Redd Barnas reaksjoner på statsbudsjettet
Budsjettet gjør ikke nok for å løfte barna ut av fattigdom eller beskytte dem mot vold og overgrep. Antall kvoteflyktninger må opp, og det er skuffende at regjeringen ikke når sitt eget én-prosentmål for bistand.
I dag la regjeringen frem sitt forlag til statsbudsjett for 2025. Mer enn ett av ti barn i Norge vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt, og antallet er mer enn tredoblet de siste 20 årene. Redd Barna mener regjeringen gjør for lite for å snu denne utviklingen med dagens foreslåtte budsjett. Vi er også svært kritiske til at budsjettforslaget ikke har lagt inn ferske midler for å styrke innsatsen mot vold og overgrep mot barn.
Uforståelige kutt
Mens Norges formue stadig vokser, står verden på bristepunktet. Antall konflikter er skyhøyt og stadig flere barn drives på flukt. Flere steder fratas framtidens generasjoner sin rett til å gå på skole i et levelig klima og til nødvendig helsehjelp.
Det siste året har vært dramatisk og det er ingen tvil om at verden trenger solidaritetet fra Norge mer enn noen gang.
Henriette Westhrin, generalsekretær i Redd Barna
– Kuttene kunne ikke kommet på et verre tidspunkt. Redd Barna er sjokkert og stiller seg uforstående til at regjeringen for tredje år på rad bryter sitt eget løfte om å gi 1 prosent av BNI til bistand, sier generalsekretær i Redd Barna Henriette Westhrin.
Redd Barna påpeker også at Norge igjen blir en av de største mottakere av norsk bistand, fordi store kostnader til mottak av flyktninger tas over bistandsbudsjettet.
– Det er positivt at Norge tar imot mange flyktninger og at det settes av nok penger til å gjøre dette på en god måte. Likevel bør disse kostnadene finansieres over budsjettene til de departementene som er involvert i tiltakene, og ikke tas fra verdens fattigste, fortsetter Westhrin.
Hva mener Redd Barna om…?
- Det er skuffende at regjeringen ikke når sitt eget én-prosentmål for bistand. Ifølge Redd Barnas beregninger er det nesten 4,5 milliarder kroner som mangler for å nå målet om å gi én prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) i bistand.
- Norge blir igjen en av de største mottakere av norsk bistand, fordi store kostnader til mottak av flyktninger i Norges tas over bistandsbudsjettet.
- Vi ser med stor bekymring på at det kuttes i midler til områder som har langsiktige humanitære kriser. Regionbevilgning til Afrika kuttes med over 300 millioner kroner. Under denne posten dekkes blant annet støtte til land med pågående humanitære kriser som Sudan, der 6,7 millioner barn har blitt tvunget til å flykte fra hjemmene sine, og som nå utgjør den største krisen av barn på flukt. Flere år på rad har vi sett kutt av støtten til Afghanistan, der 23,7 millioner av en befolkning på 44,5 millioner har behov for humanitær bistand.
- Vi er glade for at det økes midler til Gaza og Ukraina da dette er et veldig viktig arbeid. På samme tid må vi være tro mot våre humanitære prinsipper og ikke glemme andre, pågående kriser. En FN-rapport utgitt tidligere i år viste at det i 2023 ble begått rekordhøye 31,000 grove forbrytelser mot barn i krig, en økning på hele 15% fra året før. Ett av seks barn lever i dag i områder med krig og konflikt. Fremfor å kutte i det som ofte anses som glemte kriser, må Norge gå foran som et godt eksempel og prioritere barn som lever i de krisene vi hører minst om.
- Den globale utdanningskrisen er prekær. Ni av ti tiåringer i Afrika sør for Sahara kan ikke lese og forstå en tekst. Norge burde ha forstått at utdanning må prioriteres, men det går motsatt vei. Denne regjeringen har kuttet i støtten tilsvarende 1,8 millioner skoleplasser siden den kom til maken. Og kutter ytterligere 15 prosent i år sammenlignet med forrige budsjett. Dette er skuffende. Alle barn fortjener å lære.
- Regjeringen foreslår å kutte støtten til global helse med over 100 millioner kroner i 2025. De siste årene har det vært en nedgang i støtten til global helse. Handlingsrommet for å øke innsatsen og gi nye bevilgninger har krympet betraktelig, og en stor del av budsjettet brukes faktisk til å betale for tiltak som allerede er gjennomført.
- Redd Barna mener det er bekymringsverdig at regjeringen fortsetter å kutte i støtten til global helse samtidig som vi har store oppgaver som må løses for å redusere barnedødeligheten globalt. 21 millioner barn mangler rutinevaksiner, og flere lavinntektsland trenger fortsatt støtte til å ruste opp sitt helsevesen. Regjeringen må øke støtten betraktelig for å støtte opp om sine egne mål om å forbedre mødre- og barnehelse i fattige land.
- Budsjettet er lite ambisiøst på klima. Det er ikke nok å holde seg på samme nivå som tidligere. Vi trenger at regjeringen setter et nytt og mer ambisiøst klimafinansieringsmål i tråd med rettferdig ansvarsfordeling samt økt finansiering av tap og skade, som kommer i tillegg til finansiering av klimatilpasning.
- Redd Barna er bekymret for at klimafinansieringen ikke er tilstrekkelig, og at den går på bekostning av tradisjonell bistand. I tråd med dette, synes Redd Barna at den nye statlige garantiordningen for fornybare energi-investeringer i utviklingsland bør flyttes utenfor bistandsbudsjettet og at finansiering av tap og skade må tydelig skilles fra finansiering av klimatilpasning.
- Norge har et særlig ansvar med vårt økonomiske handlingsrom skapt av klimaødeleggende industri, og vi må være langt mer ambisiøse hvis utviklingsland skal klare å kutte utslipp og tilpasse seg klimaendringene. Norge har et stort ansvar for å finansiere klimatilpasning og bidra til å dekke tap og skader der det trengs mest.
- Mer enn ett av ti barn i Norge vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt, og antallet er mer enn tredoblet de siste 20 årene. Redd Barna mener regjeringen gjør for lite for å snu denne utviklingen. Mange familier kutter i strøm, dropper tannlegetimer og reduserer matforbruket. Noen er avhengige av matutdeling. Det trengs handling nå for å hindre at flere barn og familier havner i varig utenforskap.
- Selv om andelen barn i vedvarende lavinntekt har gått noe ned fra 2019 til 2022, lever fortsatt over 100 000 barn i familier med lav inntekt. Økningen i barnetrygden forklarer den positive utviklingen, og den er nå lik for alle barn uansett alder. Men hvis barnetrygden ikke justeres etter prisveksten, mister den gradvis sin verdi. Med regjeringens budsjettforslag fortsetter denne reduksjonen, noe som gjør det stadig vanskeligere for familier å få pengene til å strekke til.
- Regjeringen vil redusere antallet kvoteflyktninger til 200. Dette er uforståelig når verden er preget av konflikter og et rekordhøyt antall barn er på flukt. Kvoteflyktningene gjelder for de aller mest sårbare menneskene på flukt som ikke kan få beskyttelse der de er. Ordningen er en av få trygge fluktveier for barn. Stadig strengere grensekontroll i Europa har gjort at det er ekstremt farlig å prøve å søke beskyttelse i Europa i dag. Barn stoppes med makt og tvinges tilbake på sjø- og landegrenser til Europa uten at de får søkt beskyttelse. En rapport fra Redd Barna viser at barn utsettes for grov vold og seksuelle overgrep på grenseoverganger og i flyktningleire både på Europas yttergrenser og i flere land i Europa.
- Redd Barna mener at Norge i det minste bør følge FNs høykommissær for flyktningers anbefaling og ta imot 5000 kvoteflyktninger.
- Redd Barna mener regjeringen svikter barn som har flyktet alene til Norge. I en årrekke har FN kritisert Norge for å gi mindreårige asylsøkere på mottak et dårlige omsorgstilbud enn til andre barn i Norge. De siste par årene har fire av fem tilsyn ved omsorgstilbudet til enslige mindreårige på mottak avdekket lovbrudd. I en rapport fra 2022 påpekte statsforvalteren at asylmottaket ikke hadde tilstrekkelig barnefaglig kompetanse eller bemanning som sikrer forsvarlig omsorg for enslige mindreårige som bor ved mottaket. I et tilsyn i 2024 konkluderte statsforvalteren at det var et utilfredsstillende system og praksis for arbeidet med kartlegging og tiltaksplan i henhold til gjeldende lovkrav. Likevel foreslår regjeringen ingen nye tiltak for å sikre at barna får den omsorgen de har behov og rett på. Redd Barn mener at omsorgsansvaret for alle enslige mindreårige må overføres til barnevernet- på lik linje med andre barn under offentlig omsorg i Norge.
- Det må også sikres at statsforvalteren får styrket ressursene til å gjennomføre tilsyn. Helsetilsynet har selv uttalt at jobben blir «umulig» med dagens midler.
- Redd Barna er skuffet over at regjeringen ikke foreslår tiltak for å styrke sikkerheten til barn på mottak. Vi har gjentatte ganger meldt fra om at mottakene ikke er tilstrekkelig bemannet for å ivareta sikkerheten til barna. Redd Barna bekymrer seg for at det er for få ansatte generelt og for få med barnefaglig kompetanse spesielt, og at det ikke stilles krav til bemanning på kveldstid og i helger. Vi vet at barn opplever at det kan være utrygt å bo tett sammen med mange andre, spesielt enslige voksne. Vi vet også at barn som bor på mottak er ekstra utsatt for vold og overgrep.
- Redd Barna mener at det må utvikles en bemanningsnorm som står i forhold til faktisk antall barn på de enkelte mottak og at det stilles krav om og avsettes ressurser til kompetent bemanning på kveldstid og helger.
- Redd Barna er svært kritiske til at budsjettforslaget ikke har lagt inn ferske midler for å styrke innsatsen mot vold og overgrep mot barn. Vi viser til Regjeringens opptrappingsplan mot vold og overgrep som inneholder 100 tiltak som skal gjennomføres i perioden fra 2024-2028 for å skalere opp arbeid mot vold og overgrep innenfor flere sektorer. Opptrappingsplanen forblir tomme løfter når det ikke følges opp med ferske midler til å styrke innsatsen i praksis. Redd Barna er særlig skuffet over at det ikke er lagt inn midler for å styrke helhetlig seksualitetsundervisning i skolen, som er et særlig viktig tiltak for å forebygge seksuell vold mellom og mot barn. Vi hadde forventet en oppskalering av denne innsatsen etter at det regjeringsutnevnte utvalg om arbeid mot voldtekt, anbefalte et massivt forebyggingsløft rettet mot å gi barn og unge kunnskap selv.
- Redd Barna mener det er bra at Regjeringen følger opp stortingsmeldingen om praktisk skole med 210 millioner, og at de bevilger 115 millioner til lokale skolemiljøteam og beredskapsteam. Samtidig imøtekommer ikke Statsbudsjettet behovet for økte ressurser og de utfordringene skolen har for å innfri elevenes rett til god og inkluderende utdanning samt rett til et trygt og godt skolemiljø.
- Redd Barna er glade for at regjeringen viderefører maksprisen i barnehager og legger til grunn at 250 millioner kroner av de økte overføringene til kommunene skal gå til å styrke bemanningen i barnehagene. Samtidig er vi redde for at dette ikke vil skje lokalt, når midlene ikke er øremerket. Bemanningskrisen i barnehagene vil uansett ikke imøtegås. Med 250 millioner ekstra, som tilsvarer i gjennomsnitt 50000 kroner mer i midler per barnehage, gir det likevel ikke et løft som barnehagene trenger for å styrke grunnbemanningen. Redd Barna anbefaler at myndighetene må utrede muligheten for at barnehagetilbudet i Norge kan gå over til å bli et gratis velferdstilbud.