Barn med funksjonsnedsettelser
Barn med funksjonsnedsettelser er en stor gruppe barn, med individuelle forutsetninger og behov. Felles for dem alle er at de skal ha mulighet til å delta på lik linje med andre barn, og ikke forskjellsbehandles på bakgrunn av hvem de er.
Barns rettigheter
Alle barn med psykiske og fysiske funksjonsnedsettelser har rett til tilrettelegging, slik at de kan delta, utvikle seg og ha opplæring på lik linje som alle barn.
Artikkel 23
Mange barn og unge med funksjonsnedsettelser møter fysiske, sosiale og holdningsmessige barrierer som kan gjøre det vanskelig for dem å delta i samfunnet. Dette kan være hindringer som står i veien for å delta i skolen, på fritidsaktiviteter, i lokalsamfunnet eller å si sin mening i saker som angår dem.
Men ingen barn skal diskrimineres eller behandles urettferdig! Dette er nedfelt i barnekonvensjonen, som fastslår at alle barn har de samme rettighetene uavhengig av funksjonshemming , hudfarge, opprinnelse, kjønnsidentitet, språk, religion eller meninger.
Hva er funksjonsnedsettelse?
Ofte brukes funksjonsnedsettelse som et begrep som viser til tap av, skade på eller avvik i en kroppsdel eller i en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner. Mens ordet funksjonshemming viser til det gapet som oppstår når samfunnet ikke er godt nok tilrettelagt og individet blir hemmet i møte med samfunnets krav.
Barn med funksjonsnedsettelser omfatter blant annet barn med nedsatt bevegelses-, syns- eller hørselsfunksjon, nedsatt kognitiv funksjon eller kroniske sykdommer. Funksjonsnedsettelser kan være både synlige og usynlige. En synlig funksjonsnedsettelse kan for eksempel være en person som trenger rullestol eller en person som trenger førerhund. Usynlige funksjonsnedsettelser kan for eksempel gjelde personer som trenger rullestol av og til, at man har nedsatt syn eller hørsel eller nedsatt sosial fungering.
«Dette passer ikke for sånne som deg»
Den nye boken «Dette passer ikke for sånne som deg» Fortellinger om fritid, forskjellsbehandling og funksjonsnedsettelse handler om diskriminering av barn og unge med funksjonsnedsettelser på fritiden. Det er en samling av tekster fra mennesker som brenner for et mangfoldig samfunn og ikke-diskriminering. Bakgrunnen for boka er en spørreundersøkelse gjennomført med flere kommuner i Norge.
Redd Barna er bekymret for at postnummeret avgjør fritiden og livet til barn med funksjonsnedsettelser og deres familier, og at det er store forskjeller blant kommuner i Norge. Vi ønsker med denne boka, å bidra til økt kunnskap, bryte ned fordommer og bidra til handling.
Se opptak av live-sendingen fra boklanseringen og hør fra mange av bidragsyterne.
Du kan laste ned boken som PDF. For å lese boka med assisterende hjelpemidler må man først lagre dokumentet og deretter åpne det i Acrobat eller i Filer (iPhone) etter at det er lagret.
Diktet «Fritid» er et av bidragene i boka. Det er skrevet av Hilde Trætteberg Serkland og fremføres av henne her:
Hvordan diskrimineres barn med funksjonsnedsettelser?
På fritiden
Barnekonvensjonen artikkel 31 sier at alle barn og unge har rett til lek og fritid. Likevel forteller barn, unge og unge voksne med funksjonsnedsettelser at de møter på barrierer når de ønsker å delta på fritidsaktiviteter. De forteller om fordommer og mangel på kunnskap hos voksne enten det er trenere, fritidsledere eller ansatte i kommunen. At voksne undervurderer dem, snakker babyspråk til dem, og lager egne opplegg for dem. I rapporten Fritid for alle – uten fordommer kan du lese mer om deres erfaringer og hva de mener at må gjøres for at alle barn skal få delta.
Hvis man stiller lavere forventninger til et barn på grunn av deres funksjonsnedsettelse, så er det veldig sterk diskriminering egentlig.
Ungdom med funksjonsnedsettelse
På skolen
Redd Barna har også snakket med ungdommer og unge voksne med funksjonsnedsettelser, foreldre, og lærere, om erfaringer med deltakelse og tilrettelegging i kroppsøvingstimer, aktivitetsdager og skoleutflukter. Mange forteller om det å bli tatt ut av undervisningen, få egne opplegg eller beskjed om at utflukten ikke er tilpasset. Samtidig sier opplæringsloven at barn og unge har rett på tilrettelagt undervisning og å delta sammen med klassen sin. Du finner mer om dette i rapporten «Du kan heller gå tur med mattelæreren» sammen med krav til skoleledere og myndigheter.
Jeg hadde ikke gym før jeg begynte på ungdomsskolen. Det var først da jeg ble sett og inkludert i timen. Da fikk jeg en gymlærer som engasjerte seg.
Ung voksen med funksjonsnedsettelse
Historier fra virkeligheten
Dansetimen
I filmen Dansetimen får du høre en sann historie fra ungdom med funksjonsnedsettelser om det å bli møtt med undervurdering og fordommer.
Skidagen
I Skidagen møter du en ungdom som ikke får delta på aktivitetsdagen med skolen.
Filmene er laget av den prisbelønte filmregissøren Mari Storstein. Se alle filmene og synstolkede versjoner her.
Hva gjør kommunene for barn med funksjonsnedsettelser sin rett til fritid?
IPSOS gjennomførte en spørreundersøkelse på oppdrag fra Redd Barna og Norges Handikapforbund der man har spurt norske kommuner om organisering, kompetanse og deltakelse knyttet til inkludering av barn med nedsatt funksjonsnevne i fritidsaktiviteter.
2 av 3
kommuner har ikke mottatt kurs eller kompetansehevning knyttet til inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne.
4 av 10
kommuner svarer at de jobber aktivt med å fremme universell utforming av fritidsarenaer.
3 av 4
kommuner er ikke kjent med om det finnes politiske prioriteringer eller strategier for å inkludere barn med funksjonsnedsettelser i fritidsaktiviteter.
34 %
av kommunene oppgir at de har dialog med foresatte og barn om å medvirke i egen deltakelse i fritidsaktiviteter.
Dette gjør Redd Barna:
Vi innhenter ny kunnskap gjennom kartlegginger, slik som f.eks. IPSOS spørreundersøkelsen Inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i fritidsaktiviteter med kommuner i Norge.
Vi innhenter erfaringer fra barn, ungdom og unge voksne med funksjonsnedsettelser om diskriminering og fordommer, og hva de mener at voksne, lærere, trenere, kommuneansatte og myndigheter bør gjøre for å sikre inkludering.
Vi arbeider for at myndighetene skal styrke sitt arbeid for å forebygge og bekjempe diskriminering i samfunnet. Vi kjemper for at alle barn skal ha like muligheter og behandles rettferdig uansett hvor de bor eller hvor de kommer fra.
Redd Barna har et opprop til Kulturministeren om retten til lek og fritid, vi har laget mange kampanjefilmer om inkludering i fritidsaktiviteter, og vi lager arrangementer slik som Fritid, fordommer og funksjonsnedsettelse.
Redd Barna har flere undervisningsopplegg om inkludering, ikke-diskriminering og funksjonsmangfold. I 2023 samarbeidet vi med NRK Super om deres temadager om funksjonsnedsettelser, og vi utviklet undervisningsopplegg til dokumentarserien «Et hav av muligheter» der man møter 13 barn med ulik funksjonsvariasjon som mønstrer på Christian Radich.
Underskriftskampanje: Krev en fritid uten fordommer
Fordommer og mangel på kunnskap stenger barn med funksjonsnedsettelser ute fra fritidsaktiviteter. Nå krever vi at kultur- og likestillingsministeren sikrer alle barn en #fritidutenfordommer!
Vi jobber for at CRPD skal inkorporeres i menneskerettsloven!
CRPD står for «Convention on the Rights of Persons with Disabilities«, og denne FN-konvensjonen handler om rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser.
Konvensjonen tydeliggjør blant annet at barn med nedsatt funksjonsevne har særlige rettigheter. Norge har ratifisert konvensjonen, og nå har en ekspertgruppe anbefalt at Norge inkorporerer CRP i menneskerettsloven. Dette vil innebære at hvis det som står i andre norske lover er i strid med konvensjonen, går bestemmelsene i konvensjonen foran norsk lov. Redd Barna arbeider for at CRPD skal inkorporeres i menneskerettsloven.
Artikkel 7 i CRPD: Barn med nedsatt funksjonsevne
1. Partene skal treffe alle hensiktsmessige tiltak for å sikre at barn med nedsatt funksjonsevne kan nyte alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter fullt ut og på lik linje med andre barn.
2. Ved alle handlinger som berører barn med nedsatt funksjonsevne, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.
3. Partene skal sikre at barn med nedsatt funksjonsevne har rett til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter i alle forhold som berører dem, og at deres synspunkter tillegges behørig vekt i samsvar med barnas alder og modenhet, på lik linje med andre barn, og at de har krav på hjelp tilpasset deres nedsatte funksjonsevne og alder for å kunne utøve denne rettigheten.
Retten til å bli hørt
Vi har også en stemme er et prosjekt gjennomført i samarbeid mellom Redd Barna og Stiftelsen SOR for å styrke barn og unge med utviklingshemming sin rett til å bli hørt i saker som angår dem. Det ble blanet annet gjennomført et rettighetsverksted med ungdommer, hvor de har delt erfaringer og tanker om hvordan rettighetene i barnekonvensjonen og funksjonsevnekonvensjonen blir oppfylt i praksis. Felles for ungdommene som deltok var at de sjelden blir spurt om ting som er viktig for dem, og hørt når de ytrer seg.
Hvordan tilrettelegge for medvirkning?
Barn og unge med funksjonsnedsettelser har den samme retten til å uttrykke sine meninger og påvirke i saker som angår dem som andre barn. Barnekonvensjonen sier at de også har rett på den tilretteleggingen de trenger for å utøve denne rettigheten. Samtidig vet vi at barn og unge med funksjonsnedsettelser i mindre grad enn andre blir gitt muligheten til å medvirke.
Retten til beskyttelse
Det er nesten tre ganger større risiko for at barn med nedsatt funksjonsevne opplever vold og seksuelle overgrep enn andre barn.
Barn med funksjonsnedsettelser og fluktbakgrunn
Vi har hentet inn erfaringer, kunnskap og råd fra barn og unge med funksjonsnedsettelser og fluktbakgrunn. Ensomhet, mangel på venner og fritidsaktiviteter er noe av det de forteller om sin hverdag. De beskriver også å bli møtt med fordommer, om manglende informasjon om sine rettigheter og hvor de kan få støtte, og om mye venting. Flere av dem vi har snakket med har fått god helseoppfølging og tilpasset utdanning, men dette gjelder ikke alle. Der det glipper mest, er i den sosiale inkluderingen.
Undervisningsmateriell om mangfold og funksjonsvariasjon
Her finner du ulike opplegg for elever og lærere som kan brukes for å samtale om inkludering, utenforskap, diskriminering og fordommer. Vi har undervisningsopplegg for 5-7.trinn, ungdomsskole og VGS.
Aktuelle saker:
Tre måter du kan bidra på
Gi et bidrag
Gi det beløpet du selv ønsker. Hver krone teller for de barna som trenger det mest.
Gi månedlig
Gjør som 95.000 andre og støtt vårt arbeid fast. Sammen redder og endrer vi barnas liv – hver dag.
Bli frivillig
Bli med og bidra til at barn får positive opplevelser i form av trygg lek, læring og aktivitet.
Få nyheter og tips rett i innboksen din!
Her får du viktige oppdateringer om barns rettigheter, tips, historier og underskriftskampanjer.