Barn i fattige familier
Mer enn 10 % av barn i Norge lever i en fattig familie. Det betyr at mer enn hvert tiende barn, eller i gjennomsnitt to til tre elever i hvert klasserom vokser opp i en familie med dårlig råd.
Totalt utgjør dette over 102 600 barn. Utvikling har gått feil vei de siste 20 årene, hvor tallet nesten har tredoblet seg. Først i 2021, etter at barnetrygden for barn under seks år økte, så vi at antallet barn i fattige familier gikk noe ned, og dette fortsatte med en liten nedgang også i 2022. Dette er gledelig, men tallet er fremdeles bekymringsverdig høyt. I 2001 var andelen barn i fattige familier i Norge 3,3%.
Barns rettigheter
Alle barn har rett til å ha god nok levestandard, slik at de kan utvikle seg og ha en meningsfull hverdag.
Artikkel 27
Fattigdom er et særlig stort problem i store byer som Oslo, men også på mindre steder. Det er en urovekkende utvikling som har store konsekvenser for barna her og nå, men også på samfunnsnivå.
Alle barn har rett til en god oppvekst, og i Norge har vi råd til å sikre at alle barn blir inkludert og får delta. Det handler om politisk vilje og prioriteringer. Vi har ikke råd til å la være!
Fotballdrømmen – en film om familiefattigdom og framtidstro
Hvordan opplever barn og ungdom at penger påvirker det de ønsker å gjøre? Hva har familiens inntekt å si for barns muligheter her og nå, og for framtidstroen deres?
Redd Barna lanserer nå en nye kortfilm om betydningen av å være en del av fellesskapet på en fritidsaktivitet, om fotballdrømmen som mange ungdommer har, og hvordan økonomi kan stå i veien for at den kan bli til virkelighet.
Hvorfor er noen fattige?
Fattigdom skyldes at familien har lav inntekt – de mangler rett og slett penger til å ha et vanlig liv og delta i samfunnet.
Grunnen til at de har lite penger, kan være at de ikke har jobb eller utdannelse, eller at de er enslige forsørgere så familien lever av kun én inntekt. Familier med mange barn har også en større risiko enn andre familier til å befinne seg under fattigdomsgrensen.
Fattigdomsgrensen
Fattigdomsgrensen i Norge er
satt til 60% av medianinntekten,
justert etter antall barn og voksne
i husholdningen.
Andre grunner til lav inntekt kan være sykdom eller at familien nylig har kommet til Norge som flyktninger og må skaffe seg alt de trenger på nytt.
Det kan ta tid å få foreldre i jobb – og i mellomtiden er det viktig at familien har en inntekt de kan leve av, og at barna får delta på vanlige aktiviteter på lik linje med andre barn. Redd Barna jobber derfor for at både nasjonale og lokale myndigheter må lage helhetlige og langsiktige planer som bidrar til å forebygge konsekvenser av lavinntekt for barn, samtidig som en bremser den negative utviklingen der stadig flere barnefamilier havner under lavinntektsgrensen.
Fakta om fattigdom i Norge:
De nyeste tallene fra SSB viser at 102 600 barn under 18 år lever i familier med vedvarende lavinntekt. Familier med innvandrerbakgrunn og enslige forsørgere er overrepresentert. Etter mange år med til dels kraftig vekst i andelen barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt, stoppet utviklingen opp i 2020. Og i 2021 var det første gang siden 2011 en liten nedgang, viser inntekts- og formuesstatistikken for husholdninger. Denne utviklingen med en nedgang fortsatte i 2022.
Sammenlignet med andre land har Norge lite fattigdom. Dette skyldes blant annet særtrekk ved den nordiske velferdsmodellen og omfattende bruk av omfordelingsmekanismer, som for eksempel gratis utdanning, helse- og velferdstjenester og offentlige overføringer, samt en sterk familiepolitikk. Praksisen i Norge er lærerik for andre land, men det er allikevel viktig for Norge å jobbe framover for å sikre en sterk og omfordelende velferdsstat, slik at færre barnefamilier havner under lavinntektsgrensen.
Vanlige ting å lure på:
Fattigdom og dårlig råd kan ramme mange. Barn og unge har større risiko for å vokse opp i en familie med dårlig råd hvis foreldrene ikke er i jobb, jobber deltid, er innvandrere fra et ikke-vestlig land, hvis de lever i en eneforsørgerfamilie eller i en familie med mange barn. Sannsynligheten er også større hvis foreldrene har lav utdanning eller dårlig helse.
Mange av disse faktorene opptrer samtidig og risikobildet er komplekst.
Når vi måler fattigdom blant barnefamilier i Norge, har myndighetene valgt å følge samme mål som resten av Europa – nemlig 60 % av medianinntekten.
Dette tallet finner du ved å stille alle inntekter etter hverandre; fra den minste til den største. Inntekten som befinner seg på midten er da selve medianen. De som kun har en inntekt som er 60% av dette tallet, eller mindre, befinner seg da under fattigdomsgrensen. Dette målet blir korrigert av ulike variabler som blant annet antall personer i husholdningen.
Det finnes lavinntektsfamilier i de aller fleste kommuner i Norge, selv om de store byene er overrepresentert. Kommunene som har prosentvis størst andel barn i en lavinntektsfamilie er:
- Sarpsborg
- Fredrikstad
- Skien
- Oslo
- Drammen
Noen byer har også enkelte områder eller bydeler med en opphopning av levekårsproblemer.
Vil du vite hvor mage barn som bor i en lavinntektsfamilie i din kommune? Klikk på denne linken: Barnefattigdom.no
Oppvekst i en lavinntektsfamilie handler om mer enn å ha lite penger. Fattigdom er et komplekst og sammensatt problem, og forskere og fagpersoner forteller at det har store konsekvenser for barna.
Barn som vokser opp i fattigdom har høyere risiko for å ikke få oppfylt sine rettigheter, og de møter større utfordringer enn andre på veien mot voksenlivet. Forskning viser at oppvekst i en lavinntektsfamilie begrenser barns mulighet til:
- Å lykkes på skolen (mindre motivasjon, mer skulk, dårligere resultater)
- Ha et sunt kosthold (spiser færre faste måltider)
- Ha et godt bomiljø (ofte leid bolig og tettboddhet)
- Å få tilstrekkelig familiestøtte (dårligere relasjon til foreldre og nærmiljø)
Samtidig har de større risiko for:
- Helseproblemer, særlig innenfor psykisk helse
- Å være mindre delaktige i sosiale og kulturelle aktiviteter med jevnaldrende
Det er også store ulikheter når det gjelder hva slags støtte, veiledning og hjelp barna får når de benytter seg av digitale tjenester, og til å beskytte seg på nett.
Alle disse faktorene forsterker hverandre og øker risikoen for utenforskap og marginalisering. Barn som vokser opp i en lavinntektsfamilie kan dermed ha mindre muligheter til å tilegne seg ferdigheter og evner som gjør dem i stand til å jobbe seg ut av fattigdom som voksne, og å bidra til en positiv samfunnsutvikling.
Selv om barn fra lavinntektsfamilier har en større risiko for å få dårlige levekår, så er det ikke slik at alle barn i disse familie har dårlige levekår eller at de har alle disse problemene samtidig. Men risikoen for å ha problemer er mye større for barn fra en lavinntektsfamilie, og det kan bli mange negative opplevelser.
102 600
barn i Norge lever i en fattig familie. (2022)
10,6%
Det utgjør 10,6 % av alle barn i Norge.
65 000
barn levde i en familie som mottok sosialhjelp i 2021.
201 000
barn lever i en familie som bor trangt. (2022)
Redd Barna har valgt å IKKE bruke begrepet «barnefattigdom». Dette er det flere grunner til:
- I Norge er det sjelden barn som er fattige, men foreldre deres, og det blir derfor feil å bruke begrepet «barnefattigdom». Men det er viktig å ha et tydelig barneperspektiv, fordi vi vet at barn kan få et vanskelig liv når foreldrene har lite penger.
- Barn og unge har selv bedt oss om å ikke bruke «barnefattigdom», da de føler at det er stigmatiserende og at de blir stemplet.
Vi bruker i stedet: familiefattigdom, barn i fattige familier, familier med dårlig råd eller barn i familier med vedvarende lavinntekt.
Hva kan du gjøre for barn i fattige familier?
Vi har frivillige grupper over hele landet som driver direkte arbeid med barn i familier med lavinntekt. Som frivillig kan du bidra til at flere barn berørt av fattigdomsproblematikk deltar på inkluderende kultur-, natur- og fritidsaktiviteter, og får flere arenaer for mestring og gode opplevelser.
Vil du vite mer? Ta kontakt med ditt regionkontor eller les mer her.
Finnes det tiltak eller støtteordninger i din kommune for familier som sliter økonomisk? Er det høye kostnader på fritidsaktiviteter? Finnes det langsiktige planer og strategier for å skape varig endringer for barn?
Vi må påvirke de som bestemmer – altså politikerne våre. For å lære mer om hvordan du kan engasjere deg mer lokalpolitisk, bli med her.
Dette gjør Redd Barna:
For eksempel vår rapport Barnetrygd for alle – unntatt de som trenger den aller mest? , rapporten om barns rettigheter i forvaltningen av økonomiske stønadsordninger. og det nye notatet Dyrtid – avblåst for hvem? Notat fra nettverk mot familiefattigdom.
For eksempel vårt arbeid med inkluderende møteplasser.
Som for eksempel i rapportene Alt koster penger, Ikke gi oss skylda, Ungdom i kommunale boliger og Kostnader i en skolehverdag.
Som for eksempel denne samlingen med utfordringer og politiske tiltak Redd Barna og flere andre organisasjoner mener bør gjøres, og våre krav her:
Våre politiske krav
- Barnetrygden må prisreguleres og økes for ALLE barn opp til 18 år.
- Ytelser og sosialhjelpssatser til barnefamilier må sikre at familien får en inntekt over fattigdomsgrensen.
- Den barnefaglige kompetansen i NAV må styrkes og NAV må få et tydelig ansvar for hele familiens levekår.
- Gratis SFO og gode fradragsordninger for barnehage.
- Gratisprinsippet i skolen må følges opp i praksis, og det må tilbys gratis skolemat, samt leksehjelp.
- Lokale fritidserklæringer må sikre at alle barn har mulighet til å delta på fritidsaktiviteter.
- Barns rett til en fritidsklubb i sitt nærmiljø må lovfestes.
- Arbeidet for barn i levekårsutsatte områder må styrkes i et langsiktig, helhetlig og barnerettighetsbasert perspektiv.
- Styrke bostøtten til barnefamilier.
- Innføre nasjonale standarder ved tildeling av kommunal bolig for barnefamilier.
- Det må utvikles kommunale handlingsplaner for å bekjempe familiefattigdom.
- Barn og unge må lyttes til og ha mulighet til å påvirke arbeidet med å bekjempe familiefattigdom.
Hva menes med vedvarende lavinntekt?
Begrepet vedvarende lavinntekt brukes ofte av fagpersoner og myndigheter når de betegner fattigdom i Norge. Det defineres ved å slå sammen husholdningsinntektene gjennom en periode på 3 år og deretter definere alle dem med en gjennomsnittlig inntekt lavere enn 60 prosent av mediangjennomsnittet i samme periode, som en lavinntektshusholdning.
Det tas også hensyn til at husholdninger er ulikt sammensatt, og inntekten blir derfor i tillegg justert etter forbruksenheter (personer i hustanden). En summerer da husholdningens samlede inntekt etter skatt, og deler den på en såkalt forbruksvekting. SSB bruker EUs skala for forbruksvekting, som betyr at første voksen får vekten 1, andre voksen får vekten 0,5 og barn får vekt 0,3. I praksis betyr det at en barnefamilie med to voksne og to barn må ha en inntekt som er 2,1 ganger så høy som en enslig for å ha samme økonomiske velferdsnivå.
Kilde: SSB
Fattigdom i Norge
1 av 5
har det trangt økonomisk
5%
bor i en husholdning som ikke
har råd til å gå til tannlegen
5%
bor i en husholdning som ikke
har råd til å erstatte utslitte klær
6%
har ikke råd til 1 ukes ferie
Hvordan påvirker det barn og unge å vokse opp i en familie med lite penger?
Redd Barna har fått innspill fra rundt 500 barn om hvordan det oppleves å vokse opp i en familie med dårlig råd, og hva penger betyr i barn og unges liv. Dette har resultert i rapporten «Alt koster penger». I rapporten forteller barn og unge at det er vanskelig å være fattig i Norge.
Mange later som de har glemt ting, så får de låne av folk. Men egentlig har de ikke råd, men det er flaut å si høyt
Hva sier barna?
De forteller om skam, ensomhet og at de prøver å skjule at familien er fattig. De forteller at det går ut over selvfølelsen og selvtilliten. Mange forteller at de later som de ikke vil være med på fotball eller gå i bursdag, siden de vet at foreldrene ikke har råd. Andre forteller om mye uro hjemme, og at det er vanskelig å konsentrere seg på skolen. Ikke alle har råd til det utstyret som trengs på skolen.
Jeg sa jeg ikke kunne være med, men egentlig var det sånn at vi ikke hadde penger til å kjøpe det jeg måtte ha med på klasseturen
Pengemangel gjør barn bekymret for framtiden. Barna sier at de som kommer fra familier med dårlig råd har færre muligheter i livet, og at fattigdom kan arves.
Hvem vil være venn med en som er fattig?
Oppvekst i en fattig familie utfordrer barn og unges muligheter til å få oppfylt rettighetene sine, også her i Norge. Les mer i rapporten her:
SEIER: FORBY AT BARNETRYGDEN TAS FRA FAMILIER SOM MOTTAR SOSIALHJELP
Vi vant! Endelig skal de fattigste familiene i Norge også få barnetrygden sin.
I 2 av 3 kommuner i Norge blir familier som mottar sosialhjelp fratatt barnetrygden. Å ta barnetrygden fra de fattigste familiene er urettferdig, usosialt og diskriminerende.
Regjeringen har nå lyttet og vil sikte på å gjøre praksisen ulovlig fra høsten 2022.
Aktuelle saker:
Tre måter du kan bidra på
Gi et bidrag
Gi det beløpet du selv ønsker. Hver krone teller for de barna som trenger det mest.
Gi månedlig
Gjør som 95.000 andre og støtt vårt arbeid fast. Sammen redder og endrer vi barnas liv – hver dag.
Bli frivillig
Bli med og bidra til at barn får positive opplevelser i form av trygg lek, læring og aktivitet.
Få nyheter og tips rett i innboksen din!
Her får du viktige oppdateringer om barns rettigheter, tips, historier og underskriftskampanjer.