Foto: Redd Barna
Det er Redd Barnas grunnlegger Eglantyne Jebb vi kan takke for FNs konvensjon om barnets rettigheter, barnekonvensjonen.

Eglantyne ble født i 1876 i England, i en tid der overklassekvinner helst skulle tie og brodere. I Eglantynes familie var liberale idealer og sosial samvittighet like selvfølgelig som å kle seg pent til middag. Allerede som åtteåring var Eglantynes sosiale engasjement like flammende som det røde håret hennes. Gjennom et prosjekt for fattige barn og unge som moren drev, fikk Eglantyne innsikt i de enorme sosiale forskjellene, og viktigheten av utdanning for å kunne skape seg en framtid.

Med økonomisk og moralsk støtte fra en ugift tante, fikk Eglantyne gå på college, selv om hennes mer konservative far mente at utdanning kun var en mulighet for stygge kvinner uten muligheter til å bli gift. Eglantynes skarpe intellekt og like skarpe tunge gjorde henne til både medelevers og læreres store favoritt. Eglantyne forlot Oxford som en av tidenes første kvinner med en universitetsgrad i historie.

Møte med nøden

Svogeren Charles Roden Buxon startet på samme tid Macedonian Relief Fund med sin bror Noel, liberalt parlamentsmedlem og filantropist. De samlet inn penger til krigsofrene på Balkan, og trengte en som kunne distribuere pengene og skrive rapporter. Og Eglantyne trengte et nytt fokus.

På Balkan møtte hun dyp frykt, brennende hat og hjerteskjærende nød ansikt til ansikt. Hun skjønte at krig er menneskehetens farligste fiende; ikke rase, religion eller nasjonalitet.

Dette tenner engasjementet for internasjonalismen: samarbeid på tvers av landegrenser og trosretninger.

Foto: Redd Barna
Eglantyne Jebb ble født i 1876 i England.

«Forræder»

I en fullsatt Royal Albert Hall ble ”Save the Children Fund” lansert 15. april 1919. Publikum kom utstyrt med råtne epler som ammunisjon mot ”forræderne” som ville hjelpe fiendens barn. Men med glødende engasjement og lidenskapelig overbevisning snudde Eglantyne og søsteren Dorothy skepsis til giverglede.

Like etter ble Eglantyne arrestert mens hun delte ut den sjokkerende pamfletten ”Shall babies starve?” på Trafalgar Square, og ble idømt en bot på 5 pund.

Eglantyne tok i bruk sterke virkemidler for å åpne engelskmenns øyne, hjerter og lommebøker. Hun sendte pressefotografer til katastrofeområdene. Med sjokkerende bilder og tydelige budskap revolusjonerte hun innsamlingsstrategien til humanitære organisasjoner. Det første året samlet fondet inn nærmere 150 millioner kroner i dagens pengeverdi.

Selv foreldre til falne engelske soldater ga penger til ”fiendens barn”, en støtte som rørte Eglantyne dypt. Med kløkt og talent klarte hun å vekke en apatisk, krigstrett og desillusjonert befolkning og skape en bølge av medfølelse. Save the Children Fund ble på kort tid en effektiv og respektert hjelpeorganisasjon som blant annet banet vei for Fridtjov Nansens store aksjon i Ukraina i 1921.

Barnerettigheter

For Eglantyne representerte den oppvoksende generasjon det eneste håpet for en verden rasert av krig. Hun mente alle nasjoner deler ansvaret for verdens barn, et ansvar som overskrider landegrensene. Med stiftelsen av International Save the Children Union i Genéve 6. januar 1920, fikk hun flere nasjoner til å forplikte seg til å hjelpe på tvers av landegrenser, rase og religion.

På en fjelltopp med utsikt til Genéve fikk hun inspirasjonen til konvensjonen om barnets rettigheter og skrev ned det første utkastet. Hun fikk raskt tilslutning fra styret i Redd Barna-unionen. Med sterke allierte i den britiske delegasjonen ble barnerettighetene lagt fram for Folkeforbundet (forløperen til FN) og vedtatt i 1924 (Genéve-erklæringen).

Så startet arbeidet for å få verdens nasjoner til å ratifisere barnerettighetene, et arbeid Eglantyne deltok i med stort engasjement. Hun tok på seg lange, slitsomme foredragsturneer for å påvirke tilhengerne og skaffe penger. Eglantyne brente sitt lys i begge ender og ble hvithåret, selv om hun ennå ikke hadde fylt femti. Under kallenavnet ”den hvite flamme” nektet hun å gi seg, og fortsatte å tenne engasjement hos alle hun møtte.

Hun døde i 1928, bare 52 år gammel. Men ideen om at barn har egne rettigheter lever igjen etter henne.

Les mer om barns rettigheter her.

Kilder: Historien om Redd Barna av Leif Larsen
The Women Who Saved the Children av Claire Mulley