Foto: Redd Barna / Paul Hansen
Fattigdom gjør at mange av disse barn må bli tatt vare på av besteforeldre fordi barnas foreldre har reist til Thailand eller Kina på jakt etter arbeid.

Denne uken besøker utenriksminister, næringsminister, kongeparet og representanter for 40 norske bedrifter Myanmar.

Økonomiske og politiske reformer har gjort Myanmar mer attraktivt for utenlandske firmaer. Til tross for noe bedring for sivilbefolkningen i Myanmar, er barnearbeid fortsatt et stort problem i landet. 1 av 3 barn mellom 6 og 17 år i Myanmar vært involverte i barnearbeid – mange av dem under slaveliknende forhold, viser en UNICEF-rapport fra 2012.

Ifølge landets lovverk er barnearbeid lovlig fra barna fyller 13 år. Den obligatoriske skolegangen i landet, på kun fire år, er da over for lengst.

Søndag uttalte Telenor til Dagsrevyen at de senker aldersgrensen for det som defineres som barnearbeid ned tilsvarende.

– Lovgivningen i Myanmar at barnearbeid er definert som 13 år. Det vi prøver å si er at barnearbeid for oss er at ingen skal kunne være på noen arbeidsplass der de gjør farlig arbeid hvis de er under 18 år, uttaler Asia-sjef for Telenor Sigve Brekke til NRK.

Foto: Redd Barna/Mai Simonsen
Tove Wang ber nå norske myndigheter og norsk næringsliv å ta ansvar for at deres virksomhet i Myanmar ikke medfører økt bruk av barnearbeid.

Ber Brende ta grep

Redd Barna er kritiske til Telenors holdning til barnearbeid.

– Vi forventer vel egentlig mer av et stort norsk statlig selskap. Så vidt jeg vet er Telenor tilsluttet FNs «Children's Rights and Business Principles» - der forplikter bedriften seg til å bidra til å utrydde barnearbeid og ikke ansette barn i noen type arbeid, sier kommunikasjonssjef i Redd Barna, Line Hegna, til NRK.

Les retningslinjene til næringslivet utviklet av Redd Barna og FN her. 

Redd Barna har nå sendt en henvendelse til utenriksminister Børge Brende og næringsminister Monica Mæland for å be dem rydde opp.

«I forbindelse med reisen ber Redd Barna norske myndigheter og norsk næringsliv å ta ansvar for at deres virksomhet i Myanmar ikke medfører økt bruk av barnearbeid. Vi ber Børge Brende ta opp problemstillingen i møtet med myndighetene i Myanmar. Vi ber næringsministeren og norsk næringsliv garantere for at hverken de eller noen av deres underleverandører benytter seg av barnearbeid», skriver generalsekretær i Redd Barna Tove R. Wang.

Foto: Redd Barna / Paul Hansen
Aung Myint Than (20) mistet begge hendene da han jobbet på fabrikk som liten.

Bekymret for negative konsekvenser

FNs barnerettighetskomite uttrykket i 2012 bekymring rundt mangel på et juridisk rammeverk som kan regulere, forhindre og beskytte mot negative konsekvenser av aktiviteter utført av private eller statseide selskaper.

Barnearbeid fører ofte også til brudd på barns rett til å gå på skole. I Myanmar er det typisk at barn fra fattige familier må slutte på skolen for å forsørge familien. Samtidig har en kronisk underfinansiering av utdanning over mange år i Myanmar gjort at mange barn heller ikke har noe valg.

Barnearbeid innebærer i mange tilfeller brudd på Barnekonvensjonens § 16 om «Statens forpliktelser med hensyn til virkningen av næringslivet på barns rettigheter.»

Redd Barna har jobbet for barns rettigheter i Myanmar siden 1994, blant annet med å gi barn utdanning, beskyttelse og å få oppfylt sine rettigheter. De jobber særlig i de fattigste områdene i Myanmar, med å gi de mest utsatte barna, særlig jenter, funksjonshemmede og barn som tilhører minoritetsbefolkning i Myanmar, mulighet til å gå på skole.

Tall om Myanmar

Fortsatt er imidlertid fattigdom et stort problem, særlig i utkantstrøk, og landet er rangert helt nede på 149 av 168 land på UNDPs Human Development Index.

 Dette innebærer blant annet at:

- 73 % av sivilbefolkningen mangler tilgang til strøm

- 32 % av barn under fem år er feilernærte

- Spedbarnsdødeligheten er den høyeste i ASEAN (Association of Southeast Asian Members) - 2,7 millioner barn mellom 5 og 15 går ikke på skolen