Land etter land
slår ring om
trygge skoler

Krig skal ikke stå i veien for barns rett til skolegang, mener Redd Barna. "Enig!" sier 104 land, som til nå har skrevet under en internasjonal erklæring om trygge skoler.
Av: Philip Crabtree (tekst) og Inge Lie / Redd Barna (foto/video).
I dag - 9. september 2020 - markerer FN den første internasjonale dagen for å beskytte skoler mot angrep.
Mange av oss er bekymret over tilsynelatende uløselige konflikter, i Midtøsten og andre steder. Det er lett å glemme at gode krefter gjør en massiv innsats for barn og voksne som bor i disse landene.
Hvis du spør barna hva som er viktigst, er ofte skolegang svaret. Barn skal ikke måtte lide den doble uretten av å oppleve krig og miste muligheten til en utdanning.
Derfor jobber Redd Barna for å få flere land til å skrive under på den internasjonale erklæringen om trygge skoler (Safe Schools Declaration), som ble lansert av Norge og Argentina i Oslo i 2015.
Mellom 2015-2019 var det flere enn 11.000 angrep mot skoler og utdanningsinstitusjoner, og flere enn 22.000 studenter og lærere i 93 land ble skadd. eua2020.protectingeducation.org
Militære angrep og væpnede soldater på og i nærheten av skoler går utover barnas fysiske og psykiske helse og sikkerhet. Vold, frykt og trusler stanser utdanningen. Lærerne er også utsatt.
- De brant skolene og
ødela bøkene våre.
Cedrick, DR Kongo

- Her jeg bor plasserte de
bomber ved skolen vår.
Angela, Colombia

- Skoler må ikke brukes
av militære.
Mahamane, Niger

- Når vi hører skudd så tør vi ikke gå til skolen.
Skoleungdom i Ukraina

Når barn og ungdom blir spurt, sier de klart ifra. "Det er vår rett til å ha en trygg skolegang!" FNs barnekonvensjon, som nær sagt alle land i verden har ratifisert, holder myndighetene ansvarlige for dette.
Bare når omgivelsene er trygge kan barn lære. Det skal skje med relevant pensum, lærebøker på eget språk og utdannede lærere. I mange land samarbeider Redd Barnas stab med myndighetene og lokale partnere for at barnas skoledag skal bli trygg og god.
- Skolen er mitt andre hjem. Det er min rett å lære på en trygg skole.
Lubna, Palestina

- Skolen skal være
et sted for trygghet
og ikke lidelse.
Lera, Ukraina

- Dersom det er
farlig på skolen
så blir barn
kunnskapsløse.
Ekateryna, Ukraina

Internasjonale Redd Barna arbeider i 120 land. Som verdens største, uavhengige barneorganisasjon som kjemper for barns rettigheter er vi i en posisjon til å jobbe høyt og lavt.
Vi påvirker myndigheter, militære og andre beslutningstakere til å ta hensyn til barnas behov for utdanning, og vi jobber på landsbygda og i byene for å gjennomføre de nødvendige tiltakene for å gjøre skolen trygg for alle barn.
Ukraina og DR Kongo er eksempeler på land som har skrevet under erklæringen takket være iherdig innsats fra nasjonalt Redd Barna-stab.
DR KONGO: UTEN BESKYTTELSE, INGEN SKOLE
- Redd Barna ledet an i påvirkningsarbeidet for å få regjeringen til å undertegne, forteller Powel Tchatat, områdesjef i Redd Barna.
- Vi lyktes med å få en av de mest innflytelsesrike motstandsgruppene i dette området til å skrive under en avtale om ikke å angripe eller bruke skolene som lagre. Ved hjelp av denne internasjonale erklæringen om trygge skoler sikrer vi at skolegangen fortsetter for barna til tross for konflikten, sier han.
- Jeg vil anbefale andrer land i samme situasjon å gjøre det samme som i DR Kongo, for uten beskyttelse skjer det heller ikke utdanning. Et barn som ikke føler seg trygg på skolen vil aldri gå på skole, sier han.

JEMEN: 1800 SKOLER HELT ELLER DELVIS ØDELAGT
I Jemen er 1800 skoler blitt helt eller delvis ødelagt under flere år med krig.
- Det er brudd på internasjonal humanitær rett når skoler blir angrepet og ødelagt. I tillegg rammer det ved fundamentet av nasjonen; nasjonens menneskekapital, barnas framtid og utdanning, sier Tamer Kirolos, Redd Barnas landdirektør i Jemen.
- For oss er det avgjørende at alle parter respekterer internasjonal humanitær rett, men også at de pro-aktivt beskytter skoler mot angrep, mot ødeleggelser, mot okkupering eller som hjem for interne flyktninger. Det er så mye som mange kan gjøre for å sikre at skolene er trygge og at den gode utdanningen fortsetter, sier han.

I COLOMBIA: TRYGGE SKOLER EN AHA-OPPLEVELSE
For lærer Yefferson Osorio i Colombia har prosjektet med trygge skoler vært en aha-opplevelse.
- Noe av det viktigste Redd Barna har gjort for oss, er å åpne øynene våre for hvor normalisert volden er blitt i dette samfunnet. Vi har alltid levd med væpnet konflikt rundt oss, og er blitt vant til å se tungt bevæpnede geriljasoldater gå gjennom landsbyen, høre om drap, eller bli pålagt portforbud. Det er blitt naturlig for oss, og det er ikke bra, sier Osorio.

BARN DELTAR OG SIER SIN MENING
Redd Barna lar barn delta og si sine meninger om saker som angår dem selv. Derfor deltar barn og ungdommer aktivt i diskusjonene om hva som ikke kan være akseptabel praksis av militære styrker.
- Lærerne ga oss tillatelse til å gå til andre klasser og diskutere gode og dårlige praksiser med andre studenter, sier Aichatou fra Niger.
I Palestina har Lubna og andre medlemmer i klassens beredskapsgruppe selv skrevet manualen de skal følge dersom en kritisk situasjon skulle oppstå.
Nadia fra Ukraina forklarer at det er stor interesse fra alle klassetrinn til å snakke om risikoen for angrep på skolen.
- Vi organiserer trening for de yngre elevene. Vi som er litt eldre samler oss og diskuterer problemene.
- Vi diskuterer gode og dårlige
praksiser med andre elever.
Barn er endringsagenter i Niger

NOE AV DET VIKTIGSTE VI GJØR
Myndighetene som undertegner erklæringen forplikter seg til å utvikle retningslinjer som forklarer god og dårlig praksis, og sørge for at skoler og lokalsamfunn får nødvendig støtte til å beskytte sine barn.
Også væpnede opprørsgrupper skal forholde seg til dette.
- Å sikre skolegang til barn som lever i land rammet av krig og konflikt er noe av det aller viktigste vi gjør, sier generalsekretær i Redd Barna, Birgitte Lange.
- Alle barna skal ha tilgang til skole og at de skal lære når de er på skolen. Når vi sier alle barn, mener vi akkurat det; alle, sier hun.
(Denne artikkelen ble første gang publisert i januar 2020. I denne versjonen er noen av tallene oppdatert.)
ANDRE GIVERMULIGHETER
SMS: send REDDE til 2230 (75 kr/mnd) eller BIDRA til 2230 (200 kr) | Vipps: valgfritt beløp til 2230 | Konto: 8200 01 03000
