Foto: Redd Barna / Veejay Villafranca
Teresita er mamma til ti barn mellom 1 og 20 år. Hun og ektemannen forsørget familien med å selge kokosnøtter. Etter Haiyan mistet de hovedinntektskilden sin.

Lørdag 8. november 2013 ble rundt 14 millioner mennesker rammet da orkanen Haiyan feide over Filippinene. Og, som det ofte er i katastrofer, var barna blant dem som ble hardest rammet.

Likevel blir barn og barns opplevelser ofte oversett når en slik katastrofe vurderes. Når «vannstanden når opp til livet», slik det den gang ble beskrevet, kan det være livsfarlig for barn. Barn opplever særegne risikoer og behov for nødhjelp knyttet til det å være barn. Og de har egne anbefalinger til hva som må gjøres.

I en ny Redd Barna-rapport – «Are we there yet?», har vi spurt 162 barn, mellom 6 og 17 år, fra noen av de hardest rammede områdene, Iloilo, Øst-Leyte og Vest-Leyte, hvordan situasjonen er ett år etter at katastrofen rammet hjemmene deres – og hva som må gjøres framover.

"WAF.Presentation.Web.WAFTagEDoc" does not implement interface WAFTagProvider.
.

Foto: Redd Barna / Veejay Villafranca
Kirby (5) (t.v.) med mamma Rochie og søster Izzy (1) bor i Leyte, Philippines. – Stormen ødela huset vårt og fiskebåten vår. Vi merket også at barna også har blitt mer redde, for at det skal komme en ny tsunami. Nå har vi fått hjelp av Redd Barna til mat og husly, og det går bedre, forteller Rosie.

Mangler mat, hus og medisiner

«Bare noen familier fikk hjelp. De som drev jordbruk eller eide små butikker mistet ofte alt, og fikk ingen hjelp til å etablere seg igjen», forteller et av barna i undersøkelsen. Han får støtte fra de fleste andre i gruppen mellom 13 og 17 som deltok på undersøkelsen.

Barn i fattige familier var de som ble rammet hardest av Haiyan, viser undersøkelsen. Flere av barna, særlig de med foreldre som jobber med jordbruk eller fiske, greier ikke forsørge familiene sine. Også mangel på rent drikkevann er fortsatt et stort problem, på grunn av mangel på vannpumper. Stor avstand til rent vann rammer barna direkte, fordi det ofte forventes at de skal hente vannet. Fattige familier mangler ofte også verktøy og har derfor ikke kunnet reparere husene sine.

«Huset vårt trenger fortsatt å bli reparert. Pappa trenger en jobb. Av og til har vi ikke penger til mat», forteller Axel (9).

Mangel på medisinsk hjelp er også fortsatt stor for mange barn på Filippinene. Samtlige av barna i Estancia mellom 6 og 9 år som ble bedt om å oppgi ved hjelp av ansikter (blidt, nøytralt eller trist) om de hadde fått kommet til legen når de trengte det de siste ti månedene, valgte et trist ansikt.

Barn i alle aldre forteller hvordan tilgangen på medisiner og legehjelp var god i etterdønningene av tyfonen. Ett år etter at kameraene er skrudd av opplever mange av dem at selv de enkleste medisinene er vanskelige eller umulige å få tak i.

«Doktoren har vært her i byen vår én gang. Han hadde noe medisiner, men det var ikke nok til alle», forteller en av guttene.

Foto: Redd Barna / Jonathan Hyams
Cathy (10) gjør lekser på gulvet i sitt nye hjem etter at Haiyan ødela det forrige huset i Leyte-provinsen på Filippinene for ett år siden.

9 av 10 skoler ødelagt

Når det gjelder skolegang er mange av de yngre barna fornøyde med hjelpen som har blitt gitt. 80 % av barna i undersøkelsen mellom 10 og 12 år fra Tacloban sier de er fornøyde med hjelpen de har fått til bøker, ryggsekker og læringsmateriell.

I enkelte områder ble 90 % av skolene totalskadd og mange barn får fortsatt undervisning i telt, fordi skolene deres fortsatt er ødelagt. Barnevennlige områder oppgis som noe som bidrar til å bearbeide opplevelsene de har hatt.

 «Jeg blir glad av å være der. Jeg glemmer tyfonen og hvordan den ødela for oss, forteller en 11-år gammel jente.

Mange eldre skolebarn, over barneskolealder, sier imidlertid at de ble nedprioriterte når hjelp til utdanning ble delt ut. Mange elever på ungdomsskole og videregående frykter at de ikke får tatt eksamen, og dermed ikke bestått, på grunn av Haiyan.

 «Det viktigste for meg nå, er huset. Dernest trenger jeg stipend, slik at jeg kan fortsette på videregående. Jeg nekter å vokse opp uten å få gå på skole, sier Mary Joy (12) i undersøkelsen.

Må en storm bety katastrofe?

Kraftige stormer treffer enkelte deler av verden med jevne mellomrom. De siste års klimaendringer har gjort at de kommer stadig oftere. I Redd Barnas rapport forteller barna at de ønsker planer og rutiner for hva familier kan gjøre dersom det skulle komme en ny Haiyan.

 «Planer for evakuering gjør oss tryggere», forteller noen av de som ble spurt, og ber om flere trygge områder å evakuere til. Dette gjelder kanskje særlig barna som bor i hus som fortsatt ikke er reparerte, som er svært engstelige for hva som vil skje neste gang.

Mange barn er også bekymret for hva som skjer dersom en storm treffer dem om natten. Flere øvelser og flere sikkerhetspatruljer om natten er noe som kan gjøre det trygger.

Likevel blir barnas rad i for liten grad lyttet til og gjort noe med. I en undersøkelse gjort rett etter stormen, ble barn bedt om å komme med sine råd for å forebygge skader. De ba om at deres råd skulle bli tatt med i planer og strategier hos lokale myndigheter og hjelpeorganisasjoner.

Ett år senere er fortsatt ikke barnas stemme systematisk tatt med i evalueringene hos myndigheter eller mange hjelpeorganisasjoner.

Fakta om Haiyan:

Antall mennesker rammet: 14 millioner
Antall barn rammet: 6 millioner
Antall drepte: 6000
Fortsatt savnet: 1000 Antall hus totalskadd: 1 million