Snakk i hjel overgrep mot funksjonshemmede
Barn med funksjonsnedsettelser blir oftere utsatt for seksuelle overgrep, men sjeldnere hørt og trodd. Redd Barnas nye film vil bryte tausheten om overgrep mot funksjonshemmede barn.
Redd Barna lanserer en ny film om seksuelle overgrep mot barn og unge med funksjonsnedsettelser. Filmen er en del av Redd Barnas kampanje mot vold og overgrep kalt #JegErHer som har pågått siden 2015. Så langt er det laget 15 filmer der ulike skuespillere og personer gir sin stemme til historiene til mennesker som har opplevd overgrep som barn.
Viktig å låne bort stemmen min
Historien som fortelles i filmen er satt sammen av tre kvinner sine sanne historier fra barndom og oppvekst. Skuespiller i filmen, Lena Karlsen (33) har sittet i rullestol hele livet. Hun har valgt å gi sin stemme til denne filmen.
– Jeg syns det var viktig at rolleinnehaveren skulle være funkis og så er det et svært ærefullt oppdrag å skulle formidle andres historier med ærlighet og troverdighet, sier Lena.
Som utdannet lærer traff det en nerve i Karlsen at nettopp en lærer ble redningen for en av jentene i filmen.
– Gjennom blant annet frivillig arbeid, har jeg blitt bevisst på hvor mange som preges av vonde opplevelser og sitter alene med tanken om «at det bare er meg som har opplevd dette». Redd Barnas kampanjefilmer er med på å bryte tabu, og bevisstgjøre oss på omfanget av problemer, sier hun.
Den nye filmen ble lansert i dag på et webinar om vold og overgrep mot barn med nedsatt funksjonsevne der Redd Barna samlet fagfolk fra forskning, politi, interesseorganisasjoner og hjelpesystemet.
Tre ganger større sjanse for overgrep
Det er nesten tre ganger større risiko for at barn med nedsatt funksjonsevne opplever vold og seksuelle overgrep enn andre barn, ifølge internasjonal forskning. En studie fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) blant norske 12 til 16-åringer viste at omfanget også er stort.
– Vi tror mange ikke er klar over dette. Folk vil ikke tro at disse overgrepene skjer fordi det er for grusomt å tenke på, forteller Silje Vold, spesialrådgiver for vold og overgrep i Redd Barna.
I NKVTS-undersøkelsen fra 2019 fortalte barn med syns- og bevegelseshemming om dobbelt til tre ganger så høy forekomst av seksuelle overgrep fra voksne, og mellom tre og fire ganger så høy utsatthet for alvorlig fysisk vold fra en omsorgsperson. De unge med en bevegelseshemming, synshemming eller hørselshemming i utvalget var betydelig mer utsatt for alle typer vold og overgrep enn andre ungdommer.
Korona-effekt
Den samme tendensen så man under nedstengningen av samfunnet under koronakrisen. Andelen som opplevde en form for vold eller overgrep da Norge stengte i 2020 var over dobbelt så høy blant ungdom med funksjonsnedsettelser som blant andre ungdommer, ifølge landsomfattende forskning fra NKVTS.
– Vi frykter at barn med funksjonsnedsettelser ikke vet at det er feil å bli utsatt for overgrep, og er ikke klar over at de har rett til å bestemme over egen kropp, sier forsker Else-Marie Augusti ved Nasjonalt kunnskapssenter mot vold og traumatisk stress.
– Det må voksne fortell dem, og da trengs det en bevisstgjøring.
Hvorfor er barn med funksjonsnedsettelser så mye mer utsatt?
Mangelen på opplysning henger sammen med annen diskriminering som barn med nedsatt funksjonsevne blir utsatt for: De går ofte glipp av seksualundervisning på skolen. Og de blir i mindre grad enn andre tatt på alvor og lyttet til når de forteller om overgrep. Dermed kan det være vanskeligere å si fra.
Men det er også flere grunner til at barn med nedsatt funksjonsevne er mer enda mer utsatt for overgrep enn andre barn.
Min kropp er som en annens arbeidsplass
Barn med enkelte typer funksjonsnedsettelser kan også trenge mer hjelp enn andre barn i intime situasjoner som påkledning og stell, og dette er situasjoner som kan utnyttes av voksne. Noen kan ha vansker med å komme seg bort fra en situasjon eller fortelle om hva som har skjedd.
– Helsepersonell, lærere og andre må snakke med funksjonshemmede barn om hvordan alle mennesker både har en seksualitet og en psykisk helse, sier Annette Remme, rådgiver i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon.
– Mange av våre medlemmer sier at «min kropp er som en annens arbeidsplass». Når du er avhengig av at andre hjelper deg fysisk hver dag, trenger du ekstra mye informasjon om hvordan du har rett til å bestemme over din egen kropp.
Det kan også handle om manglende kunnskap om og holdninger knyttet til barnets funksjonsnedsettelse, som gjør at barns forsøk på å fortelle tas ikke på alvor, og deres forklaring og uttalelser ikke tillegges stor nok vekt.
Endringer i atferd som ellers ville ført til bekymring hos andre barn, kan tolkes som noe som har med funksjonsnedsettelsen å gjøre, og ikke som et tegn på vold eller overgrep.
Antallet politianmeldelser må opp
– Vi i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon håper at vi ved økt bevissthet om overgrep mot funksjonshemmede, kan få opp antallet anmeldelser, sier Annette Remme.
Men slik er det ikke i dag, forteller den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet i politiet, Kripos.
– Vi mangler barn med funksjonsnedsettelser i anmeldelsene som kommer inn til oss i Kripos og det bekymrer oss, sier politioverbetjent Rolf Arne Sætre som har jobbet med overgrep mot barn siden 2013.
Voksne må ta praten!
Redd Barna håper filmen vil gjøre alle som omgås og jobber med barn med funksjonsnedsettelser som lærere, helsepersonell eller andre i hjelpeapparatet, både mer rustet og mer motivert til å snakke også med barn med funksjonsnedsettelser om kropp, grenser og overgrep.
Redd Barna ser gjerne at filmen blir tatt i bruk på høyskoler og blant alle voksne som jobber med barn i barnehager, skoler og i ulike deler av hjelpeapparatet.
Redd Barna ønsker et kompetanseløft om vold og overgrep hos alle som jobber med barn i kommunene. Alle som jobber med barn med funksjonsnedsettelser, må vite at de er særlig utsatt for vold og seksuelle overgrep.
Silje Vold, Redd Barna
Hun får støtte fra Kripos:
– Ansatte som jobber med barn må obligatorisk ta praten om overgrep med funksjonshemmede barn, og det må skje systematisk i alle barnehager, skoler, boliger og kommuner, mener Sætre i Kripos.
Se webinaret om vold og seksuelle overgrep mot barn med funksjonsnedsettelse: