Aktiviteter til
«Ses Offline?»

Framgangmåte:

1. Sett stoler i en sirkel. Pass på at det er én stol mer enn antall deltakere.
2. Elevene setter seg på stolene i en ring. Du leser opp en påstand. Hvis elevene er enige, sitter de stille. Hvis de er uenige, reiser de seg og finner en ny stol. Hvis de er usikre, kan de bli sittende med armene i kors. Forklar at du som lærer vil sitte i ringen, men forbli i den samme stolen hele tiden uten å ta stilling til spørsmålet.
3. Spør noen elever etter hvert spørsmål hvorfor de valgte som de gjorde. Forklar at de ikke trenger å svare hvis de ikke har lyst.
4. Oppmuntre elevene til å diskutere valgene sine, men vær på vakt for nedsettende kommentarer. Alle skal føle seg trygge i øvelsen.
5. Fortsett med å lese påstandene. Gi rom for refleksjon og diskusjon etter hvert spørsmål, og avslutt med en oppsummerende samtale i plenum.
6. Velg utsagn som du synes passer best for din klasse. Før du begynner med påstandene nedenfor, kan det være bra å «varme opp» med litt mer nøytrale påstander.

Påstander:

• Å sove lenge om morgenen er bedre enn å slutte tidlig på skolen (nøytral påstand).
• Jeg liker vinteren (nøytral påstand).
• Uten mobilen min ville jeg fått panikk (nøytral påstand).

————————————————————————————————————-

• Det er vanlig med trusler og mobbing på mobil/nett.
• Det er helt i orden å fortelle om sine politiske holdninger på nett.
• Jeg bruker mobilen for mye.
• Jeg kan mer om personverninnstillinger på sosiale medier enn foreldrene mine.
• Jeg har bedre oversikt enn foreldrene mine på hvem jeg deler bilder og informasjon med på nettet.
• Jeg bryr meg ikke om hvem som kan lese om meg på nettet.
• Det er viktig å få mange likes når jeg legger ut bilder og oppdateringer.
• Jeg bryr meg ikke om antall likes.
• Jeg har venner på nettet som jeg aldri har møtt i virkeligheten.
• Jeg har full kontroll på alle bildene mine på nettet.
• Jeg kjenner folk som har hatt dårlige opplevelser på nettet.
• Det er vanlig at man som ung blir kontaktet av eldre på internett.
• Det er bra at man kan være anonym på internett.
• På nettet blir folk oftere beundret for at de er pene enn for hva de gjør.
• Voksne har ingen oversikt over hva som skjer på nettet.
• Foreldre bør følge med på hva barna deres gjør og hvem de omgås på internett.
• Jeg vet hvem som leser det jeg skriver på nettet og sosiale medier.

Tips:

Denne øvelsen kan i stedet for stoler i ring gjøres «på linje» inntil en vegg. Da velger du en side av rommet som er «enig» og en som er «uenig». Mellom de to kan fungere som en skala fra helt uenig til helt enig, mens midten er nøytral. Da må alle elevene flytte seg etter hver påstand.

Du kan også supplere eller erstatte øvelsen med å legge påstandene ut for avstemning på menti.com og bruke resultatene som utgangspunkt for diskusjon. Det kan være en fordel med total anonymitet for enkelte temaer og i enkelte grupper. Du må selv avgjøre hva som er best for din klasse – eller veldig gjerne spørre elevene hva de foretrekker!

Framgangsmåte:

Si til elevene at dere skal lage råd til elever på mellomtrinnet. Hvis praktisk mulig på skolen din, er det bra om elevene faktisk kan få mulighet til å presentere disse rådene til yngre elever. La dem sitte sammen i grupper og diskutere seg frem til råd/regler som de skriver ned. De kan gjerne skrive inn i et dokument som kan vises på skjerm eller skrives ut. Her kan du som lærer bestemme andre formuleringer også, alt etter hvilken tematikk dere har diskutert i klassen.

Drøftelser:

• Hva du bør tenke på hvis du snakker/spiller med ukjente på nett og sosiale medier?
• Hva du bør tenke på hvis du skal legge ut bilder eller video på nett og sosiale medier?
• Hvordan du kan være inkludende mot andre i klassen på nettet?
• Hvordan du kan unngå problemer som kan oppstå på nett og sosiale medier?

Framgangsmåte:

Mange unge får informasjon fra nettsider som for eksempel ung.no hvor ungdom sender inn spørsmål og fagpersoner svarer. I denne oppgaven skal elevene selv få øve seg på å svare. Sett elevene sammen i grupper på tre til fire og be dem komme frem til svar de kan gi til ungdommene som ønsker råd. De kan gjerne levere inn skriftlig til deg og/eller dere kan gå gjennom det muntlig.

Forslag til spørsmål/historier andre fra ungdommer:

Bør jeg møte ham?

Jeg er 14 år og har hatt kontakt med en gutt på sosiale medier en stund nå. Han sier han har følelser for meg, og jeg kjenner kanskje litt det samme. Han vet alt om meg, navn, adresse, skole osv. Han sier at han vil møte meg. Jeg stoler på ham og vil egentlig møte ham også. Eneste problemet er at han er 34. Han virker snill – bør jeg møte ham?

Interessert i en jente

Jeg er en jente på 17 år, og jeg lurer på en ting. Jeg kom i kontakt med ei jente på nettet som bor i en annen by. Vi har chattet en stund, men jeg har aldri våget å snakke med henne på telefonen. Da hun ringte, ble det hele så virkelig, og så turte jeg ikke svare. Vi har snakket om å treffes. Men jeg er redd for at alt mellom oss ikke er like fantastisk i virkeligheten som på chat. Hva hvis det bare blir pinlig når vi møtes? Hva bør jeg gjøre?

Vist meg naken på snap

Jeg har det utrolig kjipt. Jeg fikk en snap fra en jeg traff på nettet, som spurte meg om nudes. Jeg kjente ham ikke. Han sa at hvis jeg sendte et bilde, skulle han sende et bilde av seg selv tilbake. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg sendte et bilde av bh-kløft. Jeg fikk tilbake et bilde av ham i bokseren. Vi sendte flere bilder, og etter hvert begynte jeg å sende bilder av puppene mine, uten bh eller genser på. I går spurte han om å få nakenbilde av hele meg. Jeg sendte bilde av kroppen min, uten å ta med ansiktet. Men jeg angrer på at jeg sendte bildet, for jeg har en tatovering på armen, og jeg tror ingen andre har sånn. Jeg er redd for at han skal legge ut bildet et sted og at noen skal kjenne igjen kroppen min. Jeg føler meg helt dritt, og jeg tør ikke fortelle det til mamma og pappa. Hva skal jeg gjøre?

Framgangsmåte:

1. Sett stoler i en sirkel. Pass på at det er én stol mer enn antall deltakere.
2. Elevene setter seg på stolene i en ring. Du leser opp en påstand. Hvis elevene er enige, sitter de stille. Hvis de er uenige, reiser de seg og finner en ny stol. Hvis de er usikre, kan de bli sittende med armene i kors. Forklar at du som lærer vil sitte i ringen, men forbli i den samme stolen hele tiden uten å ta stilling til spørsmålet.
3. Spør noen elever etter hvert spørsmål hvorfor de valgte som de gjorde. Forklar at de ikke trenger å svare hvis de ikke har lyst. Oppmuntre elevene til å diskutere valgene sine, men vær på vakt for nedsettende kommentarer. Alle skal føle seg trygge i øvelsen.
4. Fortsett med å lese påstandene. Gi rom for refleksjon og diskusjon etter hvert spørsmål, og avslutt med en oppsummerende samtale i plenum.
5. Velg utsagn som du synes passer best for din klasse. Før du begynner med påstandene nedenfor, kan det være bra å «varme opp» med litt mer nøytrale påstander.

Påstander:

• Å sove lenge om morgenen er bedre enn å slutte tidlig på skolen (nøytral påstand).
• Jeg liker vinteren (nøytral påstand).
• Uten mobilen min ville jeg få panikk (nøytral påstand).
  —————————————————————————————————————-
• Det er mulig å bli forelsket i noen man bare har møtt på nettet.
• Alle har behov for bekreftelse iblant.
• Det er vanlig at folk kommer med seksuelle kommentarer på nettet.
• Å være sammen med noen gjør at man blir mer selvsikker.
• Det er mulig å ha sex med noen bare gjennom internett.
• Man har alltid rett til å kutte ut noen hvis man ikke ønsker å snakke med dem lenger.
• Det er lettere å gi komplimenter på nettet enn ansikt til ansikt.
• Det er greit å møte noen man bare har hatt kontakt med via nettet.
• Det er lettere å få nye venner på nettet enn ellers.
• Hvis man legger ut sexy bilder av seg selv, må man regne med å få problemer.
• Man kan lære mye om kjærlighet og sex på internett.
• Det er vanskeligere for en gutt enn for en jente å si at de ikke vil ha sex.
• Man har alltid rett til å si ifra hvis noen sier eller gjør noe som ikke føles greit.
• Det er vanskeligere å si nei til noen man bryr seg om.
• Det er vanskeligere å si nei til noen man synes synd på.
• Man har alltid rett til å ombestemme seg.
• Man sier for sjelden fra hvis man synes at noen har gjort noe bra.

Tips:

Denne øvelsen kan i stedet for stoler i ring gjøres «på linje» inntil en vegg. Da velger du en side av rommet som er «enig» og en som er «uenig». Mellom de to kan fungere som en skala fra helt uenig til helt enig, mens midten er nøytral. Da må alle elevene flytte seg etter hver påstand.

Du kan også supplere eller erstatte øvelsen med å legge påstandene ut for avstemning på menti.com og bruke resultatene som utgangspunkt for diskusjon. Det kan være en fordel med total anonymitet for enkelte temaer og i enkelte grupper. Du må selv avgjøre hva som er best for din klasse – eller veldig gjerne spørre elevene hva de foretrekker!

Framgangsmåte:

Vis elevene denne filmen Jonis Josef som forklarer hva samtykke betyr.

1. Etterpå skal de to og to øve på å tilby og å avvise. Først skal den ene tilby te og den andre avvise og så bytter de roller.
2. Etterpå spør du dem hvordan det opplevdes å være de forskjellige rollene. Det er godt mulig elevene bare syns det er morsomt og kleint og ikke ser helt poenget med øvelsen. Det kan være vanskelig å avvise og bli avvist, og derfor må vi øve. Te er gjerne enkelt å takke ja eller nei til, men hvorfor kan det være vondt å bli avvist? Er det verre hvis det er en du er forelsket i?
3. Be elevene lage setninger som de kan si for å avvise på en måte som respekterer den andre. Be dem tenke over både hva de selv ville vært komfortabel med å si og hva de syns hadde vært greit at andre sa til dem. Etterpå skal de samtidig øve på å si setningene høyt for seg selv. Det kan fort bli litt støy i rommet, så avtal gjerne et tidspunkt eller antall setninger de skal si høyt før de skal avslutte. Spør så hvordan det opplevdes å si setningene, og om de tror det kan vært greit å ha tenkt gjennom hva man skal si og ha øvd seg på å si ordene før man er i situasjonen der det trengs.

• Lag setninger du kan si for å tilby og å avvise en kopp te
• Lag setninger du kan si for å starte en flørt eller for å avvise en person

Tenk på hva du selv ville vært komfortabel med å si, og hva du syns hadde vært greit at andre sa til deg.

Diskusjonsspørsmål:

1. Hvordan kan vi selv vise hva vi ønsker eller ikke ønsker?
2. Hvordan kan vi på best mulig måte forsikre oss om at seksuelle handlinger er ønsket av den andre?
3. Kan det noen ganger være vanskelig å avvise andre? Hvorfor tror du det er sånn?
4. Hvorfor kan det være vondt å bli avvist? Er det verre når man er forelsket?
5. Er det noen situasjoner hvor det ikke går an å være sikker på at den andre gir deg et entusiatisk samtykke? Hva bør du gjøre da?
6. Hvordan kan vi vise omtanke og respekt for den vi er interessert i?

Framgangsmåte:

Still spørsmålene nedenfor til elevene og gi dem samtidig de tre svaralternativene og et åpent svaralternativ. Hvert svaralternativ tilsvarer et hjørne i rommet. Elevene svarer på spørsmålet ved å stille seg i det hjørnet av rommet som de mener representerer det riktige svaralternativet. Gå etterpå rundt og still utfyllende spørsmål til elevene i hvert hjørne.

Når dere diskuterer, følg gjerne opp med spørsmål om forskjeller mellom kjønn, forskjeller mellom unge og voksne, og så videre. Vær tydelig på at man alltid har rett til å si nei til noe man ikke vil gjøre, uavhengig av hvordan man selv har oppført seg, hva man har lovet eller innledet med noen andre. Gjør så samme øvelse, men bytt ut «ha sex» med «å sende nakenbilder».

Spørsmål og svaralternativer:

Hva tror dere er den vanligste grunnen til at noen har sex selv om de ikke egentlig vil?

• De er bekymret for at den andre personene skal bli sint eller lei seg.
• De blir tvunget.
• De følger gruppepresset om at alle må ha sex.
• Det åpne hjørnet (annet eller vet ikke)

Hva tror dere er den vanligste grunnen til at noen IKKE har sex selv om de faktisk vil?

• De er bekymret for hva den andre personen vil tenke om dem.
• De er bekymret for hva andre mennesker vil tenke om dem.
• De føler seg ikke klar for å ha sex ennå.
• Det åpne hjørnet (annet eller vet ikke)

Framgangsmåte:

1. Sett stoler i en sirkel. Pass på at det er én stol mer enn antall deltakere.
2. Elevene setter seg på stolene i en ring. Du leser opp en påstand. Hvis elevene er enige, sitter de stille. Hvis de er uenige, reiser de seg og finner en ny stol. Hvis de er usikre, kan de bli sittende med armene i kors. Forklar at du som lærer vil sitte i ringen, men forbli i den samme stolen hele tiden uten å ta stilling til spørsmålet.
3. Spør noen elever etter hvert spørsmål hvorfor de valgte som de gjorde. Forklar at de ikke trenger å svare hvis de ikke har lyst. Oppmuntre elevene til å diskutere valgene sine, men vær på vakt for nedsettende kommentarer. Alle skal føle seg trygge i øvelsen.
4. Fortsett med å lese påstandene. Gi rom for refleksjon og diskusjon etter hvert spørsmål, og avslutt med en oppsummerende samtale i plenum.
5. Det er ikke sikkert at alle i klassen har sett porno. Si til dem i forkant at påstandene handler om porno, og at de kan velge det de tror hvis de ikke har sett porno selv. Velg utsagn som du synes passer best for din klasse. Før du begynner med påstandene nedenfor, kan det være bra å «varme opp» med litt mer nøytrale påstander.

Påstander

• Porno er en fin kilde til kunnskap om kropp og sex.
• Porno kan være ekkelt.
• Det er ofte brukt vold i porno.
• Kvinnene i porno har realistiske kropper og utseende.
• Mennene i porno har realistiske kropper og utseende.
• I porno er det vanlig med sex som ikke er vanlig i virkeligheten.
• Porno er skuespill.
• De fleste i porno er skeive.
• Kvinnene i porno er ofte dominante.
• Menn i porno er ofte følsomme og tar godt vare på partnerne sine.
• De viser ofte bruk av prevensjon i porno.
• Porno viser sjelden følelser og forelskelse.
• Porno viser ofte entusiastisk samtykke.
• En som har sett mye porno er sannsynligvis bedre å ha sex med enn en som ikke har det.
• Alle som spiller i porno blir vanligvis behandlet bra.
• Porno viser sjelden klønete sex og latter.
• I porno holder mennene ofte ut lenger enn det som er naturlig.
• Porno har ofte fokus på kvinnens nytelse.

Framgangsmåte:

Det er ikke uvanlig at yngre barn kommer over porno, enten fordi andre viser det til dem, det kommer som pop-ups, eller de selv havner inn på en pornoside på nett. Hvilke råd vil du gi til yngre barn og ungdommer når det gjelder porno? La elevene først sitte hver for seg og skrive ned tanker og idéer, før de setter seg sammen i grupper og blir enige om en liste med minst fem råd eller ting de ville sagt til disse yngre barna eller ungdommene.

La elevene forberede en presentasjon som de kan holde for andre elever på skolen. Det er viktig at du som lærer i så fall kvalitetssikrer innholdet og er med når elevene holder presentasjonen sin. Elevene kan også gjøre dette som en øvelse og holde presentasjoner for hverandre.

Framgangsmåte:

La elevene jobbe sammen i grupper og bruke PC/nettbrett til å undersøke gode informasjons- og hjelpetjenester. Det er viktig at du som lærer finner ut hvilke tilbud som finnes, slik at du kan utfylle det elevene selv har funnet ut.

På reddbarna.no/hjelp er det oversikt over gode hjelpetilbud til barn og ungdom.

Bruk det elevene finner ut til å lage et felles dokument med informasjon som kan deles ut til elevene, legges ut på digital plattform og henges opp i klasserommet. Si til elevene at de alltid har rett til å snakke med noen og få hjelp hvis de har det vanskelig. Det spiller ingen rolle hva man selv har gjort, eller hvor lenge siden det var. Fortell dem også at når det er noe som er spesielt vanskelig å snakke om, er det ofte lettere å skrive ned det de ønsker å fortelle, så kan de be personen de skal treffe, om å lese.

• Hva slags tilbud i nærheten av der dere bor finnes det for ungdom som trenger noen å snakke med hvis de har det vanskelig?
• Hvilke nettsteder finnes det som kan hjelpe dere hvis dere har problemer? Finn kontaktinformasjon og litt fakta om tilbudene.
• Hvem vil du gå til hvis du trenger noen å snakke med? Hvilken voksenperson ville du gått til for å få hjelp – dine foreldre, noen her på skolen, andre?