Nettvett for barn og unge

Det kan være en god løsning for mange familier, spesielt i småbarnsfamilier.

Husk at du er en viktig rollemodell for barnet ditt, og tenk gjerne på egen tidsbruk foran skjermen når du er sammen med barna.

Sosiale medier er gratis å bruke, men vi betaler med den tiden vi bruker og de digitale sporene vi legger igjen etter oss. Sosiale medier er laget for at vi skal bli oppslukt, være aktive og bruke mest mulig tid. Som voksen må du derfor være oppmerksom på faren for overbruk.

Etterhvert som barnet ditt blir eldre og bruker skjerm til mange andre ting enn underholdning og å ha kontakt med venner, kan fast skjermtid være vanskelig å gjennomføre i praksis. Uansett har både ungdom og barn behov for pauser fra skjermen, god søvn og hvile, og det kan derfor være lurt å sette grense for skjermbruk på kvelden, uansett alder.

Snakk med barna om:

• Hvorfor barnet har begrenset skjermtid
• Bli enige om felles regler
• Hvordan vil barnet ditt innrette regler for bruk av skjermtid?
• Hvordan synes de at skjermtid fungerer
• Hvilke følelser og reaksjoner barn får når de må fjerne seg fra skjermen
• Snakk om hva dere kan gjøre alene eller sammen for å finne gode alternativer til å bruke nett og mobil

I Norge har vi en lov (personvernopplysningsloven) som setter 13-årsgrense for bruk av sosiale medier. Det innebærer at det ikke er lov til å samle inn og bruke personopplysninger til barn under 13 år, men loven at foreldre har lov til å gi samtykke.

Foreldre kan derfor gi barn under 13 år tillatelse til å bruke sosiale medier. Samtidig har Tiktok, Snapchat og Instagram og mange andre populære sosiale medier 13-års aldersgrense, noe som betyr at barnet må lyve på alderen når man lager en profil.

Som forelder må du vurdere om barnet er gammelt nok og modent for å bruke sosiale medier. Det kan være lurt å snakke med med andre foreldre i klassen, stemmer det at alle andre får lov?

Snakk med barna om:

• Hvorfor han eller hun ønsker seg tjenesten
• Positive og negative sider ved bruk av sosiale medier
• Om de ulike tjenestene barnet ønsker å bruke, og hvordan de fungerer
• Bruk av sikkerhet og personverninnstillinger (utforsk menyfeltet i appen)
• Vis, forklar og gi eksempler på når barna bør godkjenne og avvise nettkontakter
• Vis hvordan man blokkerer kontakter, og fortell når man skal blokkere kontakter
• Farene ved å se skremmende bilder og filmer
• Risikoen for å komme i kontakt med personer med dårlige hensikter
• Opplyse om at tjenestene kan slette kontoen (eller brukeren) deres, hvis de er under 13 år
• Ditt syn på aldersgrenser, og eventuelt hvorfor du ikke vil gi eller gi barnet ditt lov til å bruke sosiale medier

Mange barn ser pornografi, både ufrivillig og frivillig. Mange barn gjør søk på internett som fører til pornografiske sider dukker opp uten at de vil det, når de søker etter informasjon om kropp og helse.

Småbarn kan trykke på en lenke uvitende om at det inneholder pornografi. Det er viktig at du som forelder også vet at mange ungdom søker opp porno helt frivillig, mens andre ser på porno fordi det er forventet i vennegjengen.

Slik internett fungerer får man opp forslag til innhold basert på tidligere søk. Det går ikke an å fjerne tilgang til porno på nettet.

Det finnes filter som kan begrense tilgangen til pornografisk og skadelig innhold på nettet, men det fanger ikke opp alt. Det kan derfor gi falsk trygghet. Derfor er det også lurt å ta praten om porno.

Snakk med barna om:

• Hvis du har satt inn et filter, forklar hvorfor
• At det finnes mye ekkelt og skremmende innhold på nettet
• Gi barn tips om hvor finne god informasjon om kropp, helse og sex
• Hva de skal gjøre hvis de kommer over skremmende innhold
• Fortell at pornografi ikke er det samme som sex
• At ikke alle tåler like mye, derfor er det ikke greit å presse andre til å se porno

Bruk av sosiale medier kan påvirke unges psykiske helse.

Mange barn bruker sosiale medier for å ha kontakt med venner, og til å møte andre som interesserer seg i det samme som seg selv, noe som er viktig og positivt for deres trivsel og psykiske helse.

Samtidig kan mobbing, kroppspress, forbrukspress eller seksuell trakassering i sosiale medier, påvirke barns psykiske helse negativt. Det er også fare for at barn som er sårbare og søkende kan komme i kontakt med miljøer, som kan skade deres psykiske helse.

Snakk med barna om:

• Hvor de kan finne god informasjon om helse
• Om man vurderer informasjon ut fra hvilke venner som har delt det
• Hvem de er sammen med
• Er det positivt og inkluderende miljø i gruppene?
• Hvor de kan finne god informasjon og hjelpetilbud

Barn bruker vanligvis sosiale medier til å ha kontakt med medelever og venner fra skolen. Mobbing i sosiale medier kan skje på flere måter.

Mange barn opplever ekskludering i sosiale medier, det kan skje ved at man ikke blir invitert inn i grupper eller at man blir oversett. Ekskludering i sosiale medier kan føre til at barn går glipp av viktig informasjon og blir holdt utenfor sosiale aktiviteter, både digitalt, og med ting som skjer i fritiden og på skolen.

Mobbing i sosiale medier kan også skje ved at barn får stygge kommentarer, eller blir utsatt for ryktespredning, uthenging eller uønsket spredning av innhold.

Snakk med barna om:

• Deling av bilder må skje gjennom samtykke
• Positive og negative sider ved lukkede grupper, blir alle inkludert
• Hvorfor det er lett å misforstå hverandre digitalt
• Hvordan klassemiljøet blir påvirket av kontakt og kommentarer i sosiale medier
• Hva som er bra å dele og like, og når bør man ikke dele og like noe
• Hva skal de gjør hvis de selv eller andre blir ekskludert eller mobbet