Farlig å være jente i India
Det kan være farlig å være jente i India. Maina ble giftet bort som 11-åring – hun aner ikke med hvem. Nå hjelper Redd Barna henne med å finne fotfeste på egne bein, skaffe seg en utdannelse og få tvangsekteskapet annullert. Lær mer om hvordan det er å være jente i India i vår langlesning.
Hva er det med India og jenter? Det siste tiåret er diskrimineringen av jenter og kvinner blitt tydeliggjort gjennom en rekke uhyggelige voldtekter og overgrepssaker. En studie av Thompson Reuters Foundation har pekt ut India som et av verdens mest risikable land å være kvinne i, målt på seks parametere: helse, seksuelle overgrep, kulturell og religiøs undertrykkelse, adgang til ressurser og risiko for å bli utsatt for menneskehandel. Samtidig er det kommet tall som viser at det mangler rundt 50 millioner kvinner og jenter i landet.
Fakta om India
Hovedstad: Ny Delhi
Befolkning: 1 252,14 millioner
Antall barn som dør før fylte fem år per 1000 levendefødte: 56
Forventet levealder: 68 år for kvinner og 64 år for menn
Innvandrere fra India bosatt i Norge: 9485
Data hentet fra Verdensbanken og SSB
Døtre ofte uønsket
– Jenter og kvinner blir sett på som en byrde for familiene, og er ofte ikke velkomne.
Sudarshan, generalsekretær Redd Barna India
– Først og fremst er de et økonomisk problem, siden mange fremdeles praktiserer et medgiftsystem som gjør at døtre koster penger. Foreldrene til jenter må betale til brudgommens familie, forteller generalsekretæren i Redd Barna India. Sudarshan legger til:
– Gutter skal «ut og vinne verden», tjene penger, forsørge foreldrene når de blir eldre og være overhode for en familie. Jenter skal være hjemme, stelle hus og barn, ta seg av svigerfamilien når de gifter seg og hjelpe til i landbruk hvis de bor ute i distriktet. Mange mener det ikke er noen vits i å bruke penger på en jente, for eksempel å gi henne utdanning, for hun skal jo flytte til svigerfamilien når hun gifter seg.
Konsekvensene er brutale: Jenter blir fjernet allerede i mors liv ved kjønnsselektive aborter. Selv om slike aborter er forbudt ved lov i India, fjernes rundt 7000 fostre hver eneste dag, 99% er jentefostre. Dette skyldes blant annet mer utbredt bruk av ultralyd, selv om det er ulovlig for helsepersonell å opplyse om kjønn. Andre blir utsatt for «aktiv dødshjelp» – de blir regelrett drept ved fødselen, eller lagt til side for å dø.
Diskrimineringen fortsetter gjennom hele oppveksten: Gutter får bedre mat, mer legehjelp, og bedre tilgang til skole og utdannelse. Dette kulturelle trekket finner vi over hele India, men det er tydeligst innen hindu-samfunnene.
Brudeprisen eller medgiften som jentas familie må gi brudgommen og hans familie er noe av årsaken til det negative synet på jenter. Det får også familier til å gifte bort jenter i svært ung alder, slik det skjedde med Maina.
– Ikke noe sted i verden er det flere barnebruder enn her i India. Medgift ved giftermål har vært forbudt i India i over 85 år. Likevel blir hver fjerde jente gift før hun fyller 18. Noen er bare småbarn når de blir giftet bort. Familien mener jentebarnet vil koste dem mindre jo tidligere hun blir giftet bort. Så dette systemet lever i beste velgående, og hverken generell bedring av økonomi og utdanningsnivå eller større søkelys på likestilling og medbestemmelse ser ut til å få bukt med uvesenet, fortsetter Sudarshan
Støttet av mor og søstre
Mainas historie er typisk for indiske jenter på landsbygda. Vi møter henne på en internatskole som Redd Barna støtter i Rajasthan nord i India. Her får jenter som er lavkaste, fattige eller foreldreløse en ny, unik mulighet. Den fjorten år gamle jenta, som snart har fullført 8.klasse, er yngst av seks søsken. Alle søsknene er jenter, bortsett fra en bror som er eldst. Familien styres av denne broren etter at faren døde for over ti år siden.
– Alle søstrene mine ble giftet bort som 4-5-åringer, forteller Maina. Hun har satt seg ned på sengekanten i sovesalen for åttendeklassingene. 39 jenter deler på 13 senger. Skolejenta har en enkel uniform, tykke fletter og blanke, rolige øyne. – Men da jeg ble fem år, bestemte mor og søstrene mine at jeg ikke skulle giftes bort og bli analfabet som de andre, men at jeg skulle få gå på skole. De har jobbet og bidradd til skolepengene mine i mange år, og har støttet meg hele veien. Mor tjener bare 250 rupi i måneden, men legger likevel til side 100 rupi til skolepenger. Jeg er svært takknemlig.
Bekymret for framtiden
Maina blir blank i øynene når hun forteller om moren og søstrene. Broren derimot har hun ikke mye til overs for. Da broren giftet bort sin fem år gamle datter for noen år tilbake, ble Maina dradd opp på et podium og giftet bort, der og
da. Hun skjønte ikke engang hva som skjedde. – Broren min tvang gjennom ekteskapet, selv om mor var imot. Jeg vet fremdeles ikke hvem jeg er gift med, men det er visst en gutt fra landsbyen. Han er analfabet. Maina fikk høre om internatskolen fra en nabojente, og fant ut at det var tryggest å søke tilflukt her.
– Broren min vet ikke hvor jeg er, så nå kan han ikke herse med meg eller skade meg, sier hun med fast blikk. Drømmen til Maina er å utdanne seg til politi. For å få til dette, må hun gå videre på andre skoler. Hun vet ikke om mor og søstre klarer å finansiere dette, og den unge jenta er bekymret for framtiden.
– Hvis jeg ikke får gå videre på skole, må jeg reise hjem. Da kommer svigerfamilien min til å kreve at jeg kommer og bor hos dem. Det vil jeg ikke – jeg blir redd bare ved tanken! – Tenker du av og til på han du er gift med? – Aldri! Jeg vil bare stå på egne bein, få utdanning og jobb og så få hjelp til å få annullert ekteskapet, sier Maina. – Du er en sterk jente som har kjempet for å få en utdannelse. Du vet at jeg skal følge deg videre på den kronglete og krevende veien, forsikrer Redd Barnas medarbeider Anandita.
Vil bygge selvtillit
Trolig er så mange som halvparten av elevene ved skolen allerede tvangsgiftet, forteller rektor Ravinder Kaur. – Jenter møter så mange problemer, ikke bare tvangsekteskap. De lever ofte i stor fattigdom med mange søsken og fedre som ruser seg. Mange blir stående utenfor skolen og må arbeide fra de er små.
Rektor ser fornøyd ut over skolegården, der jentene har rigget opp det lokale spillet Kho Kho. – Her på skolen skal jentene ha gode dager med både lek og læring. De skal legge bak seg problemene hjemme, og for en tid glemme diskrimineringen de blir utsatt for. Noen av jentene er kjempesmarte, mens andre har vanlig evner. Men alle skal komme ut av denne skolen med selvtillit, sier rektor. Og legger til at mange av jentene ikke vil reise hjem i feriene. De er trygge på skolen – her føler de at de har en framtid.
Annenrangs borgere
Unge, utdannede indere engasjerer seg stadig mer i kampen for større likhet mellom kjønnene. De vil ikke lenger finne seg i at jenter og kvinner blir behandlet som annenrangs borgere. Kvinner har for eksempel ikke lov til å eie jord, i et land der 70 prosent av befolkningen lever av jorda. I ekteskapet blir jenter og kvinner langt på vei behandlet som mannens eiendom, og fysisk straff er vanlig.
Når det gjelder overgrep og voldtekter, skjer det hver dag på landsbygda. Politiet er ikke bare passive, men ofte helt avvisende til jenter og kvinner som vil anmelde saker. Enkelte ganger tar de del i overgrepene, særlig hvis jenta er fra lavkaste.
Vil endre negative holdninger
Redd Barna jobber med å endre de negative holdningene mot jenter.
– Vi har mange prosjekter for å styrke jenter og kvinner, der også gutter og menn er involvert slik at vi kan bygge en bedre felles forståelse. Vi setter søkelys på negative sosiale normer som forsterker ulikhet mellom kjønnene og som bygger opp under barneekteskap. Vi prioriterer jenters skolegang, og støtter dem i å heve stemmen og stå på sin rett, sier Sudarshan. Han løfter fram prosjektet Marriage No Child’s Play som de siste årene er rullet ut i 251 landsbyer i tre delstater i India. Her har Redd Barna India gått grundig til verks. Prosjektet retter seg mot hele samfunnet, fra det politiske etablissementet via rettsvesenet til barn og enkeltfamilier.
– Ønsket er at jenter og kvinner skal ha en stemme, at de skal få avgjøre viktige saker i eget liv, og at de skal få tilgang til de samme ressursene som gutter og menn. Kampen for en omfordeling av ressursene er viktig for å få slutt på den systematiske diskriminering av jenter.
Flere historier fra felt
Tre måter du kan bidra på
Gi et bidrag
Gi det beløpet du selv ønsker. Hver krone teller for de barna som trenger det mest.
Gi månedlig
Gjør som 95.000 andre og støtt vårt arbeid fast. Sammen redder og endrer vi barnas liv – hver dag.
Bli frivillig
Bli med og bidra til at barn får positive opplevelser i form av trygg lek, læring og aktivitet.