HAN REISTE TILBAKE FOR Å HJELPE BARN PÅ FLUKT FRA UKRAINA
Av: Isobel Turriff, Elin Toft og Inge Lie.
– Jeg forstår ensomheten, frustrasjonen og følelsen av at du ikke tilhører noen eller noe sted. Jeg måtte gjøre en innsats for barna som er på flukt fra krigen i Ukraina, sier Marian Nielsen Cobzaru.
Han er til daglig regionrådgiver i Redd Barna, bosatt i Stavanger og småbarnspappa. Men da krigen brøt ut i Ukraina, pakket han kofferten og reiste rett til grensen mellom Ukraina og Romania.
– Jeg klarte ikke å slutte å tenke på barna som nå opplever krig. Særlig på barna som bor på barnehjem og institusjoner, som er uten foreldre eller som allerede har mistet sine familier i krigen. Det aktiverte mine egne erfaringer fra barndommen, forteller Marian på telefon fra Romania og fortsetter: – Flyktningene som nå kommer over grensen til Romania, Polen og Moldova kommer i alle fall til vennligsinnede land. Det er en trøst.
– Jeg syntes det er viktig og givende å støtte barn som har mistet hjemmet og hjemlandet sitt, sier Marian.
Unik oppvekst i Romania
Marian har svært gode forutsetninger for å kunne bidra inn i Redd Barnas hjelpearbeid for flyktningene som kommer over grensen mellom Ukraina og Romania. En ting er at han er født i Romania, snakker språket flytende og kjenner landet, folket og kulturen godt. Men kanskje like viktig er den unike oppveksten hans og de erfaringene den har gitt ham.
Marian ble født i Romania på slutten av 1980-tallet, like før den blodige revolusjonen som styrtet det forhatte regimet til diktatoren Ceaușescu. Faren mistet livet under revolusjonen. Moren var analfabet og slet med alkoholmisbruk. Familien bodde på landsbygda og var svært fattige, og da han var sju år gammel kunne han ikke lenger bo hjemme.
Fra gata til barnehjem
En stund levde han på gata i hovedstaden Bucuresti. Så ble han plassert på et barnehjem. For dem som husker tilbake, kom det sjokkerende rapporter og bilder både om de elendige forholdene som gatebarna levde under, og om vanstellet på barnehjemmene i Romania.
– Dette var en veldig vanskelig tid for meg. På barnehjemmet delte jeg rom med tjuefire andre barn og måtte lære å ta vare på meg selv, minnes han.
– Erfaringen min med å bo på en institusjon er en stor del av min identitet. På barnehjemmet møtte jeg mange hindringer og vanskeligheter. Det ga meg en livserfaring som gjør at jeg alltid finner en løsning. Jeg tåler mer på grunn av det jeg har vært gjennom. Samtidig forstår jeg hvordan barna har det. Det er også en av grunnene til at jeg har valgt å jobbe for Redd Barna. Det er fantastisk å få være med på å få barn som har det vanskelig til å blomstre, smiler han.
Marian har også åtte år bak seg som frivillig for enslige mindreårige flyktninger fra Afghanistan.
– Jeg syntes det er viktig og givende å støtte barn som har mistet hjemmet og hjemlandet sitt. Jeg forstår hvor vanskelig det er å flytte til et nytt land, og for et barn å gå gjennom livet alene. Det kan være veldig hardt.
KRIGEN I UKRAINA: En bombet leilighet i Kyiv. En sofa med noen bamser og andre kosedyr. Et minne om fred og en trygg oppvekst.
I SIKKERHET: Trygt framme i Romania og til et av de mange tilrettelagte lekeområdene for barn som Redd Barna har i landet. Såpebobler som skal bidra til å skape glede hos et barn.
MARIAN: – Det er godt å se at familier fra Ukraina er veldig velkomne her i Romania, og blir godt ivaretatt. Og jeg vet at Redd Barna vil fortsette å gjøre alt vi kan for å støtte barna og familiene deres.
Sterke inntrykk
Da Marian begynte å jobbe for Redd Barna i fjor sommer, var det ingen som trodde at en krig var under oppseiling. Nå har han har vært utplassert i Romania siden i mars. Han arbeider i et internasjonalt Redd Barna-team som sørger for å få sendt nødvendige varer som mat, vann, varme klær og hygieneartikler til grenseområdene og inn i Ukraina.
Han har også vært stasjonert på en av grenseovergangene der Redd Barna tar imot flyktninger og gir dem akutt nødhjelp. Her møtte han en svært ung mor som krysset grensen bærende på et lite barn.
– Jeg ble nylig far, så moren med det lille barnet gjorde sterkt inntrykk på meg. Det er vanskelig å forestille seg hvordan det er å bryte opp hjemmefra og å krysse inn i et nytt land med en liten baby, sier Marian. Og legger til:
– Jeg synes det er veldig trist at denne krigen splitter opp familier. Men det er godt å se at familier fra Ukraina er veldig velkomne her i Romania, og blir godt ivaretatt. Og jeg vet at Redd Barna vil fortsette å gjøre alt vi kan for å støtte barna og familiene deres.
Trenger varme hender
– Hvordan kan vi hjelpe flyktningene best?
– I Norge kan vi gjøre en frivillig innsats som virkelig monner. Det trengs flere varme hender. Det er behov for trygge, gode voksne som kan være der for barna. Gjerne menn. De fleste av de ukrainske barna som er på flukt savner faren, onkelen eller storebroren sin, som er igjen i Ukraina for å slåss for landet. De trenger kontakt med menn.
Historien om Marian slutter ikke på barnehjemmet. Da han var ni år gammel, ble han ved en tilfeldighet kjent med en dansk kvinne, som ble hans adoptivmor. Han var ett av svært få barn fra barnehjemmet som ble adoptert, og flyttet noen år senere til Danmark. Derav mellomnavnet Nielsen og flytende dansk.
– Jeg har vært heldig og har møtt gode voksne i livet mitt. Det har gjort meg til den jeg er i dag. Jeg er takknemlig over det som livet har gitt meg, og vil gjerne gi noe tilbake til barn som er i en vanskelig situasjon, avslutter Marian Nielsen Cobzaru.
Redd Barna ansatte og frivillige står på døgnet rundt enten det er i møte med barn eller de fyller en lastebil med mat til Ukraina.
Tusen takk for din støtte til barna som blir rammet av krigen. Ditt bidrag gjør en stor forskjell for de som trenger det aller mest. Sammen redder vi barns liv.
Built with Shorthand