DET FINNES DÅRLIGE KLÆR
For oss er det en selvfølge at barn har varme klær når det er kaldt.
Men hva om du måtte velge mellom å gi barna dine mat eller varme klær?
Hva om du ble tvunget til å se barna dine fryse uten å kunne gjøre noe med det?
Tusenvis av barn gruer seg til vinteren som er på vei. De mangler klær, vinterstøvler og husly. Mange av dem har flyktet fra krig og nød, men de kan ikke flykte fra vinteren. For noen av barna er situasjonen livstruende – og kulda viser ingen nåde for barn som fryser.
Åtte barn forteller deg sin historie.
31,5 millioner innbyggere
36% av befolkningen er under 14 år
Kaldeste temperatur i Mahottari-distriktet: -1ºC
25,2% lever under fattigdomsgrensen
Bipin (5) - Nepal
Bipin bor i Mahottari-distriktet i Nepal. Sommeren er behagelig og varm. Men om vinteren velter en tykk tåke over den flate sørlige delen av landet, og blokkerer sollyset. Temperaturen synker raskt. Det er livsfarlig for barna – særlig for de som ikke har råd til varme klær.
“Selv om familien vår tenner opp i vedovnen om natten, blir kulden uutholdelig.”
“Lillebroren min, Bipin, har ikke varme klær. Han har bare en jakke og en bukse, som han har vokst ut av. Buksen når opp til knærne hans. Han har heller ikke sko.”
“Det gjør meg trist at han er så liten og må tåle kulden. Han har vondt på føttene. Frosten kutter føttene slik at de blør, og hendene svulmer opp. Det får han til å føle seg lammet. Men han er så liten og sier ikke så mye om det.”
Babi (8) - Nepal
Familien til Babi har ikke råd til varme klær. De overlever vinteren ved å samle brensel fra skogen i nærheten. Huset deres er laget av strå og gjørme, og de har hverken seng, madrass eller tepper for å holde varmen. Noen dager fyrer de i vedovnen. Alle ligger tett rundt den, men de sover knapt, siden ovnen ikke holder varmen hele natten.
“Gulvet blir så kaldt at det gjør vondt når jeg tar de første stegene på det om morgenen. Jeg har ingen sko. Jeg hadde ingen sko forrige vinter heller. Ingen av oss i familien, unntatt pappa, har sko.”
“Jeg har bare ett sett med klær til vinteren. De er ikke så varme. Jeg skjelver hele tiden.”
“Etter at mamma døde måtte jeg ta mye av husarbeidet - hente vann, ta oppvasken og ta vare på mine to yngre brødre. Klærne mine blir våte når jeg bærer vann og jeg har ikke noe annet å bytte til. Frosten trenger inn i føttene når jeg går rundt i huset og gjør husarbeid. Jeg føler at føttene mine er numne. Men jeg må likevel bare fortsette å jobbe.”
Med din hjelp kan vi gi barn varme og trygghet
Send VARME til 2230 (150,-)
eller kjøp gavekort i vår nettbutikk
Scroll videre for å lese flere historier
34,5 millioner innbyggere
46% av befolkningen er under 14 år
Kaldeste temperatur i Sheberghan, Jawzjan: -10ºC
39,1% lever under fattigdomsgrensen
Gulsom (5) - Afghanistan
Gulsom måtte rømme hjemmefra sammen med mamma, pappa og tre søsken på grunn av konflikter i Faryab-provinsen. De flyktet fra alt de eide for å komme i sikkerhet. Nå bor de i telt i en flyktningleir i landsbyen Sheberghan, en liten landsby i Jawzjan- provinsen.
“Det er tungt å bo her. Jeg må få helt nye venner. Men om dagen får jeg ikke gå ut å leke, fordi det ikke finnes lekeplasser her. Vi har ikke noe hjem lenger. Vi må bo i et telt sammen med andre mennesker. Om kvelden blåser det veldig kaldt, og jeg savner klærne mine.”
“Vi har en røff tilværelse. Langt hjemmefra og uten et hus. Det å bo i et telt er fryktelig krevende, og nå er vinteren på vei. Ikke har vi varme klær, og heller ikke brensel. Det å bo i et telt gjør meg veldig bekymret for barna mine.”
Rahmatullah (5) - Afghanistan
Dette er de eneste klærne Rahmatullah har. Han bruker de både sommer og vinter.
Rahmatulla kommer opprinnelig fra Shreen Tagab distriktet, i Afghanistan – før han måtte flykte med mamma, pappa, sine to søstre og fire brødre til flyktningleiren i Sherberghan.
“Jeg savner landsbyen min og hagene som jeg og vennene mine lekte i. Her er det ikke noe sted å leke. Mamma vil ikke at vi skal leke ute. Hun sier at vi ikke kjenner området rundt oss og at det kan være mange ukjente mennesker som kan skade oss her.”
Med din hjelp kan vi gi barn varme og trygghet
Send VARME til 2230 (150,-)
eller kjøp gavekort i vår nettbutikk
Scroll videre for å lese flere historier
6 millioner innbyggere
22% av befolkningen er under 14 år
Kaldeste temperatur i Beeka dalen: -10ºC
30% lever under fattigdomsgrensen
Abboud (10) - Libanon
Abboud rømte fra ødeleggelsene i Syria sammen med sin mor og tre søsken. De endte opp i telt i en flyktningleir i Bekaa-dalen i Libanon. Nå er vinteren på vei. Men Abboud har bare to høyre-sko fra to ulike sko par.
“Vi hadde ikke noe tid til å ta med oss noe. Alt vi tenkte på var å komme oss ut i live. Jeg ser på barna mine, og de har alle sammen skitne klær – men det er ikke noe jeg kan gjøre med det. Det er enten mat eller klær.”
Kamar og sønnen hennes jobber nå på en gård som potetplukkere.
“Disse klærne bruker jeg på jobb hver eneste dag. Jeg skifter aldri, fordi dette er den eneste buksen og jakken jeg eier. Jeg sover i det også.”
Nadia (4 1/2) - Libanon
Nadia ble født i Raqqa, i Syria, i 2012. Samme året ble pappaen til Nadia drept.
Livet skulle aldri bli det samme som før. Moren flyktet med Nadia og syv søsken til Libanon, der de nå bor i et telt i en flyktningleir i Bekaa-dalen. Nå jobber mamma på en gård, og tjener bare så vidt nok til å kjøpe brød.
“Disse klærne er bokstavelig talt alt Nadia har. Jeg gruer meg til vinteren kommer, fordi jeg vet at barna mine kommer til å fryse. Jeg ser på fingrene deres og tenker at de kommer til å falle av. Jeg vet ikke hvor kaldt det blir, men jeg er ganske sikker på at det er kaldere enn fem minusgrader, spesielt om natten.”
“Jeg har brukt denne pysjen og jakken hver eneste vinter. Den gjør meg litt varm, men ikke om natten.”
“Jeg liker skoene mine, fordi det er de eneste skoene jeg har. Jeg fikk de av søsteren min, men de er veldig store.”
Med din hjelp kan vi gi barn varme og trygghet
Send VARME til 2230 (150,-)
eller kjøp gavekort i vår nettbutikk
Scroll videre for å lese flere historier
3,2 millioner innbyggere
27% av befolkningen er under 14 år
Kaldeste temperatur i Mongolia: -40ºC
29,6% lever under fattigdomsgrensen
Ariunsanaa (7) - Mongolia
Ariunsanaa bor sammen med sine foreldre og to søsken i Arkhangai provinsen - midt i Mongolia. Det er veldig kaldt i Arkhangai om vinteren, ofte ned mot 40 minusgrader.
Hele familien bor i samme Ger, som er et telt laget av filt og skinn. For å holde varmen holder familien seg rundt ovnen. Sitter man for nærme kan klærne gå i stykker (se ryggen på Ariunsanaa sin jakke på bildet).
“Hver dag hjelper jeg til med å hente vann fra en elv ikke så langt unna. Og jeg hjelper til med dyrene. Det er skikkelig hardt å ta vare på dyrene. Og forrige vinter var veldig vanskelig.”
I fjor ble området rammet at «Dzuds» - en ekstremt kald vinter med mye snø, etterfulgt av en tørr sommer. Noe som resulterte i at mye av dyrene døde. Dette førte igjen til at Ariunsanaa og hennes søsken måtte bli hjemme og hjelpe til i lange perioder uten å gå på skole.
“Vi måtte finne vår egen ved i fjor, for å få nok penger til mat til dyrene.”
Sergelen (8) - Mongolia
Sergelen bor i Battsengel. Han blir lei seg når han ser hvordan dyra dør av kulde om vinteren.
“Det er veldig kaldt og mye snø om vinteren. Jeg blir lei meg når jeg ser dyrene våre dø av kulde og sult. Jeg gråt når lammet mitt døde. Hver dag tok jeg lammet inn i teltet vårt og forsøkte å varme det. Men det gikk ikke, det var altfor lite og svakt.”
Om våren hjelper Sergelen til under lammingen. Og ofte går han glipp av skolen om vinteren - for da trenger dyrene og familien ekstra støtte og hjelp.
“Jeg jobber skikkelig hardt for å holde vår Ger (telt) varm. Jeg fyrer med ved og kull.”
Built with Shorthand