

dette er bistandsfrysen
Opp til 12 millioner barn og deres familier rammes av den amerikanske bistandsfrysen når Redd Barna må legge ned programmer i 40 land. – Et svik av historiske dimensjoner, sier generalsekretær Henriette Westhrin i Redd Barna.
Et av president Donald Trumps umiddelbare tiltak etter innsettelsen var å fryse all bistand i 90 dager. Kuttene får umiddelbare konsekvenser for barn, som nå står overfor større behov enn noen gang. Dette skjer i en tid der stadig flere regjeringer kutter i bistandsbudsjettene og reduserer internasjonalt samarbeid.
Millioner av barns liv som settes nå i fare. Kuttene i USAs bistand betyr at barn som var på vei til å få sitt eneste måltid for dagen, nå blir stående sultne. Det betyr at vaksiner som kunne ha reddet liv, forblir på lager. Det betyr at håpet om utdanning forsvinner for barn som allerede lever i kriser.
Henriette Westhrin, generalsekretær i Redd Barna.
Her er noen av spørsmålene vi får om bistandsfrysen og konsekvenser for Redd Barna – og våre svar.
Ofte stilte spørsmål om bistandsfrysen:
USA har historisk vært den største bistandsgiveren i verden, men har nå fryst all utenlandsbistand. Det internasjonale Redd Barna har fått endelig beskjed fra amerikanske myndigheter om at alle avtaler må avsluttes med umiddelbar virkning.
Dette har tvunget Redd Barna til å stanse bistandsprogrammer i over 40 land. Vi har så langt sagt opp 2300 ansatte verden over, og stengt fem landkontor.
USA har lenge vært en av de største aktørene innen global bistand, både i økonomiske bidrag og som politisk pådriver for internasjonale humanitære initiativer. Når store givere som USA kutter i bistanden, kan det føre til finansieringsgap som rammer de mest utsatte.
Dessverre har vi sett andre land som Nederland, England, Italia kutte i bistanden. Så dette er dessverre en negativ trend. Derfor er det svært viktig at Norge opprettholder 1 prosent til bistand, og vurderer å øke innsatsen når andre land svikter.
USA står for 40 % av all global bistand. Når de kutter, mister millioner av mennesker livsviktig hjelp. I tillegg har andre land som Nederland, Storbritannina og Sverige kuttet i bistand, og Storbritannia har nettopp varslet ytterligere kutt til fordel for økte investeringer i forsvar. Så disse kuttene kommer på verst tenkelige tidspunkt:
· Vi står allerede i en tid med rekordhøyt antall konflikter og mennesker i nød, og klimakrisen øker i omfang.
· Kvinner og jenters rettigheter er i stor fare – USA sto for 78 % av all giverstøtte til reproduktive helseprogrammer, inkludert prevensjon og seksualundervisning.
· Lokale organisasjoner har mistet 42 % av finansieringen sin. I Sørlige Afrika, hvor 50 % av sivilsamfunnsstøtten kom fra USA, er Etiopia, Nigeria, Kenya og DR Kongo hardest rammet.
Den umiddelbare stansen i humanitære programmer betyr at millioner av barn og deres familier står i fare for å dø. De står uten tilgang til livsviktige tjenester som helse, rent vann og husly.
Millioner av barn mister livsviktig hjelp, inkludert mat, vaksiner og helsehjelp, tilgang til skole og beskyttelse mot vold og overgrep. Over 17 millioner enheter med nødhjelp står fast i lagre og på lastebiler, til en verdi av 14,5 millioner dollar. Mat råtner mens barn sulter, vaksiner når ikke frem, og helsetjenester kollapser.
· Så langt har vi måtte stenge fem landkontorer (Sri Lanka, Polen, Brasil, Georgia og Liberia).
· 2 300 ansatte verden over har mistet jobben – flere oppsigelser kommer.
· Umiddelbart avsluttet samarbeid med en rekke lokale partnere, som er avhengig av vår støtte for å overleve
· Kuttene vil ramme mellom 8-12 millioner mennesker som har fått støtte gjennom våre prosjekter.
· Ernæringsprogrammer – som sikrer at barn får mat og overlever
· Utdanning – både i kriseområder og i fattige land.
· Trygge områder (child friendly spaces): områder hvor barn kan komme og føle seg trygge i en ellers kaotisk hverdag, hvor barn kan leke, lære og få hjelp til å bearbeide traumatiske opplevelser de måtte ha.
· Mental og psykososial støtte til barn som har opplevelser de trenger å bearbeide for å klare å komme videre i livet
· Helsetjenester til barn og mødre som sikrer oppfølging før, under og etter fødselen, inkludert livsviktig vaksinasjonsprogram
· I Somalia vil over 83 000 barn ikke lenger få livreddende behandling for akutt underernæring.
· I Etiopia vil polioimmuniseringsprosjektet vårt stoppe opp, noe som vil ødelegge mange års arbeid for å utrydde infeksjonen.
· I Tanzania står 225 000 gravide kvinner og over 2 000 barn under to år overfor økt risiko for underernæring og sykdom etter at arbeidet er stanset. Et viktig program for bekjempelse av tropesykdommer har også blitt hardt rammet, og 31 000 mennesker står nå i fare for å bli syke.
· Også i Tanzania har over 50 000 barn, inkludert en stor andel flyktninger, fått avbrutt eller helt stanset utdanningen sin. 500 lærere får ikke lenger lønn. Skoler og barnevennlige steder kan bli tvunget til å stenge. Familiegjenforening og oppsporing av familier på tvers av landegrensene har opphørt, noe som gjør at barn risikerer å bli utsatt for mishandling, omsorgssvikt og utnyttelse.
· I Mosambik har 2177 tonn med livsviktige matvarer blitt liggende på lager i ukevis, mens familier i Zambezia-provinsen står overfor økende matmangel. Kutt i bevilgningene har rammet 35 000 barn som står i fare for å bli underernært, samt 51 500 gravide og ammende kvinner som sliter med å gi næring til babyene sine. I årevis har Okhokelamo ni Solha-programmet sørget for mat, helsetjenester og økonomisk støtte for å hjelpe familier med å bryte sykluser av underernæring og fattigdom. Nå står 331 215 mennesker plutselig uten støtte.
· I Kenya vil over 154 600 barn under fem år og 142 100 gravide og ammende kvinner i avsidesliggende områder gå glipp av livreddende ernæringstiltak. 24 731 mennesker er nå utsatt for risiko for vannbårne sykdommer som kolera på grunn av manglende tilgang til trygt drikkevann. Og 35 875 mennesker vil fortsette å oppleve alvorlig matmangel på grunn av stans i kontantoverføringer.
· I Guatemala har 9000 mennesker mistet tilgangen til humanitær bistand, psykologhjelp og beskyttelse for personer som har overlevd kjønnbasert vold.
· I Guatemala har 2700 familier sluttet å motta livsviktig mat, noe som øker risikoen for at de må sende barna ut i arbeid, ta opp lån, migrere via farlige ruter eller organisert kriminalitet, noe som setter livene deres i fare.
· I El Salvador vil over 52 000 barn ikke lenger få støtte til utdanning.
· I Latin-Amerika vil over 2 000 barn hver dag bli nektet tilgang til mat, utdanning og andre grunnleggende rettigheter.
· I Mellom-Amerika får 1700 barn på flukt ikke livsviktig hjelp som mat og vann, og 9500 barn blir nektet utdanning og et trygt sted å leke.