"Hvis jeg var
statsminister
Abiy..."
I hjemlandet Etiopia er forventningene store til statsminister og fredsprisvinner Abiy Ahmed - også fra landets om lag 50 millioner barn!
I Etiopia: Philip Crabtree (tekst) og Inge Lie (foto/video). I Oslo: Kristoffer Moene Rød (foto), NRK (screenshot), Eivind Nitter (video) og Åsmund Gravem (grafikk og teknisk).
Oslo Rådhus i sitt fineste skrud tirsdag ettermiddag: Stemningen er spent når Dr. Abiy – som han kalles – holder sin nobeltale til norsk samfunnselite og utenlandske gjester. Hva den travle statsministeren synes om å få Nobels fredspris har han ikke meddelt offentligheten, før nå.
Samtidig, i en gammel bydel i Addis Abeba, følger også 12 år gamle Hayat spent med. På skolen har noen av elevene formulert sine egne forventninger til statsministeren.
For hva ville de gjøre dersom de selv fikk bestemme for en dag? Hva ville de legge vekt på? Hayat og skolekameratene har skrevet sine egne hilsninger til landets statsminister.
Hilsningene er skrevet på papirark og er en gave fra norske og etiopiske barn. De ble overrekt statsministerens følge tidligere på dagen, på Redd Barnas fredsprisfest for barn.
Tenk at hun har skrevet noe som statsministeren kommer til å lese!
"Hvis jeg var statsminister Abiy,
ville jeg sørget for at de som
ikke har tak over hodet
får et sted å bo."
Hayat (12)
"Hvis jeg var statsminister Abiy,
ville jeg sørget for
flere offentlige
tjenester."
Yeabsira, (15)
"Hvis jeg var statsminister Abiy,
ville jeg jobbet for at alle barn
forstår verdien av fred."
Fekade (12)
"Hvis jeg var statsminister Abiy,
ville jeg prioritere barn med funksjonshemninger og
respektere dem."
Mekdelawit (14)
"Hvis jeg var statsminister Abiy,
ville jeg jobbet hardt for
at Etiopia skal bli
et utviklet land."
Selam (15)
Nasjonalt barneråd
Etter at Abiy Ahmed tok over makten i 2018 har det skjedd endringer i det etiopiske samfunnet som også er kommet barn til gode. I Addis Abeba, der det bor over 3 millioner mennesker, har myndighetene nylig innført skolemat på alle offentlige skoler, samt nye skolebøker og uniformer.
På skolen i den eldre delen av byen lever mange av barna under kummerlige boforhold. Skolemat og uniformer er derfor et viktig bidrag til å øke kvaliteten i undervisningen, bedre barnas helse og jevne ut forskjeller mellom elevene.
En ny lov åpner for at sivilsamfunnsorganisasjoner får fremme barns rettigheter og påvirke myndighetene. Og Redd Barna har fått lederrollen i et nytt, nasjonalt barneråd, der til sammen 18 organisasjoner deltar.
På de fleste skolene i Etiopia deltar elevene i temaklubber som tar opp saker som barna er opptatt av, som miljø, helse og rettigheter. I tillegg representerer elevene sine skoler i landets barneparlamenter. Det betyr at slike saker faktisk blir offentlig diskutert og ofte omtalt i mediene.
- Ungdom som leder disse møtene får god trening i å snakke ut på vegne av de «stemmeløse» og kreve at deres rett til blant annet skolegang og helsetjenester oppfylles, forteller Emishaw.
- Fra før finnes det holdninger i samfunnet som er til hinder for barns deltakelse. Jeg mener at organisasjoner som våre er i ferd med å endre dette, ved at vi jobber med myndighetene, lokalsamfunn og de voksne for å utvikle deres forståelse. Vi ser synlige endringer i holdninger.
Det sier Afomia Debebe, prosjektrådgiver i den etiopiske utviklingsorganisasjonen Mary Joy, en lokal partner av Redd Barna.
Etiopia - Addis Abeba
- Hovedstad: Addis Abeba
- Befolkning: 108 millioner (2018) (CIA World Factbook)
- Konflikten: I grensekrig med nabolandet Eritrea siden slutten av 1990-tallet. Fredsavtale signert i juli 2018.
- Økonomi: Etiopia er et lavinntektsland. Til tross for stor økonomisk vekst de siste årene lever fortsatt om lag 30% av befolkningen under fattigdomsgrensen.
- Skolegang: De fleste barna har tilgang til grunnskole, men kvaliteten i undervisningen er lav og mange barn faller fra.
- Fredsprisen: Den nye statsministeren Abiy Ahmed har innført reformer og endringer for å åpne opp samfunnet, inkludert for organisasjoner som jobber med barns rettigheter og styrking av det sivile samfunnet. Han er godt likt i Etiopia, men møter også motbør fra politikere og folkegrupper som er uenig i veivalget.
Redd Barna i Etiopia
- Norske Redd Barna har arbeidet i Etiopia siden 1960-tallet.
- Allerede i 1967 mottok Redd Barna penger fra Norsk Utviklingsfond (forløperen til Norad) til prosjekter i Addis Abeba.
- I 1969 tok Redd Barna initiativ til lepra-forskning i landet og opprettet Armauer Hansen Research Institute, som fortsatt eksisterer.
- Det var stor innsamlingsaksjon i Norge da Redd Barna ba om penger til verdens til da største sultkatastrofe i 1984.
- Siden 1999 har Redd Barna støttet utdanningsprosjekter i Amhara-regionen og Sør-Omo.
- Norske Redd Barna slo kontoret sitt i Addis Abeba sammen med andre internasjonale Redd Barna-medlemmer i 2012.
- I tillegg til utdanning er helse, barns beskyttelse, nødhjelp og barns rettigheter viktig programområder for Redd Barna I Etiopia.
" Gratulerer med Nobels fredspris,
Dr. Abiy, vi stolte av deg!
Redd Barnas fredsprisfest
Tilbake til Oslo, der norske skolebarn for 23. året på rad hyllet en Nobel-vinner med sin egen Redd Barnas fredsprisfest. Dette arrangementet er blitt en fast del av det årlige Nobel-programmet for prisvinnerne.
Dessverre hadde ikke statsminister Abiy anledning til å komme i år. Dermed fikk han heller ikke svart på spørsmål fra norske sjetteklassinger om fred og situasjonen for barn i Etiopia.
I stedet var det Etiopias fredsminister Muferiat Kamil som fikk æresplass sammen med kronprins Haakon, nestleder i Nobelkomiteen, Henrik Syse og utviklingsminister Dag-Inge Ulstein.
På spørsmål fra barna om hvordan Abiy Ahmed hadde reagert på prisen, svarte Kamil:
- Han ble veldig begeistret, og det ble hele Etiopia og Afrika også. Det er en inspirasjon for kommende generasjoner, ikke bare dagens makthavere.
Så fikk hun med seg en gave-eske med en stor A, som hun lovet å gi videre til fredsprisvinneren når hun traff ham senere på dagen.
I esken lå hilsningene fra Hayat og de andre elevene fra en skole i Addis Abeba.
Og etter nok en fantastisk fredsprisfest, kunne de 12 barna i festkomiteen puste lettet ut...!
ANDRE GIVERMULIGHETER
SMS: send REDDE til 2230 (75 kr/mnd) eller BIDRA til 2230 (200 kr) | Vipps: valgfritt beløp til 2230 | Konto: 8200 01 03000
Built with Shorthand