Illustrasjon av barn som leker i skolegården mens de står på hver deres telefon

Vær en venn på nett

Vær en venn på nett er en undervisningsressurs om nettvett til deg som er lærer på 1. – 4. trinn. Materialet skal bidra til at elever selv skal komme med forslag til hvordan de kan være en god venn og inkludere og vise respekt for hverandre på nettet.

Ved å lytte til elever får vi innblikk i hva de faktisk gjør på nettet, hvordan de opplever nettkontakt med medelever, og hva de selv mener skal til for å ha et godt klassemiljø, enten de har kontakt i fysiske klasserom, på fritidsaktiviteter eller på nettet.

Å lære elever nettvett er viktig i arbeidet med å gi dem et godt og trygt klassemiljø.

Kompetansemål

Etter 2. årstrinn:

Norsk: Samtale om og beskrive hvordan de ordene vi bruker kan påvirke andre.
Samfunnsfag: Samtale om muligheter og utfordringer ved digital samhandling.
KRLE: Samtale om og beskrive hvordan de ordene vi bruker kan påvirke andre.

Etter 4. årstrinn:

Norsk: Samtale om forskjellen mellom meninger og fakta i tekster, reflektere over hvordan språkbruken vår påvirker andre, og hvordan vi tilpasser og endrer språket i ulike situasjoner.
Samfunnsfag: Samtale om regler og normer for personvern, deling og beskyttelse.
KRLE: Reflektere over hvordan språkbruken vår påvirker andre, og hvordan vi tilpasser og endrer språket i ulike situasjoner.

Vis mer

Lukk

Hvordan bruke materialet

Det viktigste i forebyggende arbeid, som med alt annet holdningsarbeid, er at det foregår systematisk og over tid. De jevnlige små dryppene om nettvett og det å treffe gode valg på nett vil bidra til økt refleksjon og læring blant elevene. Arbeid over tid kan bidra til å styrke klassemiljøet og til å forebygge krenkelser og uheldige eller uønskede opplevelser på nett. Det er viktig å skape en trygghet for at elevene kan si ifra dersom krenkelser eller uheldige eller uønskede opplevelser likevel forekommer.

Foreldreoppfølging

Foreldre har også en viktig rolle i å lære barn nettvett, og derfor er hjem- og skole-samarbeidet viktig.
Under hver øvelse finner du tips til foreldreoppfølging, og til sist forslag til hvordan du kan ta opp nettvett på foreldremøter.

Øvelsene er tilpasset alder og utviklingsnivå, og for at de skal ha den effekten vi ønsker, er det viktig at elevene kjenner seg igjen i tematikken i oppgavene, og at deoppleves relevant. Samtidig vet vi at det kan være store variasjoner innad i en klasse, eller fra 1. klasse det ene året til 1. klasse et annet år. Gjør derfor de justeringene du mener er nødvendige for at oppgavene skal passe din klasse.

Enkelte av øvelsene egner seg bedre for 3.–4. klasse, og målgruppenen er derfor tydelig merket under hver øvelse.

Øvelsene er tilrettelagt for at de skal være enkle å ta i bruk i en travel skolehverdag. Du trenger ikke mye forkunnskaper om elevenes nettbruk eller å sette av lang tid til å gjennomføre selve øvelsene.

Din viktigste jobb er å tilrettelegge for at elevene skal bli hørt! Men det er viktig å være forberedt på hva elevene kan fortelle deg! Når du jobber med øvelsene, kan du oppdage problemer som foregår blant elevene, som du ikke var klar over, og som påvirker klassemiljøet. Det kan komme frem historier om ekle og ubehagelige opplevelser. Mange barn kan ha sett skremmende innhold, for eksempel bilder fra nyheter, voldelig innhold eller pornografi.

Illustrasjon av barn som sitter oppå et nettbrett med masse symboler av wifi-signal svevende rundt — Illustrasjon: Tomas Drefvelin

Undervisningsressursen kan brukes for å oppnå følgende mål:

Digital dømmekraft

Utøve digital dømmekraft innebærer å følge regler for personvern og vise hensyn til andre på nett. Det
handler om å bruke strategier for å unngå uønskede hendelser og å vise evne til etisk refleksjon og vurdering av
egen rolle på nett og i sosiale medier.

Styrke elevers digitale dømmekraft
Bidra til gode refleksjoner om vennskap på nett
Bidra til at elever medvirker til et godt klassemiljø
Lære elever å håndtere risikoer på nett
Gi elever trygghet til å snakke med voksne om negative erfaringer på nettet
Øke foreldrenes kunnskap om barnas nettkontakt og styrke deres posisjon som støttespillere

Øvelser

Vær en god venn på nett – Øvelse 1

Klassens digitale kart

Målgruppe: 1.– 4. klasse
Dette trenger dere: Fargerik plakat eller digital tavle
Mål: Å kartlegge elevenes bruk av apper, spill og sosiale medier og snakke
med dem om hva slags innhold de ser på, og om kontakten dem imellom.

Illustrasjon av et klasserom hvor en elev peker på forskjellige symboler for sosiale medier og digitale produkter på en tavle — Illustrasjon: Tomas Drefvelin

Del elevene inn i grupper. La dem snakke sammen om hva de gjør på nett, hvilke apper og spill de bruker, både i skolen og på fritiden. De kan også få tegne ikonene til de appene som går igjen. Dersom elevene har tilgang til nettbrett, kan de lage et visuelt kart ved å bruke de verktøyene som er tilgjengelig. Til slutt går dere i gjennom kartene hvor barna får reflektere sammen rundt hva de driver med på nett. Kartene samles inn og kan henges opp i klasserommet eller lagres digitalt.

Du kan stille konkrete spørsmål om bruken:

Du kan stille konkrete spørsmål om bruken:
Hva bruker du appene til?
Ser dere på filmsnutter?
Hva synes dere det er morsomt å se på?
Er det noen filmsnutter som er populære å se på?
Er det noen filmsnutter dere ikke liker?
Hva gjør dere hvis dere ser skremmende innhold?
Spiller dere sammen med andre i klassen?
Er det forskjell på de spillene gutter og jenter spiller?
Bruker dere skoleappene for å ha kontakt med de andre i fritiden?
Har dere en klassechat?
Hva er fint med å ha digital kontakt med klassen?
Hva er negativt med å ha digital kontakt med klassen?
Hvem sier dere ifra til hvis noen av dere har opplevd noe ubehagelig på nettet?

Det vil være store sprik i elevenes erfaringer, deres bruk av apper og hvor sosiale de er på nett og mobil.

Ved neste gjennomgang kan dere ta utgangspunkt i disse appene, og sammen se om noen er ute av kartet, og hvilke som har kommet inn. Etter som elevene blir eldre, vil en større del av det sosiale livet deres være på nett, og det blir naturlig å snakke om ulike temaer knyttet til hvordan man kan kommunisere og være sammen på nett, og hvordan dette påvirker elevenes trivsel og trygghet i skolen.

TIPS TIL FORELDREOPPFØLGING:
Klassens digitale kart kan sendes til foreldrene, med noen stikkord fra dialogen med elevene. Hva var elevene spesielt opptatt av, hva vet dere på skolen om positive og negative sider knyttet til nettbruken, og om hvordan nettkontakten påvirker elevenes trivsel og trygghet hjemme? Gi gjerne tips om hva du mener det kan være nyttig for foreldre å følge opp hjemme.

Vær en god venn på nett – Øvelse 2

Lag klasseregler

Målgruppe: 1.– 4. klasse
Dette trenger dere: Hvite ark og fargeblyanter, eventuelt nettbrett
Mål: Å tilrettelegge for at elevene kan lage klasseregler og råd til voksne

Illustrasjon som viser en gruppe elever rundt et bord og en lærer som skriver ned forslag på tavla — Illustrasjon: Tomas Drefvelin

Del 1:

Del klassen inn i grupper med fire eller fem elever i hver gruppe. For de yngste elevene anbefales det at elevene setter seg i en ring. Elevene skal snakke om disse spørsmålene:

Hva er en god venn?
Hvordan være en god venn på nett?

Del 2:

Denne øvelsen legger stor vekt på barns rett til medvirkning. Siden det er de voksnes ansvar å legge til rette for et trygt og godt oppvekstmiljø, er det viktig å utarbeide klasseregler for foreldre og lærere også. Elevene synes ofte det er spennende og morsomt å få uttale seg om hvordan de synes de voksne bør være. Elevene har ofte ganske realistiske forventninger til voksne, og er gode ressurser i arbeidet med å skape trygghet og trivsel.

Hva kan voksne gjøre for at ingen i klassen holdes utenfor på nett?
Hvilke regler bør gjelde for voksne på nettet?

Gruppen eller gruppene blir presentert med ett spørsmål om gangen. For å få variasjon i økten gjennomføres en kort felles gjennomgang etter hvert spørsmål. Etter gjennomgangen av begge spørsmålene skal gruppene velge ut det de synes er aller viktigst.

Dette skal formuleres som en klasseregel og skrives ned på ark, eventuelt på nettbrett. De yngste elevene kan trenge litt hjelp for å få formulert regelen ned på arket. Her kan eventuelt elevene formidle muntlig, og læreren kan notere.

Reglene samles og henges synlig i klasserommet eller legges synlig på en digital plattform.

TIPS TIL FORELDREOPPFØLGING:
Del klassereglene og råd til foreldrene. Fortell gjerne foreldre informasjon om hvilke apper og spill elevene har kontakt seg imellom og oppfordr til å snakke om klassereglene og rådene til voksne.

Språkbruk på skjerm – Øvelse

Skattekiste

Målgruppe: 1.– 4. klasse
Dette trenger dere: Hvite ark og fargeblyanter, eventuelt nettbrett
Mål: Elevene reflekterer over hvordan de snakker til og med hverandre, og om
forskjellen mellom kommunikasjon ansikt til ansikt og digitalt.

Illustrasjon av 2 jenter og 1 gutt i skolegården, som alle står med hver sitt nettbrett og det har blitt sendt et bilde av guttelus. — Illustrasjon: Tomas Drefvelin

Del ut lapper til alle elevene. De skal skrive ned eller tegne ett eller flere punkter som de knyttet til spørsmålene under. De yngste elevene kan deles inn i grupper under denne øvelsen, hvor de gjennomgår spørsmålene muntlig. Ved en oppsummering av hva gruppen har snakket om, kan en voksen hjelpe til med å få punktene ned på lapper.

Hva er det hyggelig å si eller gjøre overfor venner eller andre barn?
Hva er det hyggelig å si eller gjøre overfor venner eller andre barn på internett?

Alle lappene legges i en boks, og elevene kan etterpå trekke lapper og lese høyt for de andre elevene.

Læreren kan hjelpe til der det blir vanskelig å lese. I fellesskap kan dere etterpå
reflektere over følgende spørsmål:

Hvordan var det å høre de hyggelige ordene fra andre?
Er det forskjell på hva jenter og gutter liker å høre?
Spiller det noen rolle hvem som sier hyggelige ord?
Hva er annerledes når vi snakker sammen på skjermen, enn når vi møtes ansikt til

TIPS TIL FORELDREOPPFØLGING
Fortell foreldrene at dere har snakket med elevene om språkbruk i spill og sosiale medier. Send gjerne en oppfordring til foreldre om å ta en prat om språkbruk, enten det er ansikt til ansikt eller på nettet.

Passord skal være hemmelige – Øvelse 1

Lage passord

Målgruppe: 1.– 4. klasse
Dette trenger dere: Store ark, tusjer, vanlige ark, blyanter og konvolutter (eventuelt nettbrett)
Mål: Å lære elever å lage gode passord

Illustrasjon av to ungdommer som står foran en stor mobiltelefon med et stort bilde av et nøkkelhull på. Den ene av de to holder en stor nøkkel og viser "stopp"-tegn med hånden. — Illustrasjon: Tomas Drefvelin

Et passord er like viktig som en husnøkkel. Et passord skal være vanskelig å gjette for andre, men enkelt for deg å huske. Det er viktig å lære seg å lage gode passord. Vi må også skifte passord ofte og ikke røpe passordet vårt for andre. Hvis andre får passordet til kontoer på for eksempel sosiale medier eller spill, kan de få tilgang til privat informasjon som vi ikke vil at andre skal se. Noen kan også late som de er deg, og sende meldinger eller bilder som det ikke er greit å dele – hvor de som får meldingen, tror at det er du som har skrevet eller delt det.

Sitt i en ring i klasserommet. Les innledningen til dette kapittelet, eller fortell budskapet med egne ord. Ta så utgangspunkt i klassens digitale kart, og reflekter sammen med barna om dette med passord.

Bruker barna passord/kode på mobil/nettbrett/datamaskin? Hvorfor / hvorfor ikke?
Har barna passord/kode på tjenestene/appene de bruker?
Hva er et godt passord?
Hva er det lurt å tenke på når man skal lage passord?
Hvorfor er det lurt å ha et passord?

Lag et passord

En god huskeregel for passord er at de kan lages med noe du liker godt, og som du husker. Hva er din yndlingsfilm, -sang, -serie eller -figur? Har du et husdyr?

Noen eksempler på gode passord:

– Lisag1kktilMine (for Minecraft med Lisa gikk til skolen som utgangspunkt)
– Bæ3æLi11ePlanet (for Moviestar Planet med Bæ bæ lille lam som utgangspunkt)

I denne øvelsen skal dere først jobbe i grupper, så hver for dere.

Spørsmål til gruppearbeid:

Hva liker vi å spille, se på TV, bøker vi har lest, sanger vi kjenner?
Hva slags passord kan gruppen lage sammen? Sett sammen tall, sanger og navn på tjenester/apper.

Be deretter elevene om å gå tilbake til plassene sine og jobbe individuelt:

Hvilken app/tjeneste skal passordet være for?
Hvilken sang, TV-serie, figur, bok eller hvilket spill vil jeg bruke for å lage passord?
Sett det sammen med et tall (for eksempel alder, fødselsdag) og noe fra navnet på tjenesten/appen som passordet lages til.
Brett sammen passordet og ta det med hjem i en konvolutt med navnet på.
Hjemmelekse kan være at eleven skal bytte passord på tjenesten/appen eller få hjelp av foresatte til å gjøre dette. Helst skal ikke de voksne se passordet, men eleven kan legge det tilbake i konvolutten, og den voksne kan legge konvolutten et trygt sted.

TIPS TIL FORELDREOPPFØLGING:
Send informasjon til foreldrene om at elevene har lært hvordan de kan lage gode passord, og hvorfor passord skal være hemmelige.

Passord skal være hemmelige – Øvelse 2

Misbruk av passord

Målgruppe: 3.– 4. klasse
Dette trenger dere: Store ark, tusj
Mål: At elevene lærer hvorfor passord er hemmelige

Del elevene inn i grupper. Gruppene må velge en eller to som skal presentere til slutt. Gi elevene spørsmålene skriftlig.

Elevene skal snakke om følgende spørsmål:

Du har glemt passordet til skolens datamaskin. Hva gjør du?
Vennen din har glemt passordet til skolens datamaskin og spør om å få låne ditt. Hva gjør du?
Hva kan skje hvis noen bruker passordet ditt?
Hva er gode tips for å sørge for at ingen får vite om passordet ditt?

Hver gruppe presenterer det de har snakket om. Deretter snakker hele klassen sammen.

TIPS TIL FORELDREOPPFØLGING:
Snakk om hvorfor barna ikke skal dele passord med andre, og at det ikke er greit å mase om å få andres passord. Hjelp barnet til å finne et trygt sted til å oppbevare passordene sine.

Spør før du deler bilder – Øvelse

Del bilder med vett

Målgruppe: 1.– 4. klasse
Dette trenger dere: Klassesett med nettbrett
Mål: Å lære elevene at de må spørre før de tar og deler bilder av andre

DEL 1 – Målgruppe: 1. – 4.klasse

Del barna inn i grupper med ett nettbrett per gruppe. Gruppen skal først snakke sammen om:

Hvordan synes du det er å bli tatt bilde av?
Hva er det viktig å huske på når vi skal ta bilde av andre?

For variasjon kan dere ha en kort felles gjennomgang etter hvert spørsmål. Elevene får så beskjed om at de skal ta bilder av elevene i de andre gruppene. Elevene får beskjed om at alle bildene som blir tatt i denne øvelsen, blir slettet fra nettbrettene når øvelsen er over. Alle elevene skal få ta ett bilde hver. To av gruppene skal spørre eleven de vil ta bilde av, om lov til å ta bilde, mens de to andre gruppene skal ta bilder uten å spørre om lov. Etter at alle har fått tatt bilder, finner elevene tilbake til plassene sine.

Gjennomgå så i fellesskap:

Hvordan var det å bli tatt bilde av?
Hvordan var det for dem som ble spurt?
Hvordan var det for dem som ikke ble spurt først?
Pleier voksne å spørre om lov før de tar et bilde?
Hvorfor er det viktig å spørre om lov før man tar et bilde?

DEL 2 – Målgruppe: 3. – 4.klasse

Etter at elevene har fått reflektere over å bli tatt bilde av, går de tilbake til gruppene. De skal fremdeles ha nettbrettene. Nå skal de dele bildene med de andre nettbrettene i rommet. Igjen spør halvparten av gruppene om tillatelse før de deler bildene, mens halvparten ikke gjør det. Det kan være tidkrevende å la alle dele bildene, så det er nok at hver gruppe velger ut ett eller to bilder som deles. Når oppgaven er gjort, finner elevene igjen plassene sine.

Gjennomgå så i fellesskap:

Hvordan var det å få bildet sitt delt?
Identifiser en elev hvor bildet ble delt uten at det var bedt om tillatelse først. Hvordan er det for denne eleven / de elevene når de i ettertid får vite at det er delt?
Noen av elevene kan nå ha opplevd både at de er tatt bilde av uten å bli spurt, og at et bilde de ikke vet er tatt, eller hvordan ser ut, er blitt delt med andre. Hvordan er det å tenke på dette?
Nå har de delt bilder til klassekamerater, som de forhåpentlig er ganske trygge på. Men hva hvis bildene blir delt med 6. klasse på samme skole? Eller med noen vi ikke vet hvem er? Dette skal selvfølgelig ikke gjøres, men det er en tankeøvelse for refleksjonens del.
Hvordan er det hjemme? Spør foreldrene og andre voksne før de tar et bilde eller deler et bilde?
Målet med disse spørsmålene er å øke bevisstheten.

TIPS TIL FORELDREOPPFØLGING:
Fortell foreldrene om det barna har fortalt om deling av bilder i sosiale medier. Del eventuelt Redd Barnas fem foreldretips om deling av bilder i sosiale medier.

Ikke stol på alt du finner på internett – Øvelse 1

Sanne historier

Målgruppe: 1.– 4. klasse
Dette trenger dere: Store ark, lim, bilder, eventuelt nettbrett
Mål: Å lære elevene kildekritikk på internett

Illustrasjon av en far som står og lager mat mens sønnen kommer løpende med et nettbrett som viser en artikkel om at "kake er sunt" — Illustrasjon: Tomas Drefvelin

Denne øvelsen er inspirert av undervisningsverktøyet IKT-plan.no. Fortell en kjent historie eller deler av en kjent historie: Donald Duck, De tre små grisene, Bukkene Bruse på
badeland, et eventyr om Askeladden eller et utdrag fra Hakkebakkeskogen.

Snakk sammen i klassen og skriv opp på tavla/smarttavlen:

Hva er sant og ikke sant i historien?
Hva skiller figurene i historien fra virkelige dyr?
Kan dyr snakke sammen slik som menneskene?
Hvordan vet vi dette?
Går det an å sjekke det på noen måte?

Oppfølging (1.–2. klasse):

Vis bilder av dyrene i historien. Elevene skal så dele alt de vet om dyrene i virkeligheten, og så alt detde husker fra historien du fortalte. Du kan for eksempel dele tavla i to, og skrive det på hver sin side.

Oppfølging (3.–4. klasse):

Del elevene inn i grupper. La dem se på bilder av dyrene i historien. Elevene skal så tegne/skrive alt de vet om dyrene fra virkeligheten, og så tegne/skrive alt det de husker fra historien du fortalte. Etterpå snakker de sammen om det de har skrevet.

TIPS TIL FORELDREOPPFØLGING:
Fortell foreldregruppen at dere har jobbet med å søke etter informasjon på nettet. Gi dem en påminnelse om at barna må lære å vurdere om den informasjonen vi finner på nettet, er sann eller ikke.

Ikke stol på alt du finner på internett – Øvelse 2

Gjettelek

Målgruppe: 2.– 4. klasse
Dette trenger dere: Papir i biter, blyanter, bolle/bøtte
Mål: Å lære elevene kildekritikk på internett

Del ut lapper til alle elevene. Be dem tenke på hva som skjedde i går. Be elevene skrive navnet sitt på begge lappene. På den ene lappen skal de skrive noe som er sant, på den andre noe de har funnet på, men som godt kunne vært sant. Lappene legges i en bolle eller bøtte.

Etterpå skal alle elevene stå i en ring. En av elevene får trekke den første lappen, og læreren leser høyt fra lappen. Resten av klassen skal gjette om det som står på lappen, er sant eller ikke sant. Hvis man tror utsagnet er sant, viser man tommel opp. Hvis man tror det er usant, viser man tommel ned.

TIPS TIL FORELDREOPPFØLGING:
Fortell om at dere har jobbet med å lære elevene å skille mellom hva som er sant og ikke sant på internett. Oppfordre gjerne foreldre til å snakke om at det er viktig å lære barn å være kritiske til informasjon de finner på nettet. Del gjerne tips om gode informasjonssider som er laget til barn.

Ikke stol på alt du finner på internett – Øvelse 3

Vær Varsom-plakaten

Målgruppe: 4. klasse
Dette trenger dere: Plakat og tusj, eventuelt nettbrett
Mål: Å lære elevene kildekritikk på internett

Norske medier (TV, radio, aviser, nettaviser) har regler og retningslinjer som de må følge. Disse reglene er beskrevet i noe som heter Vær Varsom-plakaten. I Vær Varsom-plakaten heter det blant annet at pressen skal være kritisk i valg av kilder og kontrollere at opplysninger som gis, er korrekte.

Sett elevene sammen i grupper, og la dem lage sin egen Vær Varsom-plakat. Punktene i plakaten skal hjelpe elevene til å tenke kritisk rundt informasjon de finner på nettet.

TIPS TIL FORELDREOPPFØLGING:
Gi foreldrene informasjon om at dere jobber med å lære barn å skille mellom hva som er sant og usant på nettet. Oppfordre foreldrene til å spørre barna hva de har lært.

Samarbeid med foreldre

Hos de yngre barna er foreldrene ofte fremdeles involvert i barnas nettbruk. Foreldre er rollemodeller for barna, og barna har behov for at voksne setter rammer for nettbruken og snakker om nettvett. Elevenes læring øker ved et godt hjem–skole-samarbeid. Skolen har større innblikk i hva som skjer generelt i elevgruppa, og foreldre har et stort informasjonsbehov.

Skolen kan tilrettelegge ved å gi informasjon til foreldre om hva barna forteller om egen nettbruk og hvordan det påvirker elevenes trivsel i skolen og skolen kan tilrettelegge for foreldremøter om nettvett.

Her kan du dele informasjon om hvordan dere jobber med å styrke klassens klassemiljø, og hvor sentralt det er å lære elevene nettvett i dette arbeidet. Bruk gjerne det du har lært gjennom arbeidet med øvelsene i undervisningsressursen. Samtidig er ikke informasjon alene nok. Inviter gjerne foreldrene til å drøfte ulike temaer knyttet til elevenes bruk av internett. Dette er viktig i det forebyggende arbeidet.

Det er viktig å involvere foresatte på et tidlig tidspunkt og gi dem anledning til å snakke sammen om hvordan et godt skolemiljø er et felles ansvar for voksne på skolen og i hjemmet. Et godt foreldremøte har ferdig forberedte drøftingsoppgaver knyttet til temaer dere ønsker å drøfte – i denne sammenheng digital dømmekraft og nettvett.

Sett foreldrene sammen i grupper for å drøfte ulike problemstillinger. Eksempler på
spørsmål som er fine å diskutere i foreldregruppen:

Dette er ikke alltid lett å få til, ettersom familier er forskjellige, men det kan være nyttig å diskutere.

Dere kan også lage egne opplegg som elevene eller elevrådet har vært med på å forberede. For eksempel kan elevene presentere noe av det de har produsert gjennom arbeidet med øvelsene i denne undervisningsressursen.

En blå og slitt bamse ligger fraslengt på asfalten

Er du bekymret for en elev?

Når du jobber med barns nettbruk, kan du også få vite at elevene får henvendelser de ikke forstår, og at fremmede tar kontakt for å lure dem eller utsette dem for krenkelser som for eksempel blotting eller innhold av seksuell karakter.

Er du bekymret for at et barn kan være utsatt for vold eller seksuelle overgrep, eller av andre grunner ikke har det trygt hjemme, er det viktig at du møter barnet med åpenhet og nysgjerrighet. Vis at du bryr deg og ønsker å hjelpe.

Hva kan være tegn på at barn opplever vold, overgrep eller krenkelser? Hvordan snakke med barn når du er bekymret? Hvem skal du kontakte for å få ta saken videre?

HER FÅR DU HJELP