MIN SØNN! MIN SØNN!
Mor har ikke sett sønnen på fire år, siden rebeller angrep landsbyen. Så bragte Redd Barna dem sammen igjen.
Gjensynsgleden er enorm, men ventetiden har vært vond.
–Jeg trodde han var død. Mange ble drept og såret den dagen.
Også storebror vil klemme på Domaac.
– Han ser ut som før, men han er blitt veldig høy!
Da rebeller angrep landsbyen til ti år gamle Domaac i januar 2019, ble mange mennesker drept. Den unge gutten var blant dem som klarte å flykte, men uten å vite hvordan det hadde gått med moren og broren.
Flukten tok tre uker gjennom øde buskelandskap. Han visste at han ikke ville klare den samme turen til fots tilbake. Skulle han noen gang få treffe familien igjen?
Januar 2019, Akobo fylke, Sør-Sudan
Regnsesongen var over og det tørre været var på vei. En gruppe landsbyboere var i ferd med å flytte kveget nærmere elven for å gi dyrene bedre tilgang til vann.
Da angrepet skjedde var de helt uforberedt. Rebellene skjøt på alt og alle. I det blodige kaoset gjorde folk sitt beste for å rømme. 10-år gamle Domaac kom bort fra familien da han løp alt han kunne vekk fra skytingen. Snart slo han seg sammen med noen andre barn og voksne som hadde løpt samme vei.
I tre uker fortsatte de å vandre bort fra landsbyen. Solen stekte, det var varmt og lite skygge å hente under de lave buskene. Den lille maten de fant delte de.
– Underveis var jeg hele tiden usikker på om jeg skulle snu og gå tilbake, men jeg var redd for at moren min og broren min var blitt drept under angrepet, forteller han.
Lengsel hjem og en ny venn
Etter ni mils vandring kom gruppen til en ny landsby. Noen av de voksne prøvde å kontakte folk de kjente. Domaac visste ikke om han kjente noen, men takket være mellom- og etternavn fikk han vite at en fjern fetter bodde i landsbyen.
Fetterens yngre kone tok gutten til seg. Domaac var glad for dette, men han bekymret seg hele tiden for hvordan det hadde gått med moren og broren. Han fikk etter hvert ringt hjem, men det var ikke mulig for ham å reise tilbake.
Han hadde dessuten gått kraftig ned i vekt og fått smerter i magen etter vandringen. Fetteren sørget for behandling, og han fikk god omsorg. Etter hvert begynte han på skolen og på Redd Barnas barnevennlige aktivitetsområde.
Ikke minst fikk han en god venn i fosterbroren Kwoth (t.v.).
Sammen gikk de på skole og deltok i fritidsaktiviteter på den trygge lekeplassen som Redd Barna organiserer i landsbyen.
Oppdaget av Redd Barnas feltarbeidere
I Sør-Sudan har mangeårige konflikter preget befolkningen og ført tusenvis av mennesker - inkludert barn - bort fra hjemmene sine. Et av de største programmene til Redd Barna i landet er derfor familiesporing og -gjenforening.
Tre dager i uken tilbrakte Domaac ettermiddagene på den trygge lekeplassen, der lokalt ansatte og frivillige fra Redd Barna ledet aktiviteter og snakket med barna.
Med sitt brennende engasjement for separerte barn hørte Redd Barnas saksbehandler Victoria sommeren 2022 om Domaacs historie. Da spesialistene på barns beskyttelse forsto at Domaac var separert fra sin egentlige familie, startet de prosessen med å få ham hjem igjen.
- Hva er det med deg?
- Da vi identifiserte ham var vi først usikre på hvem han var. Vi sjekket både med familiegjenforeningsdatabasen og i hvilken grad han var utsatt. Mens vi holdt på å undersøke saken hans, sa folk til oss «den gutten, han er mye for seg selv, han gråter mye og isolerer seg.»
- Så vi gikk til ham og spurte «hva er det med deg?». Da forklarte han alt. Han viste oss arrene sine. Han var veldig emosjonell og var redd for at vi ikke skulle tro på ham. Jeg sa at han ikke skulle bekymre seg.
«Vi tar deg med til moren din, ikke bekymre deg. Vi skal ta vare på deg og ta deg med til mamma». Han var redd for at vi ikke skulle tro på ham siden han var så ung. Han ropte på fostermoren og andre i familien. «Ja», sa de, «han forteller sannheten».
– Vi skal ta vare
på deg og ta deg
med til mamma.
Victoria oppdaget at
Domaac var separert fra sin mor.
Hun er selv fra Akobo og kjenner
konflikten på kroppen.
Sammen med kolleger gjør hun en stor jobb for å beskytte barn i krig og konflikt.
TID FOR AVSKJED
De to 14-åringene er bestevenner, nærmest som brødre å regne. Men i dag skal Domaac hjem, til sin virkelige mor og bror. Familie som han ikke har sett på snart fire år.
– Jeg er veldig glad på vegne av Domaac, sier Kwoth (t.h.). Han unner sin nye «bror» å reise hjem, selv om han kommer til å savne den daglige kontakten.
Ingen kan med sikkerhet si når – eller engang om – de noen gang vil treffes igjen. Avstandene er store i delstaten Jongilei.
Turte ikke håpe
De to 14-åringene veksler blikk, men ikke så mange ord. Særlig Domaac er preget av stundens alvor. Det er han som skal hjem, til mamma og broren. Familie som han ikke har sett på snart fire år.
Nå er dagen endelig kommet. Veiene er knapt farbare store deler av året. Derfor går denne svært spesielle turen først med hurtiggående elvebåt, deretter helikopter og fly, for å bringe Domaac hjem.
I samarbeid med UNICEF er det avtalt å fly gutten med FNs helikopter- og flyservice UNHAS. De må først fly til hovedstaden Juba, og deretter til morens landsby.
Et øyeblikk er han usikker på om papirene er med. Kwoth og de andre smiler og vinker, før han forsvinner rundt det enorme russiske Mil-helikopteret og bort til trappen.
- Før jeg traff noen fra Redd Barna var jeg redd for at
jeg aldri ville treffe moren min igjen. Jeg turte ikke
helt håpe på at det ville skje.
Han tar farvel med fosterfamilien ved inngangen til helikopterlandingsplassen. Domaac skal reise med en feltarbeider fra Redd Barna, som leder arbeidet med familiesporing og gjenforening i Sør-Sudan.
Gjennom det runde vinduet ser han hvordan helikopteret letter fra bakken og etter hvert setter fart. Saksbehandler Toang fra Redd Barna følger ham på reisen.
Etter flere timers flytur blir Domaac tatt imot av Nyabuony, en av Redd Barnas feltarbeidere i landsbyen. Snart sitter Domaac i den hvite Redd Barna-bilen som skal kjøre ham helt hjem.
Min sønn! Min sønn!
Endelig hjemme!
Familie, venner og naboer kaster seg over Domaac i det han går ut av bilen. Moren holder litt igjen, han går bort til henne og de deler en stor klem.
«Min sønn! Min sønn!» roper hun, mens de klemmer. Snart er dansen i gang blant familie, venner og naboer.
– Jeg er så utrolig glad han er tilbake, sunn og frisk foran meg! Moren samler flere av de andre kvinnene til bønn, håndflatene vendt oppover. De ber høyt til Gud og takker for at Domaac er hjemme.
Trodde han var død
– Han ser ut som før, men han er blitt veldig høy!
Storebror Nhial ser bort på sin nå 14-år gamle bror, som han ikke har sett siden januar 2019.
Moren klarer ikke å holde gledestårene tilbake, akkurat som Domaac så for seg i drømmene. Den stillfarne gutten har tenkt på gjenforening siden første dag, lengtet tilbake. Han har bodd hos en fjern slektning i nesten fire år, men målet var alltid å komme tilbake.
– Jeg trodde han var død. Mange ble drept og såret den dagen, sier moren. Jeg har ikke vært glad, ikke siden den dagen. Selv om vi har hatt kontakt på mobiltelefon, visste jeg ikke hvordan vi skulle kunne møtes igjen, sier hun.
Har levd i smerte
Domaac får vite mer om hva som skjedde den dagen rebellene angrep. Storebroen Nhial overlevde nærmest ved et under. Flere av de andre mennene han passet kveget sammen med ble drept. Det gikk også tid før broren og moren fant hverandre igjen. De var sterkt bekymret for lillebroren.
– Da angrepet skjedde, og Domaac kom bort fra familien, var jeg svært ulykkelig og veldig sint. I mitt stille sinn vurderte jeg å gå og lete etter ham, men jeg var maktesløs. Også mor ble borte i begynnelsen, men kom heldigvis fort tilbake, forteller broren.
Moren legger til:
– Jeg har vært virkelig bekymret for ham. Siden den dagen har jeg levd i smerte. Jeg var aldri glad, sier hun.
Ønsker skolegang for sønnen
Nå er de lykkelig gjenforent, men livet er ikke enkelt i denne delen av landet. Hverdagen preges av lokal konflikt, vekselvis flom og tørke, svak lokal økonomi og manglede tilbud innenfor helse og utdanning.
Verken moren eller broren har fast arbeid. Nå har de ikke lenger kyr heller. De livnærer seg av egne avlinger, frukt fra trærne samt å skyte villdyr i buskområdet.
– Jeg ønsker at Domaac skal utdanne seg i framtiden, selv om han er sårbar på grunn av skaden, avslutter hun. Skolen i landsbyen ligger et godt stykke unna huset. Redd Barnas team vil sørge for oppfølging og at han får plass.
Akkurat som i drømmen
Vi spør Domaac om han føler hevnlyst mot rebellene som angrep landsbyen?
– Nei, det er slik folk lever. Det er ikke mulig å straffe dem, mener han. Nabofolket angriper fortsatt, senest to uker tidligere var folk blitt drept.
Vi forlater familien mens feiringen fortsetter. Dansen går rundt tuntreet mens nuer-sangene nok en gang fyller ettermiddagsluften.
Domaac er hjemme igjen, akkurat som i drømmen.
DOMAAC, GJENFORENING NR 6736
Helt siden 1955 har borgerkrig og konflikt preget Sudan, og senere Sør-Sudan, som fikk sin uavhengighet i 2011. I dag er det en skjør fredsavtale som gjelder, men den hindrer ikke vold og lokale konflikter på tvers av geografiske og etniske linjer.
Millioner av mennesker er drept, skadet eller tvunget på flukt gjennom årene. Særlig kvinner og barn er utsatt for vold og bortføringer. Rebellene sparer ingen når landsbyer angripes.
– Situasjonen for barn er alarmerende. Heldigvis forstår folk at barn må gjenforenes med sine familier, forteller Yine Beatrice (bildet). Redd Barnas systemkoordinator leder en nasjonal database med navn på 13.000 separerte barn og deres familier.
Skal bli godt integrert
Arbeidet med familiesporing og gjenforening har pågått siden 2013, og er unik i internasjonal sammenheng. Hele 32 organisasjoner deltar. Domaac er barn nr 6.736 som er gjenforent med sin familie.
– Domaac har vært borte fra familien i (over) tre år. Han har allerede tilpasset seg sin nye fosterfamilie. Han er spent på å reise hjem, men det kan by på noen utfordringer. Vi må hjelpe ham å komme inn på den nye skolen og finne de trygge lekeområdene. Da vil han bli godt integrert igjen, sier Beatrice.
Redd Barna har et dedikert team av feltarbeidere som jobber med beskyttelse av barn, familiesporing og gjenforening. Mange av dem kommer fra samme område og kjenner forholdene på kroppen.
Hei, jeg er Luhal,
Min rolle er svært viktig på grunn av situasjonen i Akobo, som er gjennomsyret av konflikt. Det er stort sett krig kontinuerlig. De trygge lekeområdene er viktig for barn fordi det er der de kan være trygge og slippe å bekymre seg. Vi kan identifisere de mest sårbare barn og finne ut hvordan vi kan støtte dem.
Mitt navn er Nyagoa,
Min jobb er å identifisere og registrere de separerte barna. Jeg sørger også for å øke bevisstheten om bortkomne barn i lokalmiljøet. For tiden er jeg saksbehandler for 31 barn. Antall barn som trenger hjelp er så stort. Derfor synes jeg at jobben min er så viktig.
Hei, mitt navn er Toang,
Jeg er aktivitetsleder for barn på de trygge lekeområdene, slik at de har et bedre håp for framtiden. Vi gir dem den oppfølgingen som de trenger.
Unik i verdenssammenheng
Redd Barnas ekspert på beskytteles av barn i krig, Randi Saure, har jobbet i Sør-Sudan og kjenner godt til programmet for gjenforening av familier.
– Dette får vi til fordi det ble bygget et sterkt nettverk som involverte den rammede befolkningen selv, inkludert ledere fra klansystemer og andre innflytelsesrike perdoner med oversikt over slekter og familier i egen klan, sier hun
– Samarbeidet med barnas nærmiljø og mellom ulike organisasjoner viste seg veldig effektivt og var på mange måter unikt i verdenssammenheng.
– Systemet i Sør-Sudan har dannet modell for hvordan ikke bare Redd Barna, men også andre organisasjoner, jobber med familiegjenforening i alle humanitære kriser rundt om i verden, forteller den erfarne bistandsarbeideren.
Randi Saure jobber med beskyttelse av barn i konflikt.
Randi Saure jobber med beskyttelse av barn i konflikt.
KUNNSKAP: Redd Barna-ansatte og frivillige deltar på kurs om beskyttelse av barn i Akobo fylke.
KUNNSKAP: Redd Barna-ansatte og frivillige deltar på kurs om beskyttelse av barn i Akobo fylke.
DATABASE: Yine Beatrice leder den nasjonale databasen over bortkomne barn.
DATABASE: Yine Beatrice leder den nasjonale databasen over bortkomne barn.
TRYGGE LEKEOMRÅDER: Barn som er rammet av krig og konflikt trenger trygge områder å leke på.
TRYGGE LEKEOMRÅDER: Barn som er rammet av krig og konflikt trenger trygge områder å leke på.
ET TRYGT HJEM MENS MAN VENTER: Fostermoren tok seg av Domaac mens han drømte om å reise hjem.
ET TRYGT HJEM MENS MAN VENTER: Fostermoren tok seg av Domaac mens han drømte om å reise hjem.
TRYGG HJEMREISE: I tillegg til helikopter og fly måtte Domaac også ta båt for å komme hjem.
TRYGG HJEMREISE: I tillegg til helikopter og fly måtte Domaac også ta båt for å komme hjem.
TV-aksjonen 2023
NRKs TV-aksjon 2023, som går av stabelen 22. oktober, går i år til Redd Barnas arbeid for barn i krig. Familiegjenforening i Sør-Sudan er ett av områdene som vil få støtte fra innsamlingen.
De andre landene er Ukraina, Syria, DR Kongo, Bangladesh og barn på flukt i Norge. Du kan lese mer om TV-aksjonen på Redd Barnas og TV-aksjonens sider.
Vi har endret navnene for å beskytte familien. Angrepet på Domaacs landsby skjedde i januar 2019. Nesten fire år senere, i november 2022, kom han endelig hjem til mor igjen, takket være Redd Barnas program for familiesporing og gjenforening I Sør-Sudan.
Built with Shorthand