HVA ER HUNGERSNØD?

Hungersnød er den alvorligste fasen av FNs system for å overvåke matusikkerhet. Den ble opprettet i 2004 og har blitt den globale standarden for klassifisering av akutt matusikkerhet. Systemet Integrated Food Security Phase Classification (IPC) bruker et sett med standardiserte verktøy for å gi en «felles valuta» for å klassifisere alvorlighetsgraden av matusikkerhet, med fokus på intensitet i stedet for størrelse. Det starter ved IPC fase 1, med hungersnød som IPC fase 5.

En hungersnødsklassifisering tildeles når minst 20 prosent av husstandene som står overfor en ekstrem mangel på mat, minst 30 prosent av barna lider av akutt underernæring, og to av hver 10.000 dør hver dag av direkte sult eller konsekvenser av underernæring og sykdom.

Hovedmålet med IPC-systemet er å frembringe informasjonen som beslutningstakere trenger for å utløse handling for å forhindre at sultkriser forverres ytterligere, og for å redde liv. Den gir dem en evidens- og konsensusbasert analyse av matusikkerhet og akutt underernæring. Systemet gir nødvendig informasjon til nødhjelpsarbeid, og til å utforme politikk og planlegge arbeid på mellomlang og lang sikt.

Avgjørelsen tas vanligvis i fellesskap av flere parter, først og fremst regjeringen i det berørte landet og forskjellige FN-organer. Erklæringen gjøres normalt på grunnlag av en hungersnødklassifisering gjennom IPC-systemet, og en analyse av «Famine Early Warning Systems Network» (FEWSNET).

FEWSNET ble opprettet av den amerikanske regjeringen i 1985 for å samle inn og analysere data fra forskjellige kilder etter ødeleggende hungersnød i Øst- og Vest-Afrika, inkludert dødsfallene til rundt en million mennesker i Etiopia i 1984.

Beslutningen om å erklære hungersnød er høyst politisk, og det er mange tilfeller av at terskelen for å kalle en situasjon hungersnød nås uten en formell erklæring.

Nei. Erklæringen om hungersnød har ingen bindende forpliktelser for FN eller medlemslandene, men tjener til å fokusere global oppmerksomhet på problemet.

Hungersnød ble erklært i deler av Sør-Sudan i februar 2017 hvor nesten 80 000 mennesker møtte hungersnød (IPC fase 5) i deler av Unity State nord i landet. Ytterligere én million mennesker ble klassifisert som i nødsituasjoner eller IPC4. Dette fulgte etter tre år med borgerkrig som hadde ødelagt levebrød, kombinert med en skrantende økonomi og høye matvarepriser.

En hungersnød ble erklært i deler av Sør-Somalia i 2011 da 490 000 mennesker opplevde katastrofale nivåer av akutt matusikkerhet eller IPC5 på grunn av konflikt, tørke og høye matvarepriser. Omtrent 260 000 mennesker døde, over halvparten av dem var barn under fem år. Da en ny tørke lammet Somalia i 2017, bidro rask handling til å avverge hungersnød.

Det er fire nøkkelområder som er avgjørende for å avverge hungersnød: 1) tidlig varsling og handling, 2) en internasjonal koordinert respons, 3) full og uhindret humanitær tilgang, 4) opphør av konflikter.

Disse faktorene er nødvendige for å sikre at mat, landbruksinnsats, husdyrstøtte, vann, sanitær og hygiene, helse og ernæring når de mest sårbare samfunnene. Full og uhindret humanitær tilgang er spesielt viktig for å etablere operasjoner, samt flytte varer og personell dit det trengs. Dette er spesielt tilfelle i konfliktsoner der sikker tilgang er kritisk.

Selv om det er viktig å reagere på kort sikt for å redde liv, må det langsiktige fokuset være på de underliggende driverne av sult, underernæring og matusikkerhet, inkludert konflikt og klimaendringer. Dette inkluderer å bygge motstandskraften til familiers levebrød, markeder og matsystemer mens regjeringer må implementere langsiktige ernæringsplaner.

Barn som er underernærte på grunn av sult er mye mer utsatt for sykdom og sykdommer som dysenteri, diaré, kolera, malaria og lungebetennelse. Uten nok næringsrik mat å spise, eller evne til å absorbere de riktige næringsstoffene på grunn av sykdom, har barn under fem år høy risiko for akutt underernæring som kan føre til døden. Hvis et barn overlever, kan underernæring forårsake såkalt «stunting» og hemme mental og fysisk utvikling på lengre sikt.

Hungersnød gjør også at det er mye mer sannsynlig at familier går til drastiske tiltak for å overleve, som å gifte bort yngre barn for mat eller penger, eller ta barn permanent ut av skolen for å jobbe.

Hungersnød har både menneskelige og politiske konnotasjoner. For mennesker ødelegger det levebrødet deres, noe som resulterer i livstruende mangel på mat, økt alvorlig underernæring, sykdomsutbrudd og i ytterste konsekvens dødsfall. For humanitære organisasjoner er hungersnød et resultat av svikt i forebygging og respons. For regjeringer kan det være politisk omstridt, da det kan peke på svikt i styring og manglende evne til å gi grunnleggende beskyttelse for mennesker.