Dette mener Redd Barna om statsbudsjettet for 2024

1% av bruttonasjonalinntekten (BNI) skal gå til bistand 

-Det er skuffende at regjeringen heller ikke i år oppfyller eget løfte om å gi én prosent til bistand, sier Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna. Ifølge Redd Barnas beregninger mangler det over 3 milliarder kroner for å nå målet om å gi én prosent av BNI til bistand.  

Det foreslåtte bistandsbudsjettet for 2024 ligger på 0.94 prosent av anslått BNI. Dette er ikke godt nok med tanke på at Norge tjener store summer på samme tid som at store deler av verden sliter. 

Norge må øke støtten til utdanning i utviklingsland med 1 milliard norske kroner  
 
Når det gjelder bistand til utdanning er vi glade for å se at regjeringen nå så vidt snur trenden med kutt i utdanning fra revidert nasjonalbudsjett, men de har fortsatt en lang vei å gå. Det overordnede trenden under denne regjeringen er mindre støtte til verdens skolebarn, denne posten må løftes med en milliard, sier Birgitte Lange. 

Utdanning er viktig ikke bare for barna det gjelder, men også for å bekjempe ulikhet, som er en av regjeringens prioriteringer. Etter flere år med kutt på utdanningsposten ser Redd Barna med håp på en svak økning i budsjettet for 2024, sammenlignet med revidert budsjett for 2023 som ble vedtatt før sommeren.  

Som et rikt land og en oljenasjon, må vi selv kutte utslipp i stor skala, og bidra med vår rettferdige andel for å sørge for at fattige land som rammes hardest kan tilpasse seg klimaendringene og kutte utslipp. 

Det er dessverre få tydeligere spor av regjeringens klimaambisjoner i Norge på budsjettet. Videre er det er positivt at det foreslås 50% kutt av klimagassutslipp i 2030, men vi er nødt til å kutte utslipp nå, og ikke bare skyve problemene fremover i tid.  

Internasjonalt er Redd Barna er fornøyd med at regjeringen satser på mobilisering av privat kapital til fornybar energi i utviklingsland med sin nye garantiordning, men er skuffet over at de ikke klarer å levere tilstrekkelig på klimatilpasning. Selv om regjeringen har nådd målet om dobling av norsk klimafinansiering er ikke delmålet om tredobling av klimatilpasning nådd. Klimatilpasningsmidler er spesielt viktig for barn og deres familier siden disse midlene går mest direkte til lokalsamfunn og sårbare grupper. Klimatilpasningsmidler vil støtte oppbygging av motstandsdyktigheten til skoler, matproduksjon, infrastruktur og helsetilbud i møte med klimaendringene. Dette er tjenester som barn er helt avhengige av for å leve gode liv.  

Norge må øke støtten til global helse med 200 millioner kroner. 

Regjeringen har langt på vei videreført norsk lederskap innenfor global helse de siste årene. Norge har bidratt positivt inn i internasjonale diskusjoner om mer rettferdig tilgang til vaksiner og medisiner, for eksempel knyttet til Covid-19 pandemien. Norske prioriteringer bidrar også til bedre mødre- og barnehelse, noe som gjør at flere barn overlever og får en god start på livet. 

Dessverre har regjeringen kuttet bevilgningene til helse i de siste budsjettene, samtidig som de har utsatt avtalefestede utbetalinger – det er dermed et ekstra trangt budsjett neste år. En økning til global helse i bistandsbudsjettet vil gjøre at flere lavinntektsland får nødvendig bistand til å styrke egne helsesystemer. Dette vil gjøre at flere barn får tilgang til essensielle helsetjenester, men bedre helsesystemer i hvert enkelt land betyr også bedre helsesikkerhet globalt. Dette er også Norge tjent med.  

Vi hadde forventet at regjeringen tok større grep for å sikre bedre beskyttelse og ivaretakelse av barn på mottak. Både vi og myndighetene vet at det rapporteres om utrygge bomiljøer for barn på mottak, og Regjeringen burde tatt steg for å overføre omsorgsansvaret for alle enslige mindreårige asylsøkere til barnevernet. Inntil det er på plass, bør de sikre forsvarlig bemanning på alle mottak hvor det bor barn, blant annet ved å innføre tydelige krav til døgnbemanning og sikre nok antall ansatte med barnefaglig kompetanse til å ivareta alle barna på mottaket.  

Redd Barna etterlyser også faktiske tiltak som vil bidra til rask og effektiv saksbehandling i asylsaker. 

Redd Barna ser positivt på Regjeringens forslag om å sette av 100 millioner til opptrappingsplanen mot vold og overgrep til neste års budsjett. Likevel mener vi at det ikke er nok, fordi omfanget av vold og seksuelle overgrep mellom og mot barn og unge er høyt, og fordi det er en stor og kompleks oppgave å sikre at alle barn har en trygg oppvekst. Det er positivt at politiet får 85 millioner til å styrke sitt arbeid, blant annet for bekjempelse av internettrelaterte overgrep mot barn. Det er en god nyhet at Regjeringen vil utvide målgruppen til barnehusene til å gjelde mistenkte barn under 16 år.  

Redd Barna hadde forventet mer til helt nødvendige forebyggende tiltak. Vi er skuffet over at det bare er satt av 15 millioner av de ferske midlene til opptrapping av arbeid utenfor politiet. Det betyr at det forebyggende arbeidet på barns oppvekstarenaer ikke fått nødvendig prioritet. Vi er spesielt skuffet over at Kunnskapsdepartementet, som vi mener bør sette av betydelige midler for å skalere opp skolens arbeid som forebygger av seksuelle krenkelser, vold og seksuelle overgrep. Vi ser imidlertid positivt til at Regjeringen øker rammetilskuddet til skolehelsetjenesten, som har en viktig rolle i det forebyggende arbeidet. Det økte tilskuddet er på 40 millioner er imidlertid ikke tilstrekkelig for å sikre at alle barn og ungdom skal ha en tilgjengelig skolehelsetjeneste.   

Barn og unge med funksjonsnedsettelser deltar i mindre grad på kultur, fritidstilbud og organisasjonsliv. Det er derfor gledelig at regjeringen øker både tilskuddet til barne- og ungdomsorganisasjoner og tilskudd for å inkludere barn og unge. Samtidig er Redd Barna skuffet over at det ikke er avsatt midler direkte rettet mot barn og unge med funksjonsnedsettelser, og dermed ikke er tilstrekkelig for å løse de utfordringer og barrierer barn og unge med funksjonsnedsettelser står ovenfor på fritidsarenaen.  

Med bakgrunn i at barn med funksjonsnedsettelser i mindre grad får utrykke sine meninger og påvirke i saker som angår dem er det skuffende at regjeringen i budsjettet ikke har prioritert utredning om medvirkning og innflytelse for barn og unge med funksjonsnedsettelser. 

Barn og unge som bryter med normer for kjønn og seksualitet er mer sårbare for rettighetsbrudd enn andre barn, og har derfor behov for å møte voksne med kunnskap og kompetanse. Det er derfor gledelig at Regjeringen setter av midler til Rosa kompetanse og opplæring til ansatte i barnevern, skole og barnehage. Redd Barna er glade for at det videre avsettes midler til utvikle kunnskap om skeives levekår og livssituasjon, og presiserer at denne kunnskapsutviklingen også bør omhandle kunnskap om barn.  

Det er bra at Regjeringen har satt av 25 millioner ekstra for å styrke kompetansen i utdanningssektoren med ulike tiltak og for å beholde ordningen med fylkesvise mobbeombud. Redd Barna er også glade for at Regjeringen har styrket det forebyggende arbeidet til statsforvalterne med 10 millioner, for å få ned saksbehandlingstiden til skolemiljøsaker.  

Redd Barna mener Regjeringen må gjøre mye mer for å løse den akutte bemanningskrisen som barnehager melder om, bedre bemanningsnorm og en styrket lærertetthet i hele landet. Dessverre er det ingen spor av vilje til å realisere veikartet for universell utforming av nærskolen, selv om det er bevist å være samfunnsøkonomisk nyttig.  

Redd Barna er positive til at Regjeringen styrker Kompetanseløftet i spesialpedagogikk og inkluderende praksis, ikke reduserer Statped ytterligere og at det settes av midler til Statped sitt arbeid med tilgjengelige læremidler. Samtidig sikrer ikke Statsbudsjettet 2024 at alle elever har tilgang på reelt tilgjengelige læremidler de har behov for.  

Det er fortsatt rekordøkning i bosettinger som følge av Ukrainakrigen. 1/3 av flyktningene som bosettes er barn, men dette reflekteres ikke i årets budsjett. Redd Barna er skuffet over at det ikke er øremerkete midler til kommunenes integreringsarbeid rettet mot barn og unge. Det er behov for målrettete tiltak og kompetanseheving i kommunene for å sikre at barn og unge får deres rettigheter innfridd ved bosetting. Redd Barna mener også at systemene for å ivareta barn med funksjonsnedsettelser som har flyktet til Norge må styrkes.  

Redd Barna mener det er urovekkende at budsjettet ikke reflektere dagens forskjellskrise, men heller bidrar til at fattigdommen setter seg. Det er positivt at regjeringen foreslår subsidier av tjenester som reduksjon av barnehageprisen og videreføre gratis kjernetid i SFO for 1 og 2 klasse, men disse tiltakene retter seg kun mot småbarnsfamilier og det er ikke tilstrekkelig.  

Redd Barna forventer at SV nå forhandler fram en fattigdomspakke som faktisk kompensere for de økte utgiftene som barnefamilier i dag møter. Barnetrygden må prisreguleres og satsene må økes for barn over seks år, og det må øremerkes midler til å styrke barneperspektivet på NAV. Veiledende satser for sosialhjelp må økes nå og regjeringen bør utvikle en helhetlig handlingsplan mot familiefattigdom. Dagens strategi går ut i år og det er ingen signaler på at det vil komme en ny.