Paola (14) talte til FN
og rørte både kronprinsen og utenriksministeren
Ikke mange 14-åringer har snakket til FNs sikkerhetsråd og bidratt til å endre internasjonal politikk.
Men Paolas tale for en tryggere skole, på vegne av alle barn som lever i konfliktrammede land, gjorde inntrykk på både kronprins Haakon og utenriksminister Anniken Huitfeldt.
Av: Philip Crabtree (tekst) og Inge Lie.
Sammen med 300 barn fra ti konfliktrammede land, satte 14-åringen fra Colombia en internasjonal agenda i fjor høst. Fra storskjermen i "verdens viktigste sal" fortalte hun kort sin historie:
- For en tid tilbake var jeg i klasserommet da vi plutselig hørte skudd i nærheten. Vi sto stille, noen i sjokk, mens andre gråt. I neste øyeblikk kom det flere skudd og de kom nærmere og nærmere.
- Læreren stengte vinduene og døren mens vi gjemte oss under pultene. Da alt var over, var det mange kulehull i gangene. Lyden fra en bombe hadde knust vindusglasset. Det var en veldig mørk dag, fortalte hun.
Barn skal beskyttes mot angrep på skoleveien og på skolen, mener Sikkerhetsrådet, som i fjor høst vedtok en egen resolusjon om saken. Antall angrep på skoler og utdanning øker globalt. Mellom 2015 og 2019 var det over 11.000 angrep i 93 land.
- Få ting er viktigere for barn og unge enn trygg tilgang til skole. Dette er spesielt viktig i områder som er rammet av konflikt, sa kronprins Haakon, som deltok på møtet i Sikkerhetsrådet i desember.
Jeg forlot Gorgadji
og kom til Dori
fordi væpnede
menn kom.
De drepte folk,
brente ned
politistasjonen
og jagde bort
studenter og lærere."
Alima(12), Burkina Faso
"En gang satt
vi ute i to
fulle uker
fordi soldatene
ikke ville
slippe oss
inn i skolen."
Sojoud (16), Palestina
"Når granatene
treffer får man
en følelse av at
om jeg går ut nå,
er det ikke sikkert
at jeg kommer
hjem igjen."
Anna (17), Ukraina
- Virkelig, vi vil ikke være redde lenger
Paola, 14 år, Colombia
«Vi vil ikke være redde lenger», het manifestet som barna delte med politikerne i forskjellige internasjonale fora i fjor høst. 300 barn i ti ulike land hadde brukt et halvt år og adskillige timer i workshops.
Resultatet: film og manifest som uttrykte deres tydelige frustrasjon over ikke å kunne fullføre en trygg skolegang.
Og politikerne lyttet virkelig til hva ungdommen hadde å si. På en stor konferanse om trygge skoler i Nigeria møttes delegater fra over 100 land. Norge har vært en pådriver for Erklæringen om trygge skoler siden den ble lagt fram i Oslo i 2015.
Den norske utenriksministeren, Anniken Huitfeldt, den nigerianske utenriksministeren, Geoffrey Onyeama, og Knut Eiliv Lein, Norges ambassadør til Nigeria, viste alle til manifestet i sine innlegg under konferansen.
Bare uker senere fikk Paola og noen av de andre barna fra Palestina, Mali og Ukraina, sjansen til å snakke direkte med FNs spesialrepresentant for barn og væpnet konflikt, Virginia Gamba.
Gamba var svært glad for samtalen, og sa at manifestet hadde gitt henne et nyttig verktøy som hun vil bruke som sitt eget i dialog med konfliktrammede land.
I desember delte Gamba manifestet med Afghanistan, Den sentralafrikanske republikk, Colombia, DR Kongo, Irak, Mali, Myanmar, Nigeria, Filippinene, Somalia, Sør-Sudan, Sudan, Syria, Jemen, Burkina Faso, Kamerun, India, Israel, Palestina, Libanon, Libya og Pakistan.
Og rett før jul kom høydepunktet for Paola. Da hun skulle tale til FNs sikkerhetsråd via storskjermen, satt den norske kronprins Haakon i salen. Han var på besøk i forbindelse med at Norge skulle overta presidentskapet. I salen satt også Norges utenriksminister Anniken Huitfeldt og FN-ambassadør Mona Juul.
- Det er vår plikt å lytte.
Utenriksminister Anniken Huitfeldt
Utenriksminister Huitfeldt var sterkt berørt av det hun hørte.
- Barnas manifest, som ble lansert i Nigeria, er en mektig uttalelse skrevet av 300 barn i konfliktrammede land. Manifestet beskriver hvordan de lever i redsel og hvordan de ber oss beskytte sin rett til utdanning. Det er vår plikt å lytte, så la oss handle nå og iverksette erklæringen, sa Huitfeldt.
I to år skal Norge sitte i Sikkerhetsrådet, og en av sakene de jobber med er nettopp sikkerhet for sivile – barn – som opplever at deres skolegang utsettes for angrep.
FNs første Sikkerhetsrådsresolusjon som skal beskytte utdanning mot angrep, Resolusjon 2601, ble vedtatt i slutten av oktober.
- Resolusjonen er en viktig seier for Norge og Niger som var penneførere og som ledet arbeidet. Resolusjonen er viktig fordi den plasserer beskyttelse av skoler og utdanning på Sikkerhetsrådets agenda, sier utviklingspolitisk seniorrådgiver i Redd Barna, Helene Aall Henriksen.
- Land som ikke har sluttet seg til erklæringen om trygge skoler, eller som stiller seg negative til den, er nå likevel nødt til å forholde seg til agendaen ettersom resolusjonen er bindende for alle FNs medlemsland, sier hun.
- Resolusjonen er viktig fordi den framhever betydningen av utdanning for fred og sikkerhet, og ber alle FNs medlemsland om å beskytte skoler og utdanning mot angrep. Den ber også alle FNs medlemsland om å sikre barns rett til utdanning i konflikt og å forhindre militær bruk av skoler.
- Resolusjonen vektlegger at angrep på skoler og utdanning rammer gutter og jenter ulikt og at barn med funksjonsnedsettelser i større grad er utsatt for å miste sin rett til utdanning, avslutter Aall Henriksen.
- Resolusjonen framhever betydningen av utdanning for fred og sikkerhet.»
Helene Aall Henriksen, Redd Barna
Built with Shorthand