Krigen er ikke over for roma-barna

– Det er sjokkerende å oppleve på nært hold at Bosnia-Hercegovina fortsatt ikke har kommet seg på fote igjen etter krigen. Jeg har ikke visst at følgene av krigen i det tidligere Jugoslavia, som vi alle husker, var så store, sier Asgeir Borgemoen.

Barna er alltid taperne etter en krig eller langvarig konflikt. Ofte kollapser skolesystemet, helsetjenestene svikter og det er ikke penger til oppbygging av landet. Heller ikke er det nok jobber.

Store psykiske konsekvenser

I Bosnia-Hercegovina er også de psykiske konsekvensene av krigen store, kanskje fordi samfunnet ble delt etter etnisitet og religion. Disse skillelinjene preger alt fra jobbmarkedet og pensum i skolen til hvor befolkningen bosetter seg. Kulehullene i veggene og ruinene av utbombede hus gir også en daglig påminnelse om konflikten.

I Tuzla, noen timers kjøring fra landets hovedstad Sarajevo, er arbeidsledigheten skyhøy – opp mot 30 prosent.

– Da vi kom til Tuzla, lå forurensingen fra kullkraftverket som et lokk over byen på grunn av kulden. Lukta fra kullfyringen satte seg i alle klærne mine, forteller Asgeir Borgemoen.

Bor trangt, kaldt og elendig

Asgeir traff Jasmin, en tiårig gutt med roma-bakgrunn, som sliter med astma. Den forurensede luften gjorde livet hans enda vanskeligere.

Jasmin er ett av sju barn som bor sammen med foreldrene sine i et rom på omtrent 15 kvadratmeter. De har ikke elektrisitet til å lage mat, og de har ikke fyring. De sover rett på murgulvet – tett sammenhutlet for å holde varmen. Familien eier nesten ingenting. Asgeir syntes det var vanskelig å se hjemmet til Jasmin.

– Jeg blir helt satt ut av disse forholdene. Hele dagen er en kamp for alle som bor her, sier han.

Kampen for å overleve

I roma-leiren Asgeir besøkte bor folk i murhus uten elektrisitet til lys eller klesvask eller matlaging, og de har ingen fyring i husene.

– Vi har det så utrolig bra i Norge at vi har helt merkelige prioriteringer. Her handler det om at ”nå har jeg fått mat, da kan jeg legge meg til å sove”. Det er merkelig å se de forskjellige sidene av samfunnet i Bosnia, sier Asgeir.

– Bussene som kjører forbi meg har reklame for luksusvarer, samtidig som mange av menneskene de kjører forbi ikke blir sett engang. Alle ser ned på roma-befolkningen, fortsetter han.

På Redd Barnas dagsenter samles barn fra alle folkegrupper. Roma-befolkningen i Tuzla har ekstremt høy analfabetisme både blant voksne og barn, og de færreste barna går på skole.

På dagsenteret får barna hjelp til å lære å lese og skrive. Målet er å hjelpe alle barna inn i den offentlige grunnskolen. Barna som går på senteret får leke, tegne, rom til å utvikle seg, de lærer om hygiene og blir vant til å samhandle med andre barn. De får også et varmt måltid hver dag, ettersom en del av barna vanligvis ville brukt tiden på senteret til å tigge om penger til mat.

– Barn er barn uansett

Asgeir blir veldig engasjert i møtene med barna:

– Alle ser på roma-barna som en belastning, men når de kommer til dagsenteret får de lov til å være helt vanlige barn. Det er mye latter og glede her. Det er godt å se! Selv om hverdagen er en stor utfordring er det mulig for barna å skape seg et liv, ved hjelp av Redd Barnas dagsenter. Staben på senteret ser det store bildet, og jobber bra også på grasrotnivået, gjennom samtaler og samarbeid med de som trenger dem, sier han.

Asgeir synes staben er imponerende, og at det er flott at alle barna blir behandlet likt.

– Barn er barn uansett, sier Asgeir Borgemoen.

På Rødnesedagens TV-show søndag 29. november klokken 20 på TV3 får du se Asgeirs møte med Jasmin.

Støtt Rødnesedagen og arbeidet vårt for beskyttelse av barn her >