Bruker covid-19 til å skremme mødre fra å amme

Kort tid etter at verden stengte ned som følge av koronapandemien dukket det opp en ny Youtube-kanal rettet mot nybakte mødre i India – «Voice of Experts».

I videoene fikk man blant annet vite at mødre som er smittet må holde minst 180 centimeter avstand til sine nyfødte og ikke amme før de har hatt minst tre feberfrie døgn, en uke uten andre symptomer på covid-19 og to negative tester.

Bak kanalen står verken indiske eller internasjonale helsemyndigheter – men et stort næringsmiddelkonsern som selger morsmelkerstatning.

Spiller på frykt

Det er ikke vitenskapelig belegg for å fraråde mødre å amme på grunn av faren for å smitte spedbarn med korona.

– Verdens helseorganisasjon (WHO) tilrår at mødre med påvist covid-19-infeksjon ammer barna sine selv om de ikke kan følge de vanlige smitteforebyggande rådene. WHO slår fast at helsefordelane for barnet ved amming er store, samtidig som risikoen for covid-19-infeksjon for spedbarn er liten, sier Kari Aarø, politisk leder i Den norske jordmorforening.

Klarer man likevel å skape et inntrykk av at amming kan være farlig for covid 19-smittede, er det ikke vanskelig å se for seg at mange vegrer seg for å amme.

Ingen kan tross alt være sikre på at de ikke er asymptomatiske smittebærere av korona.

– Nybakte mødre er selvsagt redde for å servere barna noe som potensielt kan være farlig, sier Nils Petter Nordskar, profilert og anerkjent tekstforfatter og kommunikasjonsrådgiver med mange år i reklamebransjen bak seg.

– Mangler de kunnskap til å gjennomskue slik reklame kjøper de morsmelkerstatning istedet for å ta sjansen på at barnet kan få covid-19, sier han.

Klassisk markedsføringstriks

Den enorme veksten bruk av morsmelkerstatning er et stort helseproblem, særlig i fattige deler av verden. Det er anslått at 823 000 barn kunne vært reddet hvert år hvis de ble ammet. Likevel fortsetter industrien sin aggressive markedsføring rettet mot sårbare mødre.

Voice of Experts-videoen er et eksempel på en ny, alarmerende trend.

– Å spille på frykt er en dramatisk variant av den mest klassiske måten å bygge opp markedsføringskommunikasjon på: Å påpeke – eller skape – et problem, som du deretter lanserer produktet ditt som en løsning på, sier Nordskar.

Den aktuelle Voice of Experts-videoen er fjernet fra nettet etter press fra aktivistgruppa Baby Milk Action, mens kanalen fortsatt er oppe. Påstandene som er gjengitt i denne artikkelen, er blant annet referert i et innlegg i det medisinske tidsskriftet The Lancet.

– Dette er et ganske stygt eksempel. Korona er en slitsom og grusom sykdom du ikke vil belaste barnet ditt med, fastslår Nils Petter Nordskar.

Delte ut melkepulver som nødhjelp

Under koronapandemien har også morsmelkerstatning vært delt ut som en del av matpakker til folk i såvel Italia, Canada og Storbritannia som i Pakistan og Filippinene, ifølge The Lancet.

Det strider mot Verdens helseorganisasjons retningslinjer for hvordan slike produkter skal markedsføres, mener Redd Barna.

Selv om næringsmiddelgigantene har forpliktet seg til å følge disse retningslinjene, har Redd Barna tidligere avdekket at seks store multinasjonale selskaper systematisk bryter dem.

– I noen land er markedene som ville vesten, der selskapene kan herje mer eller mindre fritt som lovløse melkepulvercowboyer. Den som bryter flest regler, selger mest. Dette mener vi er uetisk og må stoppes, sier Lisa Brodshaug, som jobber med problematikken i Redd Barna.

Spørsmålet dukker opp – også i Norge

Også i Norge hender det at nybakte mødre spør om det er forsvarlig å amme om man er smittet av koronaviruset.

– Alle som føder i Norge får god informasjon om dette på barsel eller på helsestasjonen, sier Kari Aarø i Jordmorforeningen.

Hun sier at næringsmiddelgigantene ikke har noen inngang til å markedsføre morsmelkpulver mot norske mødre, slik det for eksempel har foregått i Storbritannia og Italia.

– Vi har veldig strenge regler på dette både i sykehusene og kommunene. Det er ikke lov å dele ut reklameprodukter. Helsepersonell er også veldig bevisst på dette, sier Aarø.

Investorer griper inn

Redd Barnas strategi for å få produsentene til å opptre mer ansvarlig, innebærer blant annet å bevisstgjøre investorene.

I Norge er Nordea, KLP, DNB og Storebrand blant selskapene som har engasjert seg mot den kyniske reklamepraksisen.  

Tulia Machado-Helland i Storebrand sier selskapets kartlegging av selskapers bærekraft er avhengige av samarbeidspartnere som kan gi dem verdifull data.

– Vi er avhengig av organisasjoner som Redd Barna for å få supplerende informasjon. Vi har begge samme mål: at selskapene slutter å bryte retningslinjene fra WHO, forteller hun.