Håper på et klimaboost
Barn og unge over hele verden har enorme forventinger til klimatoppmøtet i Glasgow. Klarer de voksne å levere?
– Det er det viktigste klimatoppmøte siden Parismålene ble satt i 2015, sier 14 år gamle Emanuel fra Oslo. Som medlem av Barnas klimapanel er han én av åtte barn og unge som rådgir norske myndigheter i klimaspørsmål.
Han skal selv til Glasgow, og gleder seg.
– Forventningene mine er at dette møtet blir et tydelig motivasjonsboost. Vi må legge opp til at vi faktisk når målene og at de ikke ender opp i papirkurven når vi er kommet til 2050, sier han.
– Politikerne må innse at vi må omstille oss for å nå målene vi har satt oss. Vi har ikke hatt en helhjertet klimapolitikk. Innsatsen er bare sånn passe, tempoet er altfor sakte. De må skru innsatsen og tempoet kraftig opp!
– Det gjelder å kutte utslipp. Vi må gå over fra olje og gass og kull, fra det fossile til det fornybare. Det kommer til å koste penger, men den prisen er vi nødt til å betale, mener Emanuel.
Spørsmålet alle stiller seg er om vi mennesker som bor på denne jordkloden kan redusere klimautslippene slik at temperaturøkningen stopper på 1,5 grader.
Selveste generalsekretæren i FN advarte for kort tid seg om "kode rød" og at verden er på vei mot 2,7 graders oppvarming, sammenlignet med førindustriell nivå.
Klarer vi ikke få ned utslippene, vil barn som er født i 2020 bli utsatt for hetebølger syv ganger oftere enn sine besteforeldre, viser en ny klimarapport fra Redd Barna.
- Kalles kort for COP26, som står for Conference of the Parties, dvs møter for medlemmene i FNs klimakonvensjon, som ble undertegnet i Rio de Janeiro i 1992. Det er det 26. FN-toppmøtet om klima siden da.
- Utsatt ett år pga pandemien. I september ba 1500 klimaorganisasjoner over hele verden om nok en utsettelse, men møtet går sin gang.
- Landene skal fastsette konkrete planer for hvordan utslippsmålene fra Paris-møtet i 2015 skal nås. De skal nå vise at de er klare for å gjennomføre effektiv klimapolitikk.
- Samler verdensledere og byråkrater og byr ofte på dramatikk på høyeste politiske hold. Verdens land er langt fra enige om hvordan utslippene skal reduseres.
Skogbrann
Rapporten viser at et barn som er født i 2020 risikerer dobbelt så mange skogbranner som en person født i 1960.
Avling
I gjennomsnitt vil barn som er født i 2020 oppleve 2,8 ganger flere mislykkede avlinger enn de som er født i 1960.
Tørke
Barn som er født i 2020 vil oppleve 2,6 ganger mer tørke enn dagens voksne som er født i 1960.
Flom
I gjennomsnitt vil et barn som er født i 2020 risikere 2,8 flere flommer enn de som er født i 1960.
Hete
Barn som er født i 2020 vil oppleve 6,8 ganger flere hetebølger enn de som er født i 1960.
Bla bla bla
Emanuel er en av 1,4 millioner barn og unge i 125 land som de siste årene har deltatt i skolestreik for et bedre klima.
De unges utålmodighet med verdens ledere førte nylig til at en frustrert Greta Thunberg holdt en tale som ble døpt bla bla bla-talen av BBC.
«Det er ingen Planet B. Det er ingen planet bla. Bla bla bla», fortsatte hun, som en dårlig skjult kritikk av de voksne. Emanuel deler forargelsen hennes.
– Det er grådig urettferdig at klimaendringene rammer dem som har minst skyld. Det er et gap både mellom generasjoner og mellom land. De rikere land slipper ut mer, samtidig er det lavinntektsland og utviklingsland som må ta støyten.
– Og gapet mellom generasjonene, at foreldre og besteforeldre har årlig dratt på to charterturer til Hellas, mens min generasjon må ta toget til Gøteborg. Det er ikke noe gærent med Gøteborg, men det rammer så urettferdig.
– Vi unge har i mange år sagt klart og tydelig ifra at vi vil ha handling for å gi oss en ordentlig god framtid, men vi er ikke blitt hørt, og det gjør meg nesten forbanna, sier Emanuel.
– Til syvende og sist er det de voksne og politikerne som har hovedansvaret for å løse dette, mener han.
Hva kan du gjøre?
Snart reiser klimaminister Espen Barth Eide og andre norske forhandlerne til klimatoppmøtet i Glasgow med mål om å hjelpe verden ut av klimakrisen. For å få det til må de innfri barnas krav og kjempe for deres rettigheter.
Gi dem superkreftene de trenger for å lykkes, ved å signere her!
Redd Barnas krav til COP26
Redd Barnas generalsekretær Birgitte Lange sier det er skremmende om verden ikke endrer kurs.
– Mer ødeleggende ekstremvær vil bidra til at millioner av barn kan havne i langvarig fattigdom, og frata dem tilgang på utdanning og helsehjelp. Klimakrisen er derfor en alvorlig barnerettighetskrise, sier Lange.
Redd Barna har følgende tre hovedkrav til lederne som skal møtes på COP26:
- Begrens den globale oppvarmingen til 1,5°C
Iverksett ambisiøse og umiddelbare tiltak for å nå målet om oppvarming på maksimalt 1,5 °C over førindustrielt nivå. Redd Barna mener den norske regjeringen bør sette dette som førende for all norsk politikk. Dette innebærer også at Norge ikke skal åpne nye olje- og gassfelt.
- Øk klimafinansieringen
Anerkjenn at klimakrisen er en barnerettighetskrise, som rammer barn først og verst. Vi mener at Norge må trappe opp klimafinansering, og en mye større andel av klimafinanseringen må gå til sårbare lokalsamfunn som er hardest rammest.
- Sett barn i sentrum når klimabeslutninger skal tas
Barn må være helt sentrale i utformingen av klimapolitikken. Barns framtid påvirkes av hvordan klimakrisen håndteres. Barns perspektiver og barns rettigheter må tas langt mer hensyn til i utformingen av klimapolitikk.
Støtt vårt arbeid for en bedre verden for barn!
Built with Shorthand