Testament er for «folk flest»

– Å skrive testament er for «folk flest».  Det er godt å vite hva som skjer med det du eier den dagen du er borte, sier Redd Barnas advokat Linn Drejer-Dølvik.

Linn Drejer-Dølvik har mange års erfaring både med å skrive testament og med å rydde opp etter avdøde.

– Vanlige folk har nytte av å skrive testament. I testamentet sier du noe om hva som skal skje med det du etterlater deg. Det er veldig personlig og veldig fint, uansett hva som er i boet, sier Drejer-Dølvik. Hun understreker at dette gjelder både for dem som har lite og dem som har mye jordisk gods.

– Det er like hardt oppsparte penger for dem som har lite som for dem som er mer velstående. Uansett er det både hyggelig og godt å vite hva som skjer videre når du en dag er borte.

Tre arveklasser

Hvis du ikke har livsarvinger, er det ikke vanskelig å skrive testament. Men har du ektefelle, samboer eller barn, blir det straks mer komplisert. Da kan det være lurt å lese seg opp eller be om råd, for eksempel hos Redd Barnas medarbeidere. Ta kontakt med oss her.

Drejer-Dølviks erfaring er at det varierer hvem som vil sette opp et testament, men at de fleste hun har gjort det for ikke har hatt livsarvinger. De ønsker gjerne å forandre eller overstyre den arverekkefølgen som følger av loven, og som gir fjernere slektninger arverett. De ønsker kanskje ikke at midlene deres skal gå til en kusine de ikke har sett på 50 år, eller et søsken de ikke er så begeistret for.  

De tre arveklassene:

1. Ektefelle og barn/barnebarn. Dette er livsarvinger som har klart definerte rettigheter og krav i forhold til arv. Du kan ikke fjerne dem som arvinger, men reglene for hvor mye de har rett på er litt kompliserte.
2. Søsken, foreldre og nieser/nevøer.
3. Her går vi enda lenger ut i slekta, til besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn.

Familie og slekt i de to siste klassene arver deg automatisk hvis du ikke har hverken livsarvinger eller ektefelle og ikke har skrevet testament. Men i et testament kan du skrive dem helt ut av arven, og gi alt du eier til andre personer eller til organisasjoner som for eksempel Redd Barna.

Verdier i hus og hytter

Linn Drejer-Dølvik forteller at mange har tenkt seg godt om før de kommer til henne for å diskutere et mulig testament, og har klare tanker om hva som de ønsker skal skje med midlene etter dem nå har ofte gjort seg opp en klar formening før de tar kontakt. 

– De har gjerne en hjertesak som de vil tilgodese i testamentet, for eksempel Redd Barna, og trenger kanskje innspill på noen detaljer.

Hva med de som har ektefelle og livsarvinger?

– Også de kan tilgodese andre enn familien. De kan gjøre som de vil med cirka 1/12-del av det de etterlater seg. Og jo større formue, jo mer kan de fritt testamentere ut av familien.

Er det verd bryet for alle å sette opp testament?

– Absolutt! Folk har ofte mye større verdier enn det de tror. Generasjonen som vokste opp under krigen er gjerne sparsommelig og har brukt lite på seg selv. De kan etterlate seg mye mer enn de har oversikt over. Det er for eksempel mye midler i hus og hytter og eiendom.

Kan man gi bort det man vil før man dør? For eksempel kontanter eller en hytte? 

– I utgangspunktet står du helt fritt til å gi de gavene du ønsker i levende live. Du kan for eksempel gi hytta på fjellet som du aldri bruker til en veldedig organisasjon, sier advokaten.

Sterke følelser i sving

Skuffelser og krangler mellom pårørende. Er det mulig å unngå? Ja, i hvert fall forsøke å begrense risikoen for sier Linn Drejer-Dølvik.  

– Min erfaring er at det blir lite krangling mellom arvinger hvis det finnes et godt gjennomtenkt testament; det kan gjøre situasjonen veldig mye enklere. Og så er det åpenhet. Hvis du vil unngå krangling og problemer etter at du har gått bort, skal du være åpen i forkant om at du har skrevet et testament og hvordan du vil at midlene dine skal fordeles. Hvis dine pårørende opplever skuffelser eller noe som de ikke hadde forventet når testamentet blir åpnet, kan det skape sterke følelser.

Advokatens erfaring er at det ikke alltid er pengene det går på; heller den følelsesmessige reaksjonen som kan oppstå når et familiemedlem går bort.

– Som nevnt er det ofte mye emosjoner rundt et dødsfall, særlig i nær familie. Dette kan forsterkes hvis det kommer store overraskelser når dødsboet skal gjøres opp. Kanskje håper en arving å få en spesiell gjenstand. Kanskje får noen mer enn andre, for eksempel i en søskenflokk. Det kan være mange gode grunner til at en arving kanskje trenger mer enn de andre, som sykdom, ulykker eller uhell.

– Mye kan aksepteres hvis det kommer en god begrunnelse. Er du åpen i forkant, får du mulighet til å forklare hvorfor du har tenkt som du har gjort. Da kan du også forklare hvorfor det var viktig for deg å gi en bit av arven til en organisasjon som for eksempel Redd Barna.