DEN MENINGSLØSE KRIGEN
Da krigen startet, gråt Yulia (9 år) kontinuerlig. Familien hadde ikke strøm eller gass. De laget mat på utekjøkkenet for seg selv og dyrene.
– Vi ville gjerne ha brød, men det fantes ikke mel eller sukker. Vi knuste mel i en kaffebønnekvern og lagde en slags pannekaker, sier moren.
Når strømmen er borte spiller familien ordleker eller andre spill. Eller bare sitter og snakker. Jentene spør hvordan morens egen barndom var. Noen ganger tegner de. Den yngste går av og til tur med hunden.
Kostia (14 år) sliter med skolearbeidet.
– Jeg går i åttende klasse. Resultatene er så som så. Når sirenene går må vi ned i kjelleren. Det er klart det er ille. Det går an, men det var enklere før, da lærerne kunne vise fram presentasjoner. Nå, når lyset går, så kan de ikke det. Generatoren brukes kun til oppvarming, ikke til lys.
Mariia er syv år. Den første tiden bodde familien i skolens kjeller, der de laget mat i en gammel ovn. I begynnelsen skremte lyden av bombene henne, og det var alltid mørkt.
– Mens de bombet var det ikke bra i det hele tatt. Det var ille. Jeg var redd da bombene falt. Jeg gjemte meg under sengen. Det var ikke hyggelig. Det var kaldt, kaldt! Og veldig skummelt.
Familien reiste bort, men kom etter hvert tilbake. Det gamle huset var bombet i stykker. De måtte kjøpe et nytt hus i landsbyen.
Når sirenene lyder, må Anastasia (3) leke inne. Og hun må for all del holde seg unna skogkanten, for skogen er minelagt.
Da Russland gikk til angrep tok ikke familien sjansen på å bo så nær de første kamphandlingene. Anastasia, foreldrene og to søsken flyttet inn hos bestemoren.
Da de vendte hjem, to måneder senere, manglet huset gass, strøm, vinduer og inngangsdør. En bombe hadde truffet naboens hus og metallbitene hadde påført deres eget hus store skader.
Familien på seks våknet 24. februar i fjor til lyden av eksplosjoner. De trodde ikke helt på hva de hørte inntil de sjekket mobilen og så «en million» tapte anrop fra slektninger i Portugal. Beskjeden var klar: Det er krig i Ukraina!»
Køen ved bensinstasjonen var allerede for lang, så familien bestemte seg for å bli boende i Bucha og heller flytte fra den store leiligheten i et høyhus til et mindre, tryggere hus med kjeller. De første ukene var de uten strøm, gass, vann eller mobildekning.
Familien evakuerte etter hvert med buss til hovedstaden Kyiv. Nå er de tilbake i Bucha og tar en dag av gangen. Olesia (13) har ikke lenger høye forventninger til framtiden.
– For meg holder det at skolen står og at de slutter å skyte, sier hun.
De fem barna er blant 7,5 millioner barn i Ukraina som merker krigen på livet. Barna og deres familier er blitt intervjuet og fotografert av Redd Barnas lokale ansatte i Ukraina. Alle navn er byttet av hensyn til deres sikkerhet.
4,1 millioner barn trenger nødhjelp
1.270 barn er drept eller lemlestet, ifølge FN. Det er 3-4 barn pr dag. Det virkelige tallet er trolig langt høyere. De som er hardest rammet, er de som er minst ansvarlig for det som skjer.
Drap, overgrep, seksuelt misbruk og skader påføres barn som en del av krigen, i strid med internasjonal folkerett og humanitær lovgivning.
Minst 17,7 millioner mennesker, inkludert 4,1 millioner barn, trenger nødhjelp, et antall som utgjør 45% av befolkningen slik den var før krigen startet i februar 2022. Kamphandlinger har pågått øst i landet siden 2014.
I tillegg til bølgen av ukrainere som rømte landet, og som i dag befinner seg i andre europeiske land, er 6,2 millioner mennesker internt fordrevne.
Miner overalt
Miner og udetonerte eksplosiver utgjør en alvorlig risiko. 250.000 udetonerte eksplosiver er blitt fjernet, men millioner flere er blitt strødd utover parker, boligområder og andre steder der barn oppholder seg.
Mot slutten av fjoråret ble angrep mot energi-infrastruktur intensivert. Det tvang millioner av mennesker til å klare seg gjennom den kalde vinteren uten strøm.
Familier har smeltet snø, hentet vann fra sølepytter og stått i kø i timesvis for å få tak i vann og mat for å overleve.
Stengte skoler
Kampene har ført til stengte skoler over hele landet. De heldige barna har kunnet følge nettundervisning. Men færre enn 30% av barna i Ukraina har tilgang til mobil eller nettbrett.
De barna som før krigen bodde på institusjoner og var allerede sårbare, har fått det verre og har ikke blitt prioritert av myndighetene.
REDD BARNAS HJELP TIL UKRAINA
Påvirket politisk i Norge
Stortinget kom til enighet i februar om en pakke til Ukraina som skal gi totalt 75 millarder kroner fordelt på de neste fem årene til militær og humanitær bistand. Redd Barna støtter denne pakken.
Redd Barna støtter også forslaget om å gi ytterligere 5 milliarder kroner til å håndtere ringvirkningene av krigen i land i sør. Ekstra midler trengs i disse landene for å holde tritt med prisveksten på mat som følge av krig.
- Vi vil også berømme Stortinget for å se ut til å nå målet om 1 % av BNI til bistand i 2023, og for at avtalen åpner for ekstra innsats mot sult og nød i verden utover 2023, sier Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna.
Samtidig blir mye av den internasjonale bistanden fra mange land nå omdisponert til Ukraina, og vi ser at de andre krisene i verden blir mer og mer glemt. Dette er alvorlig og noe vi ber norske politikere ta inn over seg, sier Lange.
I Ukraina og i nærområdet
Redd Barna er i dag til stede i Ukraina og nabolandene med nødhjelpsrespons for å møte umiddelbare behov som tilgang på mat, vann og trygge steder å oppholde seg. Vi deler også ut varme klær, tepper og varmeovner. Det er kaldt i Ukraina nå, og mange barn fryser.
Samtidig jobber vi med å gjenforene de barna som ankommer grensen alene med familie og venner i nabolandene. Barna er sultne, slite og redde etter mange dager på flukt, og vi sørger for at disse barna får psykososial støtte og hjelp til å bearbeide traumene.
Vi vet lite om hvordan situasjonen vil være høsten 2023. Det kan være pågående krig og fremdeles behov for nødhjelpsrespons. Det kan være mer fokus på gjenoppbygning av landet, og dermed behov for å støtte barn og familier i å komme tilbake til en trygg hverdag på skolen og hjemme. Det kan også være behov for å støtte mottakssentre på grensen.
TV-aksjonen 2023
Det som nå skjer i Ukraina, skjer også mange andre steder i verden. Omtrent 452 millioner barn lever i dag i krigssoner. Det betyr at hvert sjette barn i verden får en start på livet som preges av vold og konflikt.
I krig og konflikt rammes barn med vilje, både strategisk og målrettet. Små barn, som skulle gått på skolen og lekt med venner, blir i stedet brukt som barnesoldater, selvmordsbombere og sex-slaver. Hver eneste dag blir barn voldtatt og torturert som et våpen i krig.
I oktober 2023 vil inntektene fra NRKs årlige TV-aksjon gå til Redd Barnas arbeid for barn i krig i Ukraina, Syria, Sør-Sudan, DR Kongo, Bangladesh og Norge.
Redd Barna er til stede i krigsområder, på fluktruter, i flyktningleirer og i nye hjem i nye land. Vi når ut til de mest sårbare barna med skreddersydd innsats.
Du kan lese mer om vårt arbeid i Ukraina her.
Barna som flykter fra Ukraina trenger din hjelp!
Støtt vårt arbeid for barn på flukt. Gi dem livreddende mat, beskyttelse og medisiner i dag!
Flere måter å gi til vårt arbeid for barn på flukt:
SMS: HJELPER til 2230 (50 kr/mnd) eller
NØDHJELP til 2230 (250 kr)
VIPPS: valgfritt beløp til 2230
Gavekonto: 7050 06 35280
Built with Shorthand