Politiske
gjennomslag for barn

Tekst: Philip Crabtree

Vaksiner til alle

Siden starten av Covid 19-pandemien har Redd Barna vært en av de tydeligste stemmene for rettferdig global fordeling av vaksiner og andre viktige verktøy for å bekjempe pandemien i alle land. 

- Gjennom hele 2021 hadde vi møter med den norske utviklingsministeren og teamet i Utenriksdepartementet som jobber med global vaksine-tilgang. Vi deltok på offentlige arrangementer og var tydelige i media, forteller politisk rådgiver Henrik Hvaal. 

 - Redd Barna har bidratt til løsningsforslag og til bred politisk og folkelig støtte til et sterkt norsk lederskap i å bekjempe pandemien globalt og sikre rettferdighet, mener han.

 I 2021 bidro Norge med finansiell støtte og deling av vaksinedoser over det som er vår “fair share” - et viktig eksempel til etterfølgelse for andre rike land. Selv Bill Gates var imponert:

- Norges støtte til noen av de mest effektive institusjonene innen global helse har vært avgjørende for den enorme fremgangen vi har sett de siste 20 årene. Det har vært en ære å jobbe sammen med dere for å akselerere vaksineinnsatsen rundt om i verden, spesielt nå under pandemien, sa han på et norgesbesøk i januar 2022.

- Selv om det fortsatt er en lang vei å gå for å sikre en rettferdig fordeling av vaksiner og annen helseteknologi har Redd Barna bidratt til at Norge går foran på flere områder. Vi fortsetter dette arbeidet i 2022, sier Hvaal.

Oljefondet

I mange år har Redd Barna jobbet med å gjøre Oljefondet mer ansvarlig overfor barn. 2021 var intet unntak.

Selv om ansvaret for å innfri barns rettigheter ligger hos stater, er det mye private aktører – og spesielt store selskaper og deres investorer – kan gjøre for å sikre at barns rettigheter ikke brytes.

I 2021 jobbet Redd Barna særlig med Oljefondets investeringer i våpenselskaper og selskaper som selger morsmelkerstatning.

Game-changer for våpensalg

Oljefondet har hatt en stor blindsone når det gjelder selskaper som produserer våpen, ammunisjon, våpensystemer og nøkkelkomponenter.

Ingen våpenselskaper har noensinne blitt vurdert av Oljefondet for hvorvidt de bidrar til brudd på krigens regler, til tross for at mange av selskapene har solgt våpen til land som angriper sivile i krig.

Blant annet så eier Oljefondet aksjer for over 10 milliarder kroner i Raytheon Technologies Corp., et selskap som i flere år har solgt bomber til Saudi-Arabia. Bomberester fra Raytheons bomber har blitt funnet etter flere flyangrep mot sivile i Jemen, blant annet mot et kjøretøy hvor 12 barn ble drept, det yngste ett år gammelt, og mot et bryllup hvor 21 sivile ble drept, inkludert 11 barn.

- Gjennom Oljefondet eier hver eneste nordmann over 10 000 kr i internasjonal våpenindustri. Dette er nordmenns sparepenger som er investert i selskaper som tjener på krig, sier politisk seniorrådgiver Irene Dotterud-Flaa.

Redd Barna har derfor i flere år derfor jobbet for at Oljefondet skal passe på at det ikke investerer i selskaper som tjener på brudd på krigens regler.

I 2021 kom det endelig på plass et etisk kriterium for våpenselskaper, som kan bidra til at Oljefondet som investor holder våpenselskaper til ansvar for våpensalg til land i krig.

- Det nye kriteriet er en game-changer. Inntil nå så har ikke uetisk og uansvarlig våpensalg være på Oljefondets radar.

- Med denne endringer så kan fondet bli en ledestjerne for både selskaper og andre investorer, og bidra til å hindre at selskaper ukritisk selger våpen som kan bidra til brudd på krigens regler, sier Dotterud-Flaa.

Morsmelkerstaning

Redd Barna har også fokusert Oljefondets investeringer i selskaper som selger morsmelkerstatning.

Disse selskapene skal egentlig følge et sett med regler under Verdens helseorganisasjon (WHO-koden) som forbyr markedsføring, slik at mødre og familier kan ta valg om hvordan de skal mate sine barn uten kommersiell påvirkning.

Det er anslått at over 800.000 flere barn ville overlevd hvert år dersom de ble fullammet.

- Oljefondet er en av verdens største investorer i morsmelkerstatning-industrien. Etter flere år med kampanjearbeid fra Redd Barna, med dokumentasjon av brudd på WHO-koden og stort folkelig engasjement, annonsert fondet endelig i 2019 at de skulle begynne å stille krav til industrien, sier politisk rådgiver Henrik Hvaal.

- Vi har fortsatt dette arbeidet også i 2021, blant annet gjennom deling av nye rapporter og spesielt dokumentasjon på nye typer digitale brudd på koden i forbindelse med koronapandemien. Vi har sett noen utrolig sleipe strategier der selskapene spiller på frykt og kobler risiko for Covid-smitte med amming, uten at det er hold i dette, sier Hvaal.

- Vi la blant annet frem disse bevisene i møte med Oljefondet i 2021, og er glade for tilbakemelding om at Oljefondet har fortsatt å løfte markedsføringsproblematikken i dialog med flere selskaper også i 2021. Det skjer fortsatt mange brudd på koden og vi er veldig glade for å ha en av de største investorene med på laget for å skape endringer, sier Hvaal.

Tryggere skoler

FNs første Sikkerhetsrådsresolusjon, 2601 (2021) for å beskytte utdanning mot angrep, ble enstemmig vedtatt av Sikkerhetsrådet i oktober 2021.

Resolusjonen er ikke bare en viktig seier for Norge og Niger som ledet arbeidet med resolusjonen i SIkkerhetsrådet, men først og fremst for alle barn i konfliktområder.

- Resolusjonen plasserer beskyttelse av skoler og utdanning på Sikkerhetsrådets agenda, sier utviklingspolitisk seniorrådgiver i Redd Barna, Helene Aall Henriksen.

- Land som ikke har sluttet seg til erklæringen om trygge skoler, eller som stiller seg negative til den, er nå likevel nødt til å forholde seg til agendaen ettersom resolusjonen er bindende for alle FNs medlemsland, sier hun.

Krig skal ikke stå i veien for barns rett til skolegang, mener Redd Barna. Høsten 2021 hadde vi en viktig rolle i gjennomføringen av en internasjonal konferanse i Nigeria med deltakelse fra 98 land, inkludert presidenter og ministre.

300 barn fra 10 ulike land bidro med et sterkt manifest og video for å få lederne til å forstå alvoret når barn går glipp av sin skolegang på grunn av krig.

Etter konferansen fikk noen av barna møte FNs spesialrepresentant for barn i krig, Virginia Gamba. Hun har delt barnas manifest med landene som sitter i arbeidsgruppen for barn i væpnet konflikt.

Som oppfølging til konferansen talte 14-år gamle Paola fra Colombia til FNs Sikkerhetsråd, og til kronprins Haakon og utenriksminister Anniken Huitfeldt, som begge var til stede. Hennes krav var at alle land i verden skriver under på en erklæring om trygge skoler, et krav som blant andre Norge står bak.

Norsk seier!

Årets største politiske seier var det fantastiske gjennomslaget for å forby at barnetrygden tas fra de som mottar sosialhjelp.

Dette var en stor seier for Redd Barna, som har jobbet målrettet gjennom opprop, kampanje, medieutspill og politiske møter. Nesten 23.000 har signert vår underskriftskampanje mot avkortningen av barnetrygden fra landets fattigste familier.

Bli med og støtt arbeidet til Redd Barna.

Sammen kan vi gjøre en forskjell for barn hver dag!