Revidert nasjonalbudsjett: – Feiring med bismak

Norge er fortsatt nest største mottaker av norsk bistand i revidert nasjonalbudsjett. Redd Barna reagerer kraftig på at regjeringen igjen kutter støtten til helse og utdanning i utviklingsland.

Et klasserom fullt av barn som blir undervist av en lærer i Den demokratiske republikken Kongo
Alle barn har rett til trygg skole og lek. Foto: Redd Barna

I regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett når man målet om at 1 % av våre inntekter går til bistand, men Norge er fortsatt nest største mottaker av norsk bistand. Fem milliarder kroner fra bistandsbudsjettet blir værende i Norge, og bare Ukraina mottar mer bistandskroner en Norge. 

Vi er glade for at regjeringen når målet om å gi én prosent av inntektene våre til bistand i revidert nasjonalbudsjett, men det blir en feiring med bismak når dette er penger som vi i stor grad beholder i Norge.

Gina Ekholt, seniorrådgiver i Redd Barna

– Ressurser til å sikre godt mottak av flyktninger er viktig og nødvendig, men midlene kan ikke tas fra støtten til skoler og helsetilbud til barn i utviklingsland, som nå rammes hardere av krig og klimaendringer enn noen gang, sier utviklingspolitisk seniorrådgiver Gina Ekholt. 

152

millioner kroner mindre til utdanning.

352

millioner kroner mindre til global helse

240

millioner mindre til sivilsamfunn

Utdanningsbistand kuttes med 152 millioner

I revidert nasjonalbudsjett foreslår regjeringen å kutte posten til utdanningsbistand med 152 millioner kroner. Dette er det fjerde kuttet denne regjeringen gjør i potten som skal gå til å lønne lærere, kjøpe skolebøker og sikre trygge læringssteder for barn i utviklingsland.

– Redd Barna reagerer med vantro på at regjeringen igjen velger å kutte i denne potten. Millioner av barn mistet utallige skoledager under pandemien, og det trengs et krafttak for å få alle barn tilbake på skolebenken, sier Ekholt.

Redusert utdanningsbistand vil har konsekvenser for barns mulighet til å lære og sikre seg en tryggere fremtid.

– Det er ikke tiden å kutte i utdanningsstøtten. Færre barn går på skole nå enn for fire år siden, og mange barn som går på skolen lærer for lite. Fra 2021 til 2022 falt satsningen med over 20 prosent, sier Ekholt. 

Dramatisk kutt i helsebistand

Redd Barna synes det er svært skuffende at regjeringen kutter helsebistand med 352 millioner kroner. Slik reduseres de norske bidragene til global helse samtidig som behovene er enorme og finanseringen mangler i mange utviklingsland.

Norge har vært en global leder innen helse i mange år, noe som toppet seg gjennom pandemien. Nå har regjeringen lagt frem helsekutt både i revidert nasjonalbudsjett 2022, ordinært budsjett for 2023 og i revidert nasjonalbudsjett 2023.  

– Vi er svært skuffet over at regjeringen fortsatt reduserer de norske bidragene til global helse samtidig som behovene er enorme og finanseringen mangler i mange utviklingsland. Covid-19 pandemien presset helsevesenet i knestående, spesielt i lavinntektsland, og det beregnes at det vil ta mange år før disse er tilbake til tilstanden før pandemien, sier Ekholt. 

Finansieringsgapet på helse er enormt i lavinntektsland, og det er et skrikende behov for å adressere utfordringer i mange lands helsevesen som har vokst de siste årene, spesielt gjennom Covid-19 pandemien.

Dette gjelder sviktende primærhelse/rutine-tjenester, alarmerende tall på barnevaksinering og generell helseberedskap. 

Redusert støtte til sivilsamfunn

Regjeringen foreslår å kutte støtten til sivilsamfunn med 240 millioner kroner i forslaget til revidert nasjonalbudsjett 2023.  

Redd Barna er overrasket over at regjeringen kutter i støtten til sivilsamfunnsorganisasjoner i en tid der gapet mellom humanitære behov og finansiering bare øker. I tillegg har den skyhøye inflasjonen i utviklingsland gjort at sivilsamfunnsorganisasjoner kommer mye kortere for hver bistandskrone.

Videre så ble det vedtatt på Arbeiderpartiets landsmøte at «Sivilsamfunnsorganisasjoner spiller også en avgjørende rolle for å få fram humanitær hjelp til de som trenger det mest, nå de utsatte områdene raskest, samtidig som de er viktige aktører i arbeidet med å sikre rettigheter og demokrati».

– Det henger det ikke på greip at regjeringen kutter i sivilsamfunnsstøtten etter et slikt vedtak, avslutter Ekholt.