– Vi er avhengige av organisasjoner som Redd Barna

Norske banker takker Redd Barna for at de har fått øynene opp for hvordan morsmelkerstatning-selskaper opererer. Dette er selskaper bankene har investert tungt i – med dine og mine pensjonspenger.

Salget av morsmelkerstatning øker åtte ganger raskere enn befolkningsveksten i verden, og er lukrativ business.

Oljefondet, hele Norges pensjonsfond, investerte godt over 100 milliarder kroner i morsmelkserstatningsselskaper i 2018. 

Hvordan kan vi la det skje, når The Lancet anslår at 823.000 barn kunne vært reddet hvert år om de hadde blitt ammet?

Endring gjennom påvirkning

I flere år har Redd Barna kjempet mot en kynisk industri som utnytter unge, sårbare mødre og setter hundretusenvis av barns liv på spill.

– Redd Barna tror på endring gjennom å påvirke de som bidrar med penger til selskapene, nemlig investorene. Investorer er banker og pensjonsleverandører, de som forvalter våre sparepenger. Som kunder kan vi påvirke dem. Derfor er folks engasjement i denne saken viktig, sier utviklingspolitisk rådgiver i Redd Barna, Kjersti Koffeld.

Bryter retningslinjene

Siden 2014 har Redd Barna jobbet systematisk for å stoppe den aggressive markedsføringen av morsmelkerstatning. Kjersti Koffeld forteller at hun ble overrasket over omfanget av norske interesser i industrien.

– Det er ikke noe nytt at internasjonale selskaper opptrer på denne måten, men vi ble ganske overrasket da vi fant ut at flere norske banker og pensjonsforvaltere investerer i denne industrien. Oljefondet, vår felles sparegris, er blant de aller største investorene globalt. Da vi begynte å jobbe med dette i 2014 var Nestlé den største enkeltinvesteringen til Oljefondet, forteller Koffeld.

Summene norske pensjonsforvaltere har investert i denne skitne industrien er så svimlende høye at det er vanskelig å ta innover seg.

Kjersti Koffeld, Redd Barna

Ifølge Koffeld er mange investorer opptatt av etiske vurderinger, men ser kanskje litt for snevert på hva det kan være. Klima og barnearbeid er viktige og opplagte saker, men de de indirekte konsekvensene av melkepulver er også viktig å få fokus på.

– For oss har dette vært et viktig tema å holde fast ved, og vi har brukt flere år på å bygge saken og argumentasjonen, samt dokumentere hvordan selskapene opererer i praksis. Vi har formidlet viktig og relevant informasjon til investorene og pekt på konkrete problemstillinger. Vi har pusha dem, men vi har også vært en faglig medspiller, sier hun hun.

Redd Barnas dokumentar «På Barnas bekostning» viser hvordan store, globale selskaper systematisk bryter Verdens Helseorganisasjon (WHO) sine retningslinjer for markedsføring av morsmelkerstatning:

Etter fire år fikk Redd Barna fullt gjennomslag hos Oljefondet, som forpliktet seg til å gå i dialog med selskapene som produserer morsmelkserstatning.

– Oljefondet er verdens største statlige investeringsfond, og når de går i front for noe, blir det lagt merke til. Vi tror initiativet vil påvirke store, internasjonale aktører til å endre selskapenes uetiske praksis, sier Koffeld.

Redd Barna kontaktet investorer

I 2019 tok Redd Barna kontakt med flere andre norske investorer for å be også dem om å starte eierskapsdialog med morsmelkerstatnings­selskapene de er investert i.

Nordea, KLP, DNB og Storebrand er blant selskapene som nå har gått sammen med Redd Barna i engasjementet mot den kyniske reklamepraksisen som kan bidra til at hundretusenvis av barn mister livet hvert år.

– For alvorlig til å ignoreres, sier Tulia Machado-Helland i Storebrand.

– Redd Barna kontaktet oss i 2019 angående aggressiv markedsføring av morsmelkerstatning. Vi var overrasket over at dette ikke var fanget opp av våre leverandører på bærekraftdata, som har gode mekanismer for å fange opp brudd på barnerettigheter. Dette falt inn under en annen kategori: Effekten av markedsføring som potensielt kan gi svært alvorlige konsekvenser, forteller Machado-Helland.

Hun utdyper at Storebrands omfattende kartlegging av selskapers bærekraft er avhengige av mange samarbeidspartnere som kan gi dem verdifull data.

– Vi er avhengig av organisasjoner som Redd Barna for å få supplerende informasjon. Vi har begge samme mål: at selskapene slutter å bryte retningslinjene fra WHO, forteller hun.

Da DNB ble kjent med saken var det naturlig å følge opp gjennom selskapsdialoger, enten alene eller i samarbeid med andre investorer, forteller Hanne Rasch Rognmo i DNB.

– Selskapene som produserer morsmelkerstatning er store globale selskaper i vårt investeringsunivers. DNB har jobbet med ansvarlige investeringer i flere tiår og barns rettigheter har vært en viktig del av arbeidet. Vi forventer at selskaper drives i samsvar med internasjonale standarder og normer. I dette tilfellet forventer vi at selskapene etterlever WHOs retningslinjer for å beskytte barn mot unødig bruk av morsmelkerstatning, sier Rasch Rognmo.

Investorsamarbeid har størst effekt

For DNB og Storebrand har det vært viktig å gå inn i samarbeid med flere så raskt som mulig for å stå sterkere og sikre effekt av dialogarbeidet.

– Ettersom selskapene først ikke ønsket dialog med oss, ble det klart at vi måtte samarbeide med andre internasjonale investorer for å nå frem. I slike saker er samarbeid helt sentralt – og jo flere som samarbeider, jo bedre, sier Machado-Helland.

Hun understreker at investorer kan bidra til positive ringvirkninger.

Som investor har vi mulighet til å påvirke selskaper vi investerer i og få dem til å revurdere sin egen praksis. 

Tulia Machado-Helland, Storebrand

DNBs dialogarbeid med selskapene som ikke etterlever WHOs retningslinjer, startet våren 2019. Aktiv eierskapsutøvelse er ett av virkemidlene DNB anvender for å sikre at investeringene er både ansvarlige og bærekraftige.

– Vi er en langsiktig investor. Gjennom dialoger med selskapene kan vi som investor bidra til å dytte selskaper i riktig retning, hvor målet i denne saken er at selskapene ikke begår villedende markedsføring av morsmelkerstatning og dermed bryter med barns rettigheter. Store globale strukturelle utfordringer krever samarbeid og jo flere investorer som samarbeider jo mer kapital stiller seg bak dialogen og det vil selskaper legge merke til, sier Rasch Rognmo.

– Vi kan stille dem til veggs

Selskapene er avhengig av investorer for å drive business. De må derfor lytte til investorene, ellers kan de risikere at investoren selger seg ned eller trekker seg ut. På samme måte må investorene, altså bankene, lytte til privatpersoner.

– Du og jeg er disse bankenes kunder. Vi kan stille dem veggs for hva de gjør med pengene våre. Når vi står sammen og sier at dette er uakseptabelt, bør de lytte til oss, sier Koffeld.

I november sender Redd Barna et brev til de største bankene og pensjonsleverandørene i Norge for å be dem ta tak i saken.

– I dette brevet skal vi formidle det folkelige engasjementet i denne saken. Vi håper derfor du vil bli med og si ifra, avslutter Koffeld.