Barn og unges medvirkning og innflytelse
Alle barn og unge har rett til å påvirke i saker som angår dem. Her finner du prinsipper og metoder som hjelper deg å legge til rette for god og meningsfull medvirkning fra barn og unge.
Barns rett til å bli hørt
Alle barn har rett til å uttrykke sine synspunkter fritt og til å få disse vektlagt i tråd med alder og modenhet.
Artikkel 12
Medvirkning er å utøve innflytelse i eget liv og i det samfunnet man lever i – fra man blir født og i økende grad og på flere områder etter hvert som man blir eldre.
FNs barnekonvensjon slår fast at barn ikke bare er passive mottakere av voksnes omsorg og beskyttelse, men de er fullverdige og selvstendige individer med egne rettigheter. De har egne tanker og meninger, ressurser og handlekraft – de er aktører i sitt eget liv og de er viktige bidragsytere i det samfunnet de lever i.
We are not the sources of problems; we are the resources that are needed to solve them
– Barn som medvirket i spesialsesjonen på barn i FN i 2002
Hvordan kan jeg legge til rette for barns medvirkning?
FNs komité for barnets rettigheter har utarbeidet ni prinsipper for oppfyllelse av barns rett til medvirkning. Prinsippene er noe vi hele tiden skal strekke oss etter, og de er viktige for at alle barn og unge skal oppleve at medvirkningen er meningsfull, at de føler seg trygge og ivaretatt, og at de faktisk blir tatt på alvor.
Prinsippene kan brukes på ulike måter; både i planlegging, gjennomføring og evaluering av prosjekter, prosesser og aktiviteter.
- Informasjon og ærlighet
Barna skal vite hva de blir med på og hvorfor, hva som er de ulikes rolle, hvem som bestemmer hva, og hva som er muligheter og begrensninger. Vi voksne skal være tydelige og ærlige. Informasjonen må være tilgjengelig og forståelig for alle barna.
- Frivillighet
Barnas deltakelse skal være frivillig og basert på informasjon og motivasjon. De velger selv hva de vil dele, og skal aldri tvinges, presses eller lures til å delta eller til å si hva de mener. De skal når som helst kunne trekke seg eller ombestemme seg.
- Respekt
Alle barna skal bli møtt med respekt. De skal kunne være seg selv, og ingen skal bli latterliggjort, overhørt eller utestengt på grunn av den de er eller meningene deres. Vi skal også vise respekt for den hverdagen de lever i, og ikke stille krav som går på bekostning av rettighetene de har til nok hvile, fritid og samvær med venner. Barnas rett til privatliv skal også respekteres.
- Relevans
Medvirkningen må være relevant for barna. Det betyr at de skal oppleve at det angår dem, og at de kan bidra meningsfullt, med utgangspunkt i sine erfaringer og sin kunnskap. Barna må også gis mulighet til å ta initiativ og sette agendaen på bakgrunn av sine egne prioriteringer. Det gjør det enda mer relevant for dem.
- Barnevennlig
Barna må få medvirke på en måte som passer for dem. Barn er forskjellige, og det som passer for ett barn, passer ikke nødvendigvis for et annet barn. Barna må få nok tid og hjelp av voksne til å kunne forberede seg, finne ut av hva de selv mener, og hvordan de kan uttrykke meningene sine på en måte de selv er komfortable med. Når barn medvirker skal de trives og ha det gøy, og de skal få utvikle seg og oppleve mestring.
- Inkluderende
Alle barn skal ha like muligheter til å delta, bli hørt og påvirke, uansett hvem de er. Dersom et barn trenger ekstra støtte for å kunne medvirke på lik linje med de andre barna, må barnet få den støtten det trenger. Alle barn er like mye verdt og like viktige å lytte til, og ingen barn skal diskrimineres eller holdes utenfor.
- Opplæring
Voksne må få den opplæringen de trenger for å kunne legge til rette for medvirkning som er reell, trygg og meningsfull. Barna må få den opplæringen de trenger for å kunne utøve sin rett til å medvirke.
- Beskyttelse
Barn som medvirker skal føle seg trygge og være beskyttet – så langt det er mulig – mot ulike former for risiko som følge av sin medvirkning. Dersom de opplever noe som gjør dem redde eller som er vondt eller ubehagelig, må de vite hvordan de kan si ifra og få hjelp. De skal kunne varsle trygt og bli tatt på alvor.
- Etterrettelighet
Når barn medvirker, skal de oppleve at de voksne er til å stole på, holder det de lover, og tar dem på alvor – også etter at en samling, en aktivitet eller et prosjekt er over.
Barna skal gis mulighet til å evaluere eller komme med tilbakemeldinger på det de har vært med på. De skal vite hva som skjer videre i prosessen, føle eierskap og kunne påvirke den videre oppfølgingen. De må få tilbakemeldinger på utfallet, hva som er bestemt og hvordan innspillene eller meningene deres er blitt vektlagt. Dersom voksne bestemmer noe annet enn det barna selv har uttrykt ønske om, skal barna få forklart hvorfor.
Metoder for barns medvirkning
I arbeid med barns medvirkning, bruker Redd Barna ulike metoder for at barna skal kunne bli kjent og bygge samhold og fellesskap, oppleve egenverdi og betydning i prosessen, kartlegge, utforske egen og andres virkelighet, dele erfaringer og kunnskap, komme på og dele ideer, og utvikle ideer sammen, sammenfatte, systematisere, analysere, realitetsbehandle og prioritere, planlegge, evaluere, komme med tilbakemeldinger, og ha det gøy underveis!
Metodene er et middel og ikke et mål i seg selv. De lar barna jobbe konkret med noe som kan oppleves abstrakt. De gir barna knagger å tenke ut ifra, uten å gi svar eller legge føringer. Ulike metoder gir ulike barn mulighet til å medvirke ut ifra sine forutsetninger og på sine premisser. Metodene veksler imellom å la barna jobbe individuelt, i par, i gruppe og i plenum. Nok tid og fleksibilitet er viktig. La barna selv påvirke metoden og gjennomføringen – det avgjørende er hva som funker best for dem!
Body Map
Et kroppskart kan brukes for å beskrive hvordan et menneske er og har det, for eksempel hvordan det er å være et barn som har flyktet til Norge. Det kan også brukes for å beskrive hvordan et menneske bør være, for eksempel den perfekte lærer
Framgangsmåte:
Barna lager et felles omriss av en kropp på et stort ark. Ett av barna legger seg ned på en stor papirrull og de andre barna tegner rundt kroppen hans eller hennes. Men de kan også velge å bare tegne et hvilket som helst omriss av en kropp på et ark.
På de ulike delene av kroppen; hode, øyne, ører, munn, skuldre, hender, føtter, mage, og hjerte, fyller de inn beskrivelse av hvordan denne personen er og har det, eller hvordan denne personen bør være.
Legg opp til felles diskusjon underveis. Denne metoden kan også gjennomføres som gruppearbeid hvor barna deles inn i grupper på 4-6 barn og møtes etterpå for å presentere for hverandre og utveksle erfaringer, refleksjoner og perspektiver på tvers av gruppene.
Eksempler:
- Hode = Hva vet denne personen? Hva tenker denne personen på? Er det noe som bekymrer denne personen?
- Ører = Hva hører denne personen? Hvordan kan denne personen vise at han eller hun lytter?
- Øyne = Hva ser denne personen? Hvordan ser denne personen på andre – eksempelvis barn?
- Munn = Hvordan snakker denne personen? Hvilke ord bruker han eller hun? Er det noe denne personen ikke sier? Er det noe han eller hun burde si men er taus om?
- Skuldre = Er det noe denne personen bærer på, av ansvar, plikter, osv.? Er det tungt eller lett å bære på?
- Mage = Er det noe denne personen kjenner i magen? Sommerfugler i magen? Noe som kan gi vondt i magen?
- Hjerte = Hva kjenner denne personen i hjertet? Hva er det aller viktigste for denne personen innenfor det gitte temaet?
- Armene/ hendene = Hva gjør denne personen? Hva gjør hen ikke?
- Beina/ føttene = Hva gjør denne personen med beina eller føttene? Hvor beveger hen seg? Hvor beveger hen seg ikke?
Mål:
Deltakerne utforsker og reflekterer i fellesskap over hvordan det er å være en gitt person. Hvordan oppleves det? Hva gjør det med en? Eller de reflekterer over hvordan en person bør være. Dette kan gi viktig informasjon både om hvordan barna opplever sin virkelighet, eller hvilke innspill de har til hvordan noe bør være.
Utstyr:
Et stort ark og noen tusjer
Kart over vår virkelighet
Barna lager et kart over sitt nærmiljø eller et annet geografisk område hvor de ønsker å utforske og kartlegge erfaringer. Barna får dele egne erfaringer og opplevelser knyttet til området, og de kommer i fellesskap fram til hva de opplever som utfordringer, muligheter og lignende.
Framgangsmåte:
Kartet kan tegnes av deltakerne selv, eller det kan være tegnet på forhånd. Fordelen med at barna tegner det selv, er at de selv får definere hvordan de opplever at nærmiljøet deres ser ut og hva som er viktig for dem der. Kartet kan være over en skole, en by, en kommune, en ungdomsklubb, eller lignende.
Etter at de har laget kartet, fester barna klistremerker med emojis som symboliserer hvordan de opplever de ulike stedene hvor de er, eller som på ulike måter påvirker dem. Dette kan være emojis som smiler, er lei seg, er redde, er sinte etc. Hva er barna mest fornøyd med og ønsker å bevare? Hva mener de bør forandres på og hvorfor?
Legg opp til felles diskusjon underveis. Husk å dokumentere hva som er grunnen til at barna har valgt plasseringen av de ulike emojiene på kartet!
Mål:
Barna får dele egne erfaringer og opplevelser knyttet til et geografisk område, og lytte til andres erfaringer og opplevelser, og de kommer i fellesskap fram til hvordan de vil beskrive dette området og hva de opplever som utfordringer, muligheter og lignende.
Utstyr:
Store ark, tusjer og klistremerker med emojis
Luftballong
Ved hjelp av en tegning av en luftballong, som barna har laget selv eller som er laget på forhånd, identifiserer barna hvem som må være med og bidra, hva som må være på plass, hva som kan være hindringer og utfordringer, og hva som kan være muligheter, for å oppnå et mål de har satt seg.
Framgangsmåte
Del inn i grupper på fire til seks deltakere. På hver gruppe skal deltakerne tegne en stor luftballong på en plakat eller et stort papir. Luftballongen skal være så stor at man kan skrive på den, og deltakerne skal tegne ballong, kurv og rep som binder den fast til bakken. Fortell gruppa at denne luftballongen skal reise til et mål de har satt seg. De skal identifisere ulike faktorer knyttet til luftballongens ferd mot dette målet:
- Hvem må være om bord?
På kurven eller på mennesker oppi kurven skriver gruppa navn på de ulike aktørene (mennesker, organisasjoner, instanser osv.) som må være med og bidra eller gi ulike former for støtte for at de skal oppnå målet (dem selv for eksempel!). - Hva må være på plass for at ballongen skal kunne fly?
På selve ballongen skriver gruppa ulike forutsetninger, ting som må være på plass eller skal til for at man skal kunne komme til målet. Dette er varmlufta som får luftballongen til å fly! - Hva holder ballongen tilbake?
Ved siden av repene som binder fast ballongen til jorda, skriver gruppa ting som kan hindre en i å komme seg av gårde til målet. - Hva vil gi luftballongen oppdrift og løfte den høyt til værs?
Over og på sidene av ballongen kan gruppa tegne hvite godværsskyer hvor de skriver muligheter de ser, som vil kunne bidra til at de ikke bare oppnår målet, men at det vil bli en suksess. Dette er muligheter de bør dra nytte av! - Hvilke utfordringer vil de kunne møte på ferden?
På hver side av ballongen kan gruppa tegne sorte tordenskyer, hvor de skriver utfordringer som de vil kunne møte på underveis, så snart de har «tatt av».
Mål:
Dette er en strukturert måte å samle informasjon på, med tanke på videre planlegging. Bildet av en luftballong er lett for barn å forstå, og er et interessant visuelt verktøy som oppfordrer til diskusjon, og hjelper til med å identifisere faktorer og problemstillinger som må diskuteres og avklares. Metoden gir muligheter for å sammenligne på tvers av ulike grupper.
Utstyr:
En plakat eller et stort ark til hver gruppe. Dersom deltakerne ikke skal tegne luftballongen selv, må dette være gjort på forhånd. Man kan også bruke mindre ark og kopiere opp. Tusjer i ulike farger.
Humørbarometer
Humørbarometer er en øvelse som handler om å ta tempen på stemningen i en gruppe. Det kan gjøres både før, underveis eller etter en samling, en aktivitet eller lignende.
Framgangmåte:
Et humørbarometer kan gjøres på mange ulike måter. Barna kan feste klistremerker eller sette streker på en plakat med et tegnet barometer hvor linjen beveger seg fra veldig negativt til veldig positivt. De kan flytte en pil på et barometer til et symbol som representerer det humøret som stemmer for dem selv. De kan flytte seg fysisk i rommet til et bestemt sted som viser hvilket humør de er i, eller de kan bevege kroppen sin for å gi uttrykk for hvilket humør de er i.
Et humørbarometer sier ikke i seg selv hva som kan være årsaken til at barna er i et bestemt humør. Det må eventuelt utforskes nærmere i forlengelsen av øvelsen.
Mål:
Å gi barna mulighet til å dele hvordan de har det og opplever det de er med på, på en umiddelbar måte. Få oversikt over stemningen i gruppa underveis og med jevne mellomrom.
Utstyr:
Ingenting, eventuelt en plakat med barometer, klistremerker eller penner/tusjer, alt ettersom hvilken metode man velger.
Jeg-blomst
Jeg-blomst er en fin måte for barna å presentere seg for hverandre på, bli kjent, og å snakke om hvordan vi alle har ulike sider ved oss, og at vi alle spiller en verdifull rolle i fellesskapet.
Framgangmåte:
Alle deltakerne får tildelt hvert sitt ark som de skal tegne en blomst på, med x antall kronblader (for eksempel fem). Deretter forteller tilrettelegger at de nå skal fylle ut alle kronbladene i blomsten med ulike roller de har i livet sitt, eller ulike ting som beskriver dem som menneske. Dette kan barna velge helt selv, eller det kan være mer spesifikt som «ett menneske som betyr ekstra mye for deg» og «noe du drømmer om å gjøre» etc.
Jeg-blomsten kan ta form av en jeg-stjerne dersom stjerne funker bedre for deltakerne enn blomst. Til slutt kan man velge å presentere alle de ulike jeg-blomstene for hverandre, eller man kan la være. Man kan også henge alle blomstene opp på veggen som en hage – som da utgjør det fantastiske fellesskapet som er gruppa som skal jobbe sammen!
Mål:
Mennesker har en tendens til å trekke fram enkeltroller og -egenskaper ved andre mennesker og gjøre det til den hele og fulle sannhet om det andre mennesket. Jeg-blomst hjelper deltakerne til å være bevisste på både seg selv og hverandre som hele mennesker, som innehar et sett av ulike roller og egenskaper, hvorav noe er felles og annet er forskjellig.
Utstyr:
Ark og penner til alle deltakerne, eventuelt også jeg-blomster eller stjerner som tilrettelegger har laget på forhånd.
Hvordan jobber Redd Barna med barns medvirkning?
Barns medvirkning er både et mål og et arbeidsprinsipp for Redd Barna. Vi jobber for at barn skal få oppfylt sin rett til medvirkning i alle saker som angår dem i samfunnet – inkludert i vår egen organisasjon.
I Redd Barna jobber vi både med å legge til rette for at barn og unge skal kunne påvirke våre egne beslutninger og vårt eget arbeid, og vi driver påvirkningsarbeid for at barns medvirkning og innflytelse skal styrkes i samfunnet, både i Norge og internasjonalt.
Slik jobber vi:
Redd Barna jobber for at alle barn får oppfylt sin rett til informasjon, til å ytre seg fritt, til å organisere seg, og til å påvirke i saker som angår dem. Vi legger press på politikerne slik at de både lytter til barn selv og lager lover og iverksetter politikk som styrker barns rett til å bli hørt.
I vårt påvirkningsarbeid har vi et særlig fokus på at retten til å bli hørt skal oppfylles for alle barn, uavhengig av hvem de er, og at barn som medvirker skal oppleve å bli tatt på alvor og ha reell innflytelse.
Barn og unges egne medvirkningsorgan og demokratiske organisasjoner ledet av barn og unge selv, er blant Redd Barnas viktigste samarbeidspartnere i kampen for å styrke alle barn og unges rett til medvirkning og innflytelse. Blant de vi samarbeider med, er:
Press – Redd Barna Ungdom
Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner
Norges Handikapforbunds Ungdom
Unge funksjonshemmede
Ungdom og Fritid
Landsforeningen for barnevernsbarn
Skeiv Ungdom
Sentralt Ungdomsråd i Oslo
Redd Barna bygger alt vårt påvirkningsarbeid på kunnskap. For å styrke barns rett til medvirkning og innflytelse, trenger vi kunnskap om hvordan ulike barn og unge opplever å medvirke og bli hørt i dag, hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Vi trenger også kunnskap om tilnærminger og metoder som bidrar til reell og meningsfull medvirkning for barn og unge.
Redd Barna deltar i ulike nettverk for utvikling og deling av kunnskap på medvirkningsfeltet, og samarbeider med forskningsmiljøer som:
- Involvert (innhenter kunnskap om ulike forståelser av barn og unges medvirkning innenfor barnevern, familievern og psykiske helsetjenester for barn og unge)
- DEMOCIT (bruker ny forskning om ungdoms demokratiforståelse, demokratiske holdning og samfunnsdeltakelse til å utvikle lærerutdanningen)
- Et sted å være ung (skaper nye metoder og rammeverk for innovativ medvirkning og medforskning med ungdom selv, for å bidra til økt kvalitet i kommunenes tjenestetilbud for denne gruppen)
Redd Barna gjennomfører ulike prosjekter, alene og i samarbeid med andre, for å fremskaffe ny kunnskap om barn og unges medvirkning, utvikle og utforske metoder og teste ut og dokumentere modeller som bidrar til god medvirkning. Nedenfor kan du lese mer om noen av våre prosjekter.
Noen av prosjektene vi jobber med:
Barnas Valg
Barnas Valg er ett av Norges største demokratiprosjekter for barn og unge. Med filmer. valgomat og aktiviteter blir barna kjent med det demokratiet og partiene, og til slutt får de avgi sin stemme.
helt ærlig
Et prosjekt for 9. trinn i levekårsutsatte områder som skaper møteplasser for ungdom og lokalpolitikere og gir lærere et verktøy de kan bruke i det tverrgående temaet demokrati og medborgerskap. Elevene jobber med reelle, politiske saker i en periode på ti uker på skolen.
«Vi har også en stemme»
Rettighetsverksted ble gjennomført fire steder i landet, hvor ungdommer med utviklingshemming lærte om sine rettigheter og delte egne erfaringer og meninger. Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med Stiftelsen SOR i 2023.
oppdrag 7
Et medvirkningsverksted i 5 ulike kommuner, hvor ungdom med funksjonsnedsettelser og ungdom fra ungdomsråd møtes for å utveksle erfaringer, lære av hverandres virkelighet og diskutere løsninger for å styrke inkluderingen av alle barn og unge – uavhengig av funksjonsevne – på arenaer som er viktige i unges liv. Prosjektet startes opp i 2023.
barns rett til å bli hørt i barnevernet
At barn blir lyttet til i barnevernet, er viktig – ikke bare fordi det er en rettighet barn har, men også fordi barnas perspektiv og meninger trengs for å ta gode beslutninger. Redd Barna har gjennomført flere prosjekter med fokus på barns medvirkning i barnevernet.
Elevmedvirkning
Redd Barna gjennomfører flere prosjekter med mål om å styrke elevers rett til medvirkning i skolen. Vi lager blant annet verktøy og materiell rettet både mot lærere og elever.
«vi må være trygge for å fortelle»
I dette prosjektet har vi kartlagt hvordan barn som søker asyl i Norge kan bli hørt på en slik måte at de opplever trygghet og mindre stress i asylprosessen, både for å ivareta barnets rettssikkerhet og for å kunne foreta effektive og gode vurderinger i søknaden om beskyttelse.
Barne- og ungdomsråd i koronaens tid
Prosjektet undersøkte hvordan medlemmer av barne- og ungdomsråd erfarte den første tiden med korona, hva de mente fungerte bra og hva de mente må bli bedre for at ungdomsrådene skal kunne ivareta sin viktige oppgave – også under en pandemi.
PÅ LIKE VILKÅR
Ungdomsforum hvor lokal ungdom fra 13 til 19 år i levekårsutsatte områder selv bestemmer temaer og aktiviteter. Grunntanken er at deltakerne får styrket mulighet til å påvirke eget liv, nærmiljø og samfunn som helhet, og at de kan skape åpne møteplasser, temakvelder, kampanjer og lokal frivillighet for andre ungdom i deres område.
Les mer om barns rettigheter:
Få nyheter og tips rett i innboksen din!
Her får du viktige oppdateringer om barns rettigheter, tips, historier og underskriftskampanjer.