– Ikke bra nok for barn!
GLASGOW: – Ikke bra nok for barn! Slik konkluderer Redd Barnas seniorrådgiver Siri Luthen resultatet av to ukers klimatoppmøte. Og det er tross alt barna – også våre egne – som sitter igjen med konsekvensene av klimaendringene
– På tross av at klimakrisen er en barnerettighetskrise, og barn har tatt til gatene for klimahandling over hele verden, var barn og barns rettigheter så vidt nevnt i det første utkastet til avtaletekst, forteller Luthen.
Espen Barth Eide møtte presse og
organisasjoner mens forhandlingene pågikk.
Redd Barna har derfor jobbet for, og fått gjennomslag for, at dette er bedre reflektert i den endelige teksten.
– Det er vi glade for! Det er også veldig positivt at Norge signerte en erklæring om barn, unge og klimahandling. Med det har de forpliktet seg til å kjempe for barn og unges rett til et trygt klima og sunt miljø, og støtte barnas egen klimakamp.
FN-toppmøtet varte i to lange uker, og med en erklæring på overtid lørdag. Noen kaller teksten en seier for Paris-målene, fordi landene forplikter seg til å jobbe videre med sine kutt, mens andre kaller utfallet en katastrofe.
Etterlyser en plass ved forhandlingsbordet
Redd Barna er skuffet over at barn og unge ikke ble gitt en rolle eller plass ved forhandlingsbordet. På forhånd ble det lovet en inkluderende konferanse, men det motsatte skjedde.
– Barn og unge er framtidens ledere som kjenner klimaendringene på kroppen. Det burde være de som hadde en sentral plass på møtet. Det er deres framtid det gjelder. Til tross for løftene var møtet tvert imot ekskluderende, sier Luthen.
– Barn kjenner sine rettigheter og nekter å gi seg. De vil ikke «liksom» snakke ut, de vil ha reelle muligheter til å påvirke og handle, sier hun.
Barn vil ha reelle muligheter til å påvirke og handle.
Siri Luthen, Redd Barna
På fredag var det et stemningskifte. Det var ikke da politikere eller forhandlingsledere snakket, eller ny tekst ble lagt fram. Men det var da interesseorganisasjonene som jobber for klimarettferdighet endelig fikk plass på talestolen, og uten avbrytelser kunne legge fram sine bekymringer, ønsker og vilje til klimahandling.
– Det ble feiret, klappet og sunget. De som løftet stemmene, som fikk oss til å rope høyere, var de fantastiske ungdommene rundt meg. Jeg ble minnet på at vi er en enorm global bevegelse som er klar for handling. Vi tror på en annerledes framtid! Og jeg ble minnet på at selvfølgelig har vi mulighet og kraften til å gjøre de nødvendige endringene som kreves, sier hun.
Gjør det noen forskjell alt sammen?
nok for barn, mener seniorrådgiver
Siri Luthen i Redd Barna.
Luthen beskriver FNs klimatoppmøte som et slags sirkus, med hundrevis av arrangementer, forhandlinger og møter med politikere og forhandlingsledere.
– Det annonseres økonomisk støtte, ulike allianser, og ikke minst blir vi stadig minnet om hvor sårbare de er; land, samfunn og menneskene som allerede rammes hardt av klimaendringene, sier hun.
Eksempler på dette er initiativet Beyond Oil and Gas Alliance (BOGA) av Danmark og Costa Rica, en gruppe som skal jobbe for felles produksjonskutt. Redd Barna håper selvfølgelig at Norge vil slutte seg til dette initiativet også.
– Etter en uke er jeg ganske sliten. Flere ganger har jeg stilt meg spørsmålet om noe egentlig vil endres her. Gjør det noen forskjell? Vil det ha noen betydning, alle disse kommaene vi jobber for, referansene til barn og språk om beskyttelse og erstatning?
– Men er det én ting jeg er enda mer overbevist om etter denne uken er det at jeg vil jobbe enda hardere for at barn og unge må ha en plass rundt beslutningsbordet når vi skal løse klimakrisen. De må lyttes til og de må ha taleplass. Sammen må vi jobbe for de endringene som trengs!
Gi oss en plass ved bordet så vi kan sikre vår egen framtid.
Dorothy Kazombo Mwale, ungdomsaktivist fra Mali
Viktige temaer for Redd Barna:
Vi må fortsette å jobbe for å begrense global oppvarming til 1, 5 grader. Med dagens tiltak styrer vi mot 2,4 grader, noe som ifølge denne Redd Barna rapporten vil være svært alvorlig for dagens unge. I Glasgow ble man enig om at land nå må revurdere målene sine for 2030 slik at vi når målet om å begrense global oppvarming til 1,5 grader. Kull er også for første gang omtalt i avtalen, og at man må fase ned bruken av kull. I tillegg ble man enig om å fase ut «ineffektiv subsidiering» av fossil energi.
De som rammes hardest må få mer støtte for å kunne tilpasse seg klimaendringene. De som er minst ansvarlig for utslippene opplever paradoksalt de største endringene, og det er barn fra lav- og mellominntektsland som vil oppleve de største konsekvensene av at klimaendringene forverres. Det er også denne delen av verden som har en stor og økende ung befolkning. I Glasgow ble man enig om å doble finansiering til klimatilpasning innen 2025. Det er ikke nok, men en start.
Et annet viktig tema for de som rammes hardest av klimaendringene er det som kalles »tap og skade». De rike landene er skeptiske til en slik ordning og ønsker ikke å ta juridisk og økonomisk ansvar for tap og skade som allerede har skjedd. Det ble dessverre ikke enighet om en slik ordning under møtet i Glasgow, men det ble anerkjent som en tematikk som må adresseres, og vil trolig få enda større plass på COP27 neste år i Egypt, med stort press fra landene som allerede opplever alvorlige konsekvenser og sivilsamfunn som jobber for klimarettferdighet.
Relaterte saker:
Få nyheter og tips rett i innboksen din!
Her får du viktige oppdateringer om barns rettigheter, tips, historier og underskriftskampanjer.