Foto: Redd Barna/Marianne Skogen
"Jeg tar ansvar og jeg er stolt av det", sier Magnus Svendsen som går siste året på idrettslinjen på Porsgrunn videregående skole og er russ i år.

Jeg er på plakaten for aksjonen ”Jeg tar ansvar” som SMISO, Støttesenteret mot incest og seksuelle overgrep i Telemark gjennomfører i samarbeid med russen. Hvorfor fronter jeg denne aksjonen?

Jeg har nå levd 18 år sammen med min mor, Inger Lise Stølsvik, som er leder på SMISO Telemark, Senter mot Incest og seksuelle overgrep. Og det er selvfølgelig noe av grunnen til at jeg står oppstilt på denne plakaten og denne scenen. Men jeg synes selv at det er viktig å sette seg noen standpunkter og bestemme hvilke holdninger man skal ha til dette emnet, og da spesielt nå som vi går inn i russetiden. Jeg tar ansvar, er en enkel setning, og det er ganske lett å si, men spørsmålet er om vi setter oss noen tanker rundt dette. For jeg vet selv at når vi unge mennesker sitter og snakker sammen, så er voldtekt et tema som er lite oppe til diskusjon. Jeg vet faktisk ikke helt, hvilke holdninger mine venner har til voldtekt. Og jeg mener at vi må endre på dette for å vite hva vi skal gjøre hvis vi kommer i en situasjon der voldtekt skjer eller har skjedd.

Et nei er et nei

Jeg fronter denne aksjonen, fordi jeg mener at det er viktig at vi åpner øynene, prøver å lære, snakke, og forstå litt om voldtekt, og skadene det kan medføre. Temaer om hvem som har ansvaret for voldtekten må bli tatt opp, og svaret er ganske enkelt, det er alltid overgriper sin skyld. Hvis en jente har drukket seg sanseløs og ikke vet om hun sier nei eller ja, så har man ingen rett til å foreta seg et overgrep mot denne jenta. Uansett hva, eller hvor lite klær en jente går med, så er ikke det noe som rettferdiggjør et overgrep. Om noen blir med deg hjem etter en kveld på byen, så betyr ikke det at hun må bli med på noe, eller at ikke partene kan endre mening når som helst i løpet av kvelden. Man kan alltid si nei, og et nei er et nei.

Dette er viktig at vi tar stilling til, og forstår. For når vi forstår dette, så blir det lettere å snakke om det. Spesielt for den utsatte og pårørende. Det blir også lettere å tørre å snakke med involverte personer, når du ser at noe upassende foregår. At man tør å snakke til kompisen sin, eller venninnen sin, når noe er i ferd med å skje. Jeg opplever at vi i dag, i ungdomsmiljøer, ikke tar voldtekt så seriøst som vi burde. Flere ganger har jeg opplevd at det blir spøkt med, eller normalisert, noe som må gjøre utrolig vondt for en som har opplevd en slik situasjon. Vi tillater oss selv å spøke om det, fordi vi ikke har nok kunnskap om voldtekt og skadene det medfører. Det er jo nemlig sånn at nesten 10 % prosent av kvinner opplever å bli utsatt for minst én voldtekt i løpet av livet, og 1,1 % av menn. Likevel tror vi at det er noe som ikke kommer til å skje oss, eller de rundt oss. Kanskje er det også sånn at vi heller ikke har lyst til å tenke på det og slår heller av en spøk, en å sette oss ned og snakke skikkelig om det, om våre standpunkter og meninger.

Det er også viktig at alle som sitter her i salen, forstår at det ikke bare er vårt ansvar at vi tar det opp. Skole, foreldre, venner, alle må ta ansvar, for uten deres hjelp, blir det usnakka.

Så til slutt; det er ikke tøft å være slem mot jenter, vær en kjernekar. Jeg tar ansvar, og jeg er stolt av det.

 

Denne appellen ble holdt på folkemøtet i Skien 23.mars og er gjengitt med tillatelse fra Magnus Svendsen. "Jeg tar ansvar" er en aksjon som SMISO Telemark, Senter mot Incest og seksuelle overgrep, gjennomfører sammen med russen i Telemark for å forebygge og forhindre voldtekt blant ungdom. I aksjonen deles det ut boxershortser der det står skrevet "Jeg tar ansvar".