MED SANDALER MOT KULDA
For mange barn er verden et kaldt sted, uansett om du måler i grader celsius eller grader av omsorg.
Det er vinter, det er isende kaldt. Ingen vintersko med ullsokker, bare enkle plastsandaler beskytter de sårbare barneføttene.
Av Philip Crabtree, Inge Lie og Nora Lovise Bregård
I årets julekampanje fra Redd Barna – «Varm et barn» – er det piken med svovelstikkene som representerer de kalde barna. De barna som ikke har noe. Ikke varme klær, ikke skikkelig husly og ikke mat på bordet.
Men også, i overført betydning, barn som mangler beskyttelse mot overgrep, urett eller regelrett uvennlighet. Barn som lever på flukt. I fattigdom.
De barna finnes det mange av. Bare spør Randi Saure. I år tilbringer hun førjulen i Afghanistan, der hun koordinerer FNs arbeid for å hjelpe barn på flukt i eget land.
Det krigsherjede landet er bare ett av 15 land Redd Barnas erfarne hjelpearbeider har «varmet et barn» de siste ti årene.
Afghanistan har 4,5 millioner barn på flukt i eget land. De lever i leire og midlertidige bosettinger i lokalsamfunnene, svært utsatt for slaveri, prostitusjon og barnearbeid.
I tillegg er mange barn strandet i Kabul etter å ha blitt tvangsreturnert fra flukt til Europa, Tyrkia, Pakistan og Iran. På grunn av konflikten regnes landet som det verste stedet et barn kan leve i hele verden.
- Jeg jobber med å gi barn omsorg og beskyttelse mot de skadene vi vet barn får av å vokse opp i krig og krise. Den psykososiale delen er viktig. Det å varme et barn er å gi barn håp, hjelpe dem gjennom kriser så de kan overleve fysisk, men også bli hele mennesker igjen, sier hun.
De siste årene har familie i Volda og tidligere kolleger i barnevernet sett stadig mindre til den empatiske hjelpearbeideren. I stedet har hun brukt mer og mer tid blant verdens mest sårbare barn.
Livskriser forårsaker alvorlig stress
I Kabul leder Randi en felles FN-innsats blant organisasjoner som jobber med beskyttelse av barn, både de returnerte og internt fordrevne. De samarbeider med myndighetene om å finne løsninger og gir opplæring til lokale sosialarbeidere.
Randis kompetanse ligger i å finne beskyttelse og omsorg for vanskeligstilte barn.
- Jeg ser at voksne folk blir presset når familien blir presset, da øker alt som er dårlig for barn, inkludert vold i familien, dårlige mestringsstrategier eller dårlig foreldrefunksjoner.
- Når vi kaller vår kampanje «Varm et barn», er det den psykososiale delen som er viktig, det er mitt arbeidsområde. Men det er jo sånn at i et land som Afghanistan er det også iskaldt på nettene, sier hun.
Utenfor kontoret hennes i Kabul daler snøen ned.
– Afghanistan er et
krevende land å jobbe i.
Gode kolleger er viktig.
Randi Saure
- En del av barna har vært utsatt for ganske ille ting før de reiste fra Afghanistan, som gjør at det er farlig å reise tilbake til hjembyen. Andre har reist ut i håp om framtidig utdanning, for å få jobb i Europa. Men på veien opplever de utrolig mye vondt, som vold, overgrep, slaveri, voldtekt, fengsel, sier hun.
- De er satt i ekstreme arbeidssituasjoner, slaveforhold, som gjør at de havner i lomma på menneskesmuglere. Mange er ekstremt traumatiserte og trenger mye hjelp psykososialt.
- De har ingenting, de har returnert uten noe. De trenger mat, tak over hodet, noen å snakke med. Hvis de har et sted å komme til, sørger vi for trygg transport, sier hun. For andre er det altfor farlig å reise hjem. De er strandet i Kabul.
– Mange barn som er tvangsreturnert
til Afghanistan er ekstremt traumatiserte
og trenger mye hjelp psykososialt.
Randi Saure
Covid-19 gjør ting enda værre
Allerede før Covid-19 var situasjonen i Afghanistan kritisk. Krigen rammer sterkt, spesielt de som er sårbare, som barn og funksjonshemmede. Halvparten av alle barn som dør i krig, dør i Afghanistan.
I skyggen av krigen skjer det overgrep, barn blir brukt som soldater, utsatt for seksuelle overgrep, drept, lemlestet. De får ikke gå på skole.
I tillegg har landet hatt tørke, flom og jordskjelv de siste årene, som har ført til mange internt fordrevne.
- Men nå er det helt ekstremt. Fattigdommen har økt, folk har ikke mat, de er arbeidsledige og underernært. Det er mange vanskelig ting i kjølvannet av Covid som har lagt seg oppå den eksisterende katastrofen.
– Dypest sett vil de fleste
foreldre barnas beste.
Randi Saure
Randi Saure har jobbet i Redd Barna siden 2010, først i beredskapstroppen, deretter ute på konkrete oppdrag i månedsvis av gangen. Første oppdraget var sultkatastrofen i Etiopia i 2011, deretter slag i slag i Sør-Sudan, Liberia, og flere land i Europa i forbindelse med flyktningkrisen i 2015.
Etter ti år i felt i til sammen 15 land, ser hun fellestrekk blant barna, selv når temperaturen er ulik.
- Fellesnevneren er at det er folk som er stuet sammen som har opplevd ekstreme påkjenninger, som har mistet alt de eier, som har mistet familiemedlemmer og som er i dyp krise, i dyp sorg. De vet veldig lite om framtiden. Det handler om å overleve fra dag til dag, sier hun.
– Møtet med Al Hol-leiren i Syria
gjorde meg sint. Det var så stille der, ingen barn lekte!
Randi Saure
Ett av oppdragene som har gjort mest inntrykk på Randi – ja, gjort henne sint – var i Al Hol-leiren i Syria. Frysende kaldt om vinteren, forferdelig hete om sommeren. Men ikke bare det.
- Det som gjorde sterkest inntrykk var da jeg møtte barna. Det var så stille der, ingen barn som lekte. De satt veldig passive. Mange bare svimet rundt eller stirret framfor seg. Det er ingenting å gjøre. Barn som ikke var barn, det gjorde sterkt inntrykk, sier hun.
Randi sier barn med norsk statsborgerskap risikerer døden, underernæring og sykdom i Al Hol.
- En håndfull norske barn er blitt en brikke i politisk spill. Norske unger sitter i en leir i Syria som er helt umenneskelig. Nå kommer vinteren, iskaldt. Det gjør noe med meg som menneske. Jeg blir både sint og …. ja, sier hun oppgitt, og legger til:
- Det som bekymrer meg og gjør noe med meg som menneske, er at de er strandet i den leiren uten håp for framtiden, uten noen ting. Det er voldsomt. Ungene er mål for ekstreme grupper som er veldig tro mot IS. Barna blir utsatt for voldsom propaganda, sier hun.
Hun tror ikke foreldrene vil sine barn vondt, verken i krig eller i fattigdom.
- Dypest sett vil de fleste foreldre barnas beste. Men livet er så hardt at de tyr til ting som er så ødeleggende og skadelige for barn at det er helt hjerteskjærende.
- Fortvilelsen til foreldrene som ikke greier å beskytte sine barn, det synes jeg er veldig sterkt å oppleve.
– Å møte barn, høre deres historier
er en viktig del av jobben min.
Randi Saure
Uansett hvor Randi jobber så er hun omringet av barn, mange i krise. De vil fortelle sin historie og få hjelp til å komme videre.
- Hvordan klarer du å jobbe med det?
- Man må jo være rasjonell. Jeg kan jo ikke hjelpe noen hvis jeg er følelsesmessig engasjert hele tiden. Man må bruke sin faglige kompetanse og forstå samfunnet. Hvordan er mestringsstrategiene til folk, forstå det og jobbe med årsakene som ligger til grunn, svarer hun.
Tilbake i Kabul, bare dager før hjemreisen til Norge. Førjulstiden går hun glipp av, julaften er hun i karantene. Hva gjør det med henne å jobbe med noen av verdens mest sårbare barn?
- Det motiverer meg til å fortsette å jobbe. Det er vanskelig å legge vekk jobben. Kjenner når jeg kommer hjem, kjenner på både glede og takknemlighet der vi kommer fra et velferdssamfunn med goder.
- Men jeg blir også oppgitt og provosert når jeg ser den politiske debatten i Norge. Gjentakelsen av at det er greit og trygt å sende tilbake enslige, mindreårige flyktninger. Det er en ansvarsfraskrivelse av norske myndigheter, mener hun.
Er hun blitt en kronisk pessimist på vegne av verdens barn og deres framtid?
- Nei! Folk har en utrolig tilpasningsevne. Man kan tenke at de påkjenningene klarer man ikke stå i, men når krisen er der så setter man inn et ekstra gir.
- Det er utrolig hva folk greier!
I år har Redd Barna som mål å varme 100.000 barn før jul. Du kan hjelpe oss å nå målet.
Vil du høre flere tanker fra Randi Saure og Redd Barnas generalsekretær Birgitte Lange, så har vi laget en informativ podkast med tittelen "Er det rett å redde fiendens barn?".
Hør podcasten på Spotify, Acast eller hvor hvor du vanligvis lytter til podcast.
Built with Shorthand