Munnis kamp
Av Elin Toft/Bernt Heder Dillum
For tre år siden fikk Munni, som den gangen var 13 år gammel, vite ved en tilfeldighet at hun var forlovet og skulle gifte seg. Faren og farfaren, familiens patriark som bestemte alt, hadde arrangert giftermålet, uten å fortelle det verken til Munni selv eller til moren hennes.
Over store deler av det indiske samfunnet blir jenter i tillegg sett på som en byrde, og for mange familier er det om å gjøre å få dem giftet bort så fort som mulig.
Munni kunne blitt nok et tall i den sørgelige statistikken over indiske barnebruder. Men hun ville ikke gifte seg. Og hun fikk snart noen sterke allierte: Lokale sosialarbeidere, støttet av Redd Barna, oppsøkte familien. De fortalte hvor viktig det var at hun som bare var et barn ikke giftet seg, og at hun heller burde få gå på skole.
- Da bestefar ville gifte meg bort, begynte jeg å gråte.
Dette oppmuntret også Munnis mor til å gripe inn. Vi kan bare tenke oss hvor tøft det var for henne å trosse ektemann, svigerfar, ja hele svigerfamilien. Men Munnis mor stod på sitt. Jenta hennes skulle ikke tvinges til å gifte seg som 13-åring med en fremmed – hun skulle fortsette på skolen!
– Jeg ville at datteren skulle gå på skole, studere og bli selvstendig - ikke analfabet som meg selv. Jeg ville at hun skal oppnå mer i livet sitt, at hun skulle få en ordentlig utdanning og jobb og ta hånd om sitt eget liv, sier Munnis mamma bestemt. Hun er selv analfabet.
Bestefaren ble rasende. Han mente det var bedre om Munni giftet seg, selv om hun knapt var kommet i tenårene.
– Men da motstanden ble så massiv, gav han seg. Særlig etter at en av brødrene mine også kom over på min side og støttet meg, smiler Munni fornøyd.
Aktivist mot barneekteskap
I dag er Munni 16 år gammel og elev ved en videregående skole. Hun er med i Redd Barnas lokale barne- og ungdomsklubb, og er blitt en tydelig aktivist mot barneekteskap. Hun er også opptatt av at flere jenter og kvinner må få utdanning.
– Jeg er veldig glad i å gå på skole og lære, og vil holde på så lenge jeg kan. Men i mitt nærmiljø har mange jenter og kvinner ikke samme mulighet. Det er veldig mange analfabeter her, forteller Munni mens hun viser rundt i nabolaget.
– Hvis noen får et brev – for eksempel en invitasjon eller et offisielt brev fra distriktsstyret – kommer de til meg for at jeg skal lese det for dem. Jeg vil veldig gjerne gi kunnskapen min videre til dem, smiler Munni.
For to år siden, etter at bryllup og giftermål var avlyst, tok Munni et initiativ overfor unge jenter og voksne kvinner i nabolaget som var analfabeter. Med på laget var flere av venninnene fra barne- og ungdomsklubben. Når deres egen skoledag var over, inviterte Munni og venninnene til ettermiddagsundervisning.
Ingen tok dem på alvor – ingen kom. Til slutt klarte Munni å overtale moren og to andre kvinner til å komme og teste tilbudet. Dermed dukket også andre kvinner opp av pur nysgjerrighet. Og de ble. Mange ettermiddager kommer det nå 20 kvinner til undervisningen, pluss barna deres.
Hun har allerede vist seg å være en dyktig lærer. Med din støtte sørger Redd Barna for at klassene hennes har nok av skolemateriell.
Tusen takk for at du støtter vårt arbeid mot barneekteskap. Med din hjelp forsetter arbeidet for barna som trenger det aller mest.